Gå til innhold

Når blir gamingen en usunn avhengighet?🖥


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min mann gjennom 13 år har alltid vært glad i gaming. Flere ganger har jeg følt at han er mer glad i gaming enn i meg.  Han sier det ikke stemmer, men når jeg føler meg usikker er det vel en varselslampe. Han gamet endel på dag og kveld før, så fikk vi barn å han startet å game når jeg la meg. Legger jeg meg kl 00, sitter han oppe til 02-04. Nå har han hatt hjemmekontor i ett år. Hver gang jeg går inn på kontoret spiller han. Han jobber og spiller. Han får jobben gjort, men såklart gamer han om han om han kan. Jeg hater jo gaming, så jeg er usikker på om jeg er for streng, eller om det faktisk er litt mye. Jeg føler det er turn off. Å sitte å se han leke krig med nettvennene sine, skyte og være en engasjert soldat fra gamingstolen er så usexy som det kan få blitt. Greit. Han gamer aldri når ungene er våkne, men jeg føler han venter på at jeg skal gå å legge meg. Jeg har knapt kommet meg opp av sofaen før jeg legger meg, da  sitter han klar i pcstolen med hodetelefoner å skriker inn i mikrofonen. Gubben er snart 40 år, det blir jo heller verre enn bedre med årene.  Det plager meg. Vi har snakket om dette 1000 ganger. Han skal game mindre men det skjer ikke.

 

Noen flere som lever slik?

Anonymkode: 81f45...4cd

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vil tippe han spiller 1t på mobilen hver dag, pluss 3T på pc daglig.

 

hi

Anonymkode: 81f45...4cd

Skrevet

Jeg tenker det er for mye når det går utover de man bor sammen med og forholdet og egen yteevne. I tillegg om man greier å la være å spille en lengre periode eller ikke.

Når han sitter og spiller til kl 02-04 hver natt så antar jeg at han ikke bidrar med ungene på morgenen? Vil også anta at det går utover hans humør og yteevne ellers mtp. hva han har ork til å gjøre med hus, barn og forhold?

Jeg vet om et forhold som synes å gå greit, der er det noenlunde likt, men han står opp om morgenen uansett og tar sin del av husarbeid, barn osv. Men jeg har sett at han får en uro på seg utover kvelden og helt tydelig har abstinenser og ønsker at besøk skal gå og kona skal legge seg. Der var han tidligere veldig spillavhengig, og har fått noe hjelp for det og redusert spilltiden. Likevel er det tydelig med denne uroen han forsøker å skjule, abstinensene han tydeligvis får når det går for mange timer uten å spille. Jeg kunne ikke levd i et slikt forhold. Men det er opp til det enkelte par hva begge kan ha det godt med.

Jeg tror jeg ville forsøkt å få mannen med i parterapi, Hi, for siden du har tatt opp dette "1000" ganger med ham, så er det tydelig et problem for deg, og likevel har han tydeligvis ikke noen vilje eller evne til å trappe ned spillingen. Da er han mest trolig for avhengig av spillingen, og da vil han trolig trenge hjelp for å kutte ned eller slutte. I det minste en kraftig oppvåkning mtp. at han kan være i ferd med å ødelegge forholdet og kan miste familien. Noen tar da et valg om å kutte/slutte og heller velge familien - andre hverken greier eller kan det.

Anonymkode: a87f5...684

Skrevet

Jeg ser ikke problemet. Hvis han spiller etter du har lagt deg, spiller ikke foran barna eller når de er våken så hvorfor gjør det deg noe? Er det fordi han da ikke har ork til å bidra i hjemmet siden han er våken til langt på natt? Eller bidrar han like mye som deg?

 

Anonymkode: 170f8...2fe

Skrevet

Han er ikke avhengig slik du beskriver det, men har en hobby han liker svært godt og som du ikke liker og aksepterer. Du må velge selv om du kan leve med hans hobby eller ei, men du kan ikke kreve at han skal slutte med noe som for ham er så viktig. 

Anonymkode: b1142...17e

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Han er ikke avhengig slik du beskriver det, men har en hobby han liker svært godt og som du ikke liker og aksepterer. Du må velge selv om du kan leve med hans hobby eller ei, men du kan ikke kreve at han skal slutte med noe som for ham er så viktig. 

Anonymkode: b1142...17e

Enig i denne. Jeg bruker lett timevis på mine hobbyer, men så snakker vi sammen og deler på arbeidsoppgaver, og planlegger dagene våre sammen.

Jeg er overbevist om at du ikke hadde skrevet dette innlegget om hobbyen hans var mekking på bil, trening, fisking eller hva som helst annet enn gaming.

(Regner forøvrig med at det nå kommer en avhandling om hvor lite han bidrar hjemme og at gamingen ødelegger hele familien.)

Skrevet

Det er usunt om han ikke fungerer i hverdagen. Du sier han får jobben gjort, spiller ikke mens barna er våkne (legger i det at han deltar på normalt vis i deres våkentid), deltar med alt det praktiske som skal gjøres av husarbeid og ellers forefallende.

Om han bare bruker all sin fritid på dette er det innafor. Bruker han av familietiden er det et problem.

Skrevet

Som all annen usunn avhengighet, i det øyeblikket det overtar livet ditt i den grad at du ikke fungerer i normale settinger du vanligvis fungerer i. 
 

Jeg ser ikke helt problemet her, han drar sin del av lasset og venter med å spille til du og barna har lagt seg. 
 

Av og til lurer jeg på om jeg er fra en annen planet enn andre rundt meg. Du er ikke den første jeg har hørt som sier dette. Min teori er enkel, ingen eier hverandre. Han eier ikke deg, du eier ikke han. Det er ikke hans jobb å gjøre deg lykkelig og visa versa. Ansvaret med barn og hus må man ta som en naturlig konsekvens av et valg man har tatt. Høres ut som han gjør det. 

Anonymkode: a1b1e...cdb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...