Sjalu barn - tips?

[Anonym bruker]

Jeg har møtt en nydelig fyr etter fire år som singel. 
Barnet mitt er 7 år og har møtt kjæresten min et par ganger. Litt sånne tilfeldige møter - uanstrengt og fint, men så kom det. Barnet mitt er SÅ sjalu. Hun har tidligere vært sjalu - feks på venninner og da vi fikk hund. 
I går var kjæresten innom og jeg skulle hjelpe ham med noe og datteren min gikk helt i vranglås fordi hun ikke fikk være med. Han ble veldig ukomfortabel og jeg ble selvsagt litt fortvilet. I dag fortalte han at det virkelig plager ham å skape uro og at han ikke vet om han klarer dette. Jeg er lei meg og samtidig tenker jeg at han faktisk må oppføre seg voksent.

Tidligere har jeg tenkt at det var lurt å ikke møte noen før nå - nå angrer jeg. Datteren min er jo vant til å ha meg for seg selv. Uff - det er frustrerende! 

Noen som har tips - både mht barnet og kjæresten? 

Anonymkode: 7fb2a...b73

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er to ting som trengs i situasjonen, tid og respekt.

Datteren din vil selvfølgelig ikke synes det er greit å "over natten" plutselig skulle dele deg med en kjæreste, hun trenger tid til å venne seg til tanken.

Dere voksne må respektere henne og hennes følelser, men hun må faktisk respektere dere også. Hun kan ikke få viljen sin i dette, hun kan ikke detaljstyre mammaen sin sånn. Men du skal ikke overkjøre henne heller, du skal fortelle henne, hele tiden, at du er glad i henne og bryr deg om henne, men du er også en voksen person som trenger voksne mennesker i livet ditt. Hun må bare akseptere det, sakte men sikkert, men hun skal alle skritt på veien føle seg elsket og sett.

Så må dere bare gi det tid, kanskje trenger hun å rase litt, prøve grenser, teste deg og kjærligheten din til henne, teste kjæresten og hans intensjoner osv. Noen barn kan være ganske utholdende, men du skal være glad hun ikke bærer de vonde følelsene inni seg men pøser de ut i all sin stygghet

Hun er et barn, og kanskje et barn i en litt vanskelig alder, men bruk tiden, gå skrittene litt sakte, og ikke gi opp.

 

Anonymkode: 1f82c...6a1

[oslofrk]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det er to ting som trengs i situasjonen, tid og respekt.

Datteren din vil selvfølgelig ikke synes det er greit å "over natten" plutselig skulle dele deg med en kjæreste, hun trenger tid til å venne seg til tanken.

Dere voksne må respektere henne og hennes følelser, men hun må faktisk respektere dere også. Hun kan ikke få viljen sin i dette, hun kan ikke detaljstyre mammaen sin sånn. Men du skal ikke overkjøre henne heller, du skal fortelle henne, hele tiden, at du er glad i henne og bryr deg om henne, men du er også en voksen person som trenger voksne mennesker i livet ditt. Hun må bare akseptere det, sakte men sikkert, men hun skal alle skritt på veien føle seg elsket og sett.

Så må dere bare gi det tid, kanskje trenger hun å rase litt, prøve grenser, teste deg og kjærligheten din til henne, teste kjæresten og hans intensjoner osv. Noen barn kan være ganske utholdende, men du skal være glad hun ikke bærer de vonde følelsene inni seg men pøser de ut i all sin stygghet

Hun er et barn, og kanskje et barn i en litt vanskelig alder, men bruk tiden, gå skrittene litt sakte, og ikke gi opp.

 

Anonymkode: 1f82c...6a1

Tusen takk for nydelige og kloke ord!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

du er også en voksen person som trenger voksne mennesker i livet ditt

Godt sagt.

Anonymkode: 3bcf0...a90

[Anonym bruker]

20 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg har møtt en nydelig fyr etter fire år som singel. 
Barnet mitt er 7 år og har møtt kjæresten min et par ganger. Litt sånne tilfeldige møter - uanstrengt og fint, men så kom det. Barnet mitt er SÅ sjalu. Hun har tidligere vært sjalu - feks på venninner og da vi fikk hund. 
I går var kjæresten innom og jeg skulle hjelpe ham med noe og datteren min gikk helt i vranglås fordi hun ikke fikk være med. Han ble veldig ukomfortabel og jeg ble selvsagt litt fortvilet. I dag fortalte han at det virkelig plager ham å skape uro og at han ikke vet om han klarer dette. Jeg er lei meg og samtidig tenker jeg at han faktisk må oppføre seg voksent.

Tidligere har jeg tenkt at det var lurt å ikke møte noen før nå - nå angrer jeg. Datteren min er jo vant til å ha meg for seg selv. Uff - det er frustrerende! 

Noen som har tips - både mht barnet og kjæresten? 

Anonymkode: 7fb2a...b73

barnet ditt bør komme før en kjæreste

Anonymkode: d017a...117

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at du sier at han må oppføre seg voksent? Gjorde han noe da han var der som du reagerer på? Eller er det at han sier, jeg vet ikke om jeg klarer dette? Jeg synes en slik ting er realt å si med en gang jeg. Da vet du hvor han står og at han trolig ikke er den rette for deg og datteren din. 
Det krever ganske mye å gå inn i et forhold der det er barn. Ikke alle er skapt for dette. Det har ikke noe med å være voksen eller ikke. De kan si hva de vil her inne men når man går inn i et forhold med barn så tar man på seg et ansvar. Selvsagt ikke som forelder eller en oppdrager. Man tar på seg et ansvar med å se, være tilstede, forstå, trygge og være en voksenkontakt. Å gå inn i et forhold med såpass små barn er mer slit enn kos. 
Jeg har selv valgt å være særboer av den grunn. Jeg orker ikke tanken på å bo med andres barn og alt det medfører. Jeg liker å være med barn (som ikke er mine) men på mine premisser. Når jeg har overskudd. 

Anonymkode: 35d35...f0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

barnet ditt bør komme før en kjæreste

Anonymkode: d017a...117

Å ja så hvis barnet KREVER at mor ikke er med venner så skal hun kutte ut alle de også??  Ett barn på 7 år skal selvsagt ikkr få bestemme om mor skal ha kjæreste eller ikke! Her må mor sette ned foten!

Anonymkode: 53b38...fa1

[Anonym bruker]

On 3/12/2021 at 8:54 PM, Anonym bruker said:

Å ja så hvis barnet KREVER at mor ikke er med venner så skal hun kutte ut alle de også??  Ett barn på 7 år skal selvsagt ikkr få bestemme om mor skal ha kjæreste eller ikke! Her må mor sette ned foten!

Anonymkode: 53b38...fa1

barnet skal uansett komme først, FERDIG SNAKKET

Anonymkode: d017a...117

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

barnet skal uansett komme først, FERDIG SNAKKET

Anonymkode: d017a...117

Jeg tror du har misforstått noe vesentlig. At barnet alltid skal komme først, noe jeg tror de fleste er enige om, betyr ikke at barnet skal få bestemme alt. Da oppdrar man ikke lenger et barn, men et lite monster. En viktig jobb man gjør som foreldre, er å lære barnet om empati og at alle har følelser og man må respektere både dem og ta vare på seg selv. Så i dette tilfellet må barnet få anerkjent at hun er sjalu, men lære at å dele på mammas oppmerksomhet ikke er farlig. Hun er tross alt ikke verdens navle, selv om hun er den viktigste i morens liv.

Anonymkode: 1f454...84f