Spiseforstyrrelser igjen.

[Anonym bruker]

Nå tror jeg at jeg har overført dem på barnet mitt. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser (bulimi) siden jeg var 11-12 år gammel. Har betraktet meg selv som en mislykket anorektiker. De siste 20-22 årene har jeg alternert mellom «full kontroll og kjempesunt» og «alt er lov fordi jeg er ikke spiseforstyrret».
Jeg er nå inne i en periode med fasting, urtete, grønnkål, sitroner og cottage cheese og alt det der. Alt skal være kjempesunt! Alt som serveres i huset akkurat nå er vegansk, fettfritt, lavkarbo, høy-protein, økologisk og KJEMPESUNT. Da jeg fikk vite at jeg skulle bli «guttemamma» ble jeg lettet. Jeg tenkte at siden jeg skulle få en gutt, ville jeg ikke overføre mine egne spiseforstyrrelser på ham. Nå i kveld kom gutten min på sju år til meg og sa: «Er det meg, eller er jeg litt tjukk?».

Jeg svarte, sol på autopilot: «Hvis du synes det, kan jeg passe på at vi spiser litt ekstra sunt fremover».  Jeg aner ikke hvordan jeg skal rette opp dette. Hva gjør jeg nå? Hva skal jeg si? 
Jeg vet at jeg er en bra mamma på alle andre områder enn dette. Jeg tror at det er slik rusmisbrukere må føle seg. Gode råd mottas med takk.

Anonymkode: be238...000

[Anonym bruker]

Søk hjelp for deg selv.

Anonymkode: 0764c...e45

[Anonym bruker]

Jeg har gått i terapi og har på en måte blitt regner som frisk siden jeg ikke kaster opp det jeg spiser. Jeg kan ikke akkurat ringe legevakten om dette. Jeg trenger råd NÅ, og jeg skammer meg for mye til å ringe en venninne eller ringe moren min. Jeg er en samlet, ressurssterk dame med høy utdanning som ANDRE ringer til når de har utfordringer med sine barn 😢

Anonymkode: be238...000

[Anonym bruker]

Stakkars deg, så slitsomt. Og stakkars gutten din. Jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, der høres jo ut som problemet har vedvart lenge, og det finnes nok ingen quick fix. Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelser, men jeg har hatt andre ting, ganske alvorlige, og jeg har det stabilt bedre nå. Jeg vil tro at det som kanskje kan hjelpe deg nå (som du tross alt er kommet ganske langt) er å få hjelp av en terapeut som ikke fokuserer så mye på mat, men mer på underliggende årsaker og hvordan du har det inni deg. I ditt sted tror jeg at jeg ville prøvd å finne en dyktig psykolog for langtidsterapi (psykodynamisk eller kroppsorientert). Det kan være litt plunder og krever litt å finne den rette psykologen, men hvis det klaffer er det virkelig verdt det. Jeg har et helt annet liv enn jeg ville hatt uten langtidsterapi.

Anonymkode: 36fc1...ef6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er nå inne i en periode med fasting, urtete, grønnkål, sitroner og cottage cheese og alt det der. Alt skal være kjempesunt! Alt som serveres i huset akkurat nå er vegansk, fettfritt, lavkarbo, høy-protein, økologisk og KJEMPESUNT.

Jeg svarte, sol på autopilot: «Hvis du synes det, kan jeg passe på at vi spiser litt ekstra sunt fremover».  Jeg aner ikke hvordan jeg skal rette opp dette. Hva gjør jeg nå? Hva skal jeg si? 
Jeg vet at jeg er en bra mamma på alle andre områder enn dette. Jeg tror at det er slik rusmisbrukere må føle seg. Gode råd mottas med takk.

Anonymkode: be238...000

For meg høres det ut som om du nå har en form for ortoreksi? Det du nevner om kostholdet er jo et sammensurium som virker om en desperasjon.

Fettfri og høyprotein og lavkarbo og vegansk og fasting... du kan ikke holde på slik, det er nærmest manisk.

Ingen skal gå på høyprotein, det kan bli for tøft for nyrene. Spiser du for mye proteiner er det bedre du innfører noe karbohydrater istedenfor.

Og barn - barn i vekst SKAL!!! ha nok fett!!! De trenger det for bl.a. utviklingen av nervesystemet.

Du lurer deg selv, tror jeg, fordi du velger "sunne" matvarer. Men så greier du å gjøre det usunt for din egen psyke uansett.

Så vær så snill - søk hjelp, enten det er hos en ernæringsfysiolog eller psykolog. Helst begge deler

 

Og gutten din, han ville jeg snakket med. Vel og merke hvis du greier å holde en lett og saklig tone med ham. Ville sagt i morgen at du har tenkt på det han spurte om i går (i dag), at du hadde tankene dine et helt annet sted og var ukonsentrert og derfor ikke svarte ham ordentlig. Jeg antar at du ikke synes han er for tykk? I så fall ville jeg ha sagt akkurat det, at du ikke synes det. Hvis det er slik at han har blitt litt større enn han burde være (reelt sett, ikke ut fra et spiseproblematikk-syn), da ville jeg snakket litt rundt det at barn kan vokse litt i ulikt tempo, og at barn noen ganger kan vokse litt i bredden før de vokser mer i høyden, og at hvis man spiser nok og sunn mat så vil dette regulere seg selv når han vokser. Ville også forklart ham at kommentaren din var veldig uklar, for dere spiser jo sunt allerede, så det riktige svaret var egentlig at dere allerede spiser sunt nok.

Men du bør gjerne få litt hjelp fra ernæringsfysiolog, ikke bare for din egen del, men også for at du skal passe på at du ikke gir gutten din "sunn" mat som ikke er bra for ham. Hvis barn f.eks. får for lite fett, da vil de ofte (ubevisst) forsøke å kompensere for dette med å spise mer mat, og/eller de kan bli mer sugne på sukker og søtsaker.

Men du - du har gjort en kjempejobb med spiseforstyrrelsen din. Nå har du riktignok gått litt for langt i en retning, men jeg tror ikke det er så store endringer av vaner og tanker/følelser som skal til før du er på rett vei igjen. Viljen din er det jo ikke noen tvil om, og du har innsikt og vilje til å gjøre det rette, også for deg selv. Men nå må du søke hjelp for din egen del slik at du kan fortsette å være en god mamma også når det kommer til kostholdet og guttens kroppssyn/-bevissthet. Barn i dag utsettes for så mye press utenfra, at det er viktig at du greier å formidle et sunt kroppsbilde hjemme og et sunt forhold til mat

Anonymkode: 46d74...79d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nå tror jeg at jeg har overført dem på barnet mitt. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser (bulimi) siden jeg var 11-12 år gammel. Har betraktet meg selv som en mislykket anorektiker. De siste 20-22 årene har jeg alternert mellom «full kontroll og kjempesunt» og «alt er lov fordi jeg er ikke spiseforstyrret».
Jeg er nå inne i en periode med fasting, urtete, grønnkål, sitroner og cottage cheese og alt det der. Alt skal være kjempesunt! Alt som serveres i huset akkurat nå er vegansk, fettfritt, lavkarbo, høy-protein, økologisk og KJEMPESUNT. Da jeg fikk vite at jeg skulle bli «guttemamma» ble jeg lettet. Jeg tenkte at siden jeg skulle få en gutt, ville jeg ikke overføre mine egne spiseforstyrrelser på ham. Nå i kveld kom gutten min på sju år til meg og sa: «Er det meg, eller er jeg litt tjukk?».

Jeg svarte, sol på autopilot: «Hvis du synes det, kan jeg passe på at vi spiser litt ekstra sunt fremover».  Jeg aner ikke hvordan jeg skal rette opp dette. Hva gjør jeg nå? Hva skal jeg si? 
Jeg vet at jeg er en bra mamma på alle andre områder enn dette. Jeg tror at det er slik rusmisbrukere må føle seg. Gode råd mottas med takk.

Anonymkode: be238...000

Ka faen!! Håper dere får  hjelp 

Anonymkode: 66441...85f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nå tror jeg at jeg har overført dem på barnet mitt. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser (bulimi) siden jeg var 11-12 år gammel. Har betraktet meg selv som en mislykket anorektiker. De siste 20-22 årene har jeg alternert mellom «full kontroll og kjempesunt» og «alt er lov fordi jeg er ikke spiseforstyrret».
Jeg er nå inne i en periode med fasting, urtete, grønnkål, sitroner og cottage cheese og alt det der. Alt skal være kjempesunt! Alt som serveres i huset akkurat nå er vegansk, fettfritt, lavkarbo, høy-protein, økologisk og KJEMPESUNT. Da jeg fikk vite at jeg skulle bli «guttemamma» ble jeg lettet. Jeg tenkte at siden jeg skulle få en gutt, ville jeg ikke overføre mine egne spiseforstyrrelser på ham. Nå i kveld kom gutten min på sju år til meg og sa: «Er det meg, eller er jeg litt tjukk?».

Jeg svarte, sol på autopilot: «Hvis du synes det, kan jeg passe på at vi spiser litt ekstra sunt fremover».  Jeg aner ikke hvordan jeg skal rette opp dette. Hva gjør jeg nå? Hva skal jeg si? 
Jeg vet at jeg er en bra mamma på alle andre områder enn dette. Jeg tror at det er slik rusmisbrukere må føle seg. Gode råd mottas med takk.

Anonymkode: be238...000

Ortoteksi. Søk hjelp. Vanlig at slikt overføres til barn, ikke rart da det sikkert tar største delen av tiden din det der.

Anonymkode: 1bea9...afd