Dere som var unge mødre, hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Nå er jeg 40 år og eldste er 19 år. Mange mente mye om at jeg fikk barn så tidlig, og det har sikkert dere også merket. Å bli mamma før man har blitt 24-25 år i er Norge der gjennomsnittlig fødealder er godt over 30 år, gjør visst noe med meningene til en del. Så av nysgjerrighet, nå som det har gått litt tid, hvordan har det gått med dere andre som startet tidlig?

For min del er jeg fortsatt sammen med samme mann, vi giftet oss etter hvert. Jeg har fullført utdanningen og kom meg i jobb, og etter hvert bygget på med en mastergrad. Nå føler jeg egentlig ikke at livet mitt er så ulikt andre på min alder, med unntak av at mens de styrer med henting i bhg ol., driver vi på med øvelseskjøring og sånt, og er mer fleksible fordi vi ikke lenger trenger barnevakt. Men ellers er det mye likt. Hus, jobb, bil, mann, barn og hund - veldig A4 😅 Og jeg angrer ikke på at jeg fikk barn tidlig, jeg hadde nok valgt det samme igjen. Dere da?

Anonymkode: 3e738...040

[Anonym bruker]

Har tatt lang utdanning, har ny partner og ville aldri valgt det samme igjen. Har fått barn med ny partner også, så er på ingen måte ferdig med småbarn. 

Anonymkode: cc2ba...c91

[Anonym bruker]

Vil ikke anbefale noen å få barn som nittenåring selv. Men det gikk bra. Jeg ble fort alene. Var mange tunge dager men jeg fullførte bachelor og master. Fikk meg raskt jobb og har klart meg fint. Fikk ny mann da jeg var 29. Er nå gift og vi har ett barn felles (han har to fra før) vi er en skikkelig lappeteppefamilie. Vi har det bra sammen alle sammen. Mitt eldste barn ELSKET å få en så stor familie. Nå er de eldste voksne og er som en stor søskenflokk. Selvom de ikke er biologiske søsken egentlig. 

Anonymkode: 00fd2...ffb

[Anonym bruker]

Mannen var ung far, jeg ung stemor, må si det ikke er en gylden plan. Forholdet mellom min mann og eks var ikke holdbart. Barnet måtte vente mange år på søsken og føler seg utenfor uansett hvilken flokk hen er i. Moren har hatt flere havarerte forhold, ingen utdannelse. Barnet selv har ikke utdannelse, heller. Det er helt andre forhold å vokse opp i en etablert familie med voksne foreldre.

Anonymkode: 5e91e...0c8

[Anonym bruker]

Rakk akkurat fylle 22, så veldig ung var jeg ikke. Men ung nok til å være eneste i gjengen, både på min og mannens side. 
 

Går strålende. Fremdeles gift, store barn. Nå har vi holdt sammen godt over halve livet selv om vi ikke har passert 40 ennå. Vi er veldig trygge på hverandre og nyter litt å se de vennene som var så eplekjekke da vi satt der med barn og forpliktelser 😅 

Anonymkode: 415dc...68d

[Anonym bruker]

Jeg fikk første da jeg var 22 år. Og for meg som aldri skulle ha barn, og hadde planer om å studere i utlandet så ble jo livet veldig annerledes. Men jeg giftet meg med faren til barnet, vi fikk et barn til, så ble det skilsmisse og jeg har vel mer eller mindre vært 100% alene med barna de siste 13 årene. Jeg tok en bachelorgrad, eier hus.

Jeg er veldig delt på om jeg angrer meg for at det ble sånn. Den ene delen tenker jo på det flotte livet, jeg kunne fått uten barn, studert i utlandet og bare levd livet. Men så vet man jo ikke om det hadde blitt bra. Og jeg elsker barna mine overalt på denne jord. Selv om det selvfølgelig har vært utrolig tøft og være alene med de. 

Anonymkode: 6ad51...f03

[Anonym bruker]

Fikk barn som 16 åring. Så nå sitter jeg her fem år senere i en liten leilighet uten utdannelse og mann... 

Anonymkode: 15f76...a99

[Anonym bruker]

Fikk første da jeg var 20. Nå er hun 15 og jeg 35. Fortsatt sammen med samme mann og vi har fått to barn til. Føles godt å være ferdig med småbarnsperioden i ung alder. 

Anonymkode: 7f256...a4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Fikk barn som 16 åring. Så nå sitter jeg her fem år senere i en liten leilighet uten utdannelse og mann... 

Anonymkode: 15f76...a99

Men hvis du bare er 21 år, så har du jo mye tid på deg til å skaffe begge deler hvis du ønsker det. I det minste utdanning. 

HI

Anonymkode: 3e738...040

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Men hvis du bare er 21 år, så har du jo mye tid på deg til å skaffe begge deler hvis du ønsker det. I det minste utdanning. 

HI

Anonymkode: 3e738...040

Orker ikke. Er deprimert og sliter med alt. Har heller ikke bil eller lappen. Så tar på å være alenemor til to femåringer... 

Anonymkode: 15f76...a99

[Anonym bruker]

16 år og gravid. Er 49 år no og har alt på stell. Han er 33 år og jeg er bestemor og han har alt på stell.

Anonymkode: cba50...f65

[Anonym bruker]

Jeg er 40 og eldste barnet er 21. Hun har alltid synes jeg er en ung og kul mamma, og har hatt huset fullt av barn og ungdommer gjennom årene. Jeg har delt ut mange råd og jeg har vært ansett som bestevennen til datterens venner. Heldigvis er de alle nå voksne meg egne liv, så den epoken er over. Jeg er forøvrig alene med 3 barn nå og har vært det en god stund

Anonymkode: d9b53...51f

[Anonym bruker]

Var 20 med første, forholdet røk, men vi har klart å ha et godt samarbeid og vennskapelig forhold. Jeg he et godt og nært forhold til eks-svigers og de er besteforeldre til mine andre tre også. Eksen har også fått flere barn, alle går/har gått på samme skole og er ganske sammensveiset. 
 

jeg er veldig glad jeg fikk barn tidlig, jeg fikk siste som 28-åring. Er 35 nå, bor med far til de tre siste, eier hus, bil og har en spennende jobb med god lønn. Jeg holder på med master ved siden av, fordi jeg har lært at det å ta vare på egne interesser og økonomi er den beste måten å sikre seg og barna på om noe skulle skjedd slik en står alene igjen.. 

helsemessig er jeg veldig glad jeg tok det tidlig, for nå hadde jeg ikke maktet å starte på det kjøret med graviditeter, våkenetter og trassalder x4.... 🙈😂 

å de som slengte mest med leppa da jeg var ung mor, vandrer nå i zombieland å strever og kaver for å forene «sitt gamle liv» som «absolutt er forenelig med småbarnsliv» og alt de aldri skal slutte med fordi de har fått barn, med det nye der de egentlig ikke har kontroll på noe annet enn økonomien 😂😂

 

 

Anonymkode: 2ab88...96e

[Anonym bruker]

Jeg var 19 da jeg fikk første. Mannen var 25.

Vi er fortsatt sammen, har giftet oss og fått et barn til.

Begge har masterutdanning og gode jobber. Har hus, hytte, bil og båt, og har god nok økonomi til at vi ikke trenger å bekymre oss for penger.

Eldste går i tiende, og kommer til å gå ut med gode karakterer. Yngste går fortsatt på barneskolen, men gjør det så langt godt på skolen.

Begge ungene er aktive innen idrett, har mange venner og får bare skryt på alt av foreldresamtaler.

Alt har med andre ord gått over all(es) forventning 😄😅👍🏻
 

Men når det er sagt, vil jeg aldri anbefale andre å få barn så tidlig. Det er ikke nødvendigvis lett å skulle dele resten av livet sammen med den du ble forelsket i da du var 18, og jeg innser at jeg på mange måter har hatt flaks som fortsatt kan være sammen med barnas far. Vi har jobbet hardt for å ikke «vokse fra» hverandre, slik som tross alt de fleste som blir sammen i tenårene gjør.

Vi har også vært målrettet begge to med tanke på utdanning, selv om det betydde mange år med dårlig økonomi mens ungene var helt små.

 

Av de jeg kjenner/vet av som fikk barn i ca samme alder som meg (ca 15-20 stk), er faktisk vi det eneste paret som fortsatt er sammen.

Ca halvparten av dem har klart å skaffe seg utdannelse/god jobb og lever nå et «normalliv» selv om de ikke er sammen med barnets far, mens den andre halvparten aldri har kommet seg skikkelig på beina, og sliter med dårlig økonomi, dårlig samarbeid med far, ikke fast jobb, ikke egen bolig o.l.

 

 

Anonymkode: 03c2e...420

[Anonym bruker]

Det har gått greit. Fikk barn som 21-åring. Vi gikk tidlig fra hverandre. Vi kjøpte et billig hus som jeg har beholdt som idag har steget en del i verdi, så er godt sikret sånn sett. Har en god jobb som jeg kombinerer med bachelor. Det er travelt og jeg har ikke funnet ny mann, men hverdagen er stabil og vi er gode venner som samarbeider godt. Gleder meg til jeg er ferdig utdannet til våren, da venter en ny og bedre betalt stilling på meg og ikke så travle dager. Barnet er 8 nå.  
Jeg må si jeg savner en partner da. 

Anonymkode: 5f4ec...66e

[Anonym bruker]

Fikk barn da jeg var 19 å, pappaen var 20 år. Eldste er 11 år nå. 

Vi holder sammen enda, har giftet oss, fått et barn til, faste jobber, eier bolig, har alt vi trenger. Fått et barn til, og barna har det bra. Jeg har jobbet fulltid omtrent hele tiden, tatt to bachelorgrader og en mastergrad. Har gått bare fint med oss:) Jeg ville aldri valgt noe annerledes, men jeg vil likevel ikke anbefale andre å bli foreldre så tidlig. Da vi skulle ha barn nr.2 i midten av 20-årene var folk rundt oss (jordmor, helsesykepleier, osv) overrasket over at barna hadde samme far..! Men likevel har man jo ingen garantier for at et forhold varer om så man er under 20 eller over 40 når man får barn. 

Anonymkode: 42e34...ad8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Fikk barn da jeg var 19 å, pappaen var 20 år. Eldste er 11 år nå. 

Vi holder sammen enda, har giftet oss, fått et barn til, faste jobber, eier bolig, har alt vi trenger. Fått et barn til, og barna har det bra. Jeg har jobbet fulltid omtrent hele tiden, tatt to bachelorgrader og en mastergrad. Har gått bare fint med oss:) Jeg ville aldri valgt noe annerledes, men jeg vil likevel ikke anbefale andre å bli foreldre så tidlig. Da vi skulle ha barn nr.2 i midten av 20-årene var folk rundt oss (jordmor, helsesykepleier, osv) overrasket over at barna hadde samme far..! Men likevel har man jo ingen garantier for at et forhold varer om så man er under 20 eller over 40 når man får barn. 

Anonymkode: 42e34...ad8

Ja, det spørsmålet har jeg også fått ofte! Det er visst litt sjokkerende at alle barna har samme far.

Jeg ville nok heller ikke oppmuntret andre til å få barn tidlig, men ikke frarådet det heller hvis forholdene ligger til rette for det. 

Ser i tråden at det er veldig ulike erfaringer. 

HI

Anonymkode: 3e738...040

[Anonym bruker]

Jeg var 19 med første. Ville gjort det igjen, men å bli mamma igjen i voksen alder er noe helt, helt annet. Jeg har en annen trygghet og ro og er ikke like rotløs som jeg var da. Går likevel ikke an å angre føler jeg, samtidig som jeg har opplevd en del mindre enn mange av mine jevnaldrende, som reising i lengre perioder, folkehøgskoleskole etc.

Ellers er livet ganske som andres vil jeg tro. Har ny mann da, tre barn til, eier bolig, bil, har to utdannelser osv.

Anonymkode: 5cc39...ed1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var 19 med første. Ville gjort det igjen, men å bli mamma igjen i voksen alder er noe helt, helt annet. Jeg har en annen trygghet og ro og er ikke like rotløs som jeg var da. Går likevel ikke an å angre føler jeg, samtidig som jeg har opplevd en del mindre enn mange av mine jevnaldrende, som reising i lengre perioder, folkehøgskoleskole etc.

Ellers er livet ganske som andres vil jeg tro. Har ny mann da, tre barn til, eier bolig, bil, har to utdannelser osv.

Anonymkode: 5cc39...ed1

Vil forøvrig også legge til at å få barn med en mann som faktisk er interessert, er en relevant faktor. Kan hende ting hadde føltes litt annerledes hvis far til eldste hadde brydd seg om barnet også, men det har vært en evig kamp, også da vi var sammen. Eldste er nå 19 og har ingen kontakt med sin far.

Anonymkode: 5cc39...ed1

[Anonym bruker]

Fikk første da jeg var 20, de siste to da jeg var 35. Hadde mer energi da jeg var 20, men bedre økonomi som 35 åring. 

Anonymkode: 51181...442

[Anonym bruker]

Var 20 år da jeg fikk første. 1.5 år senere, flytter jeg og far fra hverandre. Jeg ble fort i ett forhold igjen, med en jeg hadde kjent i mange år. Vi har nå vært sammen i snart 16 år, er gift, fått ett barn til og ett fosterbarn.

Ikke høy utdannelse, men fagbrev. Jobb jeg elsker, hus, biler, båt, motorsykkel.

Eldstemann har det også gått bra med 🤩

Anonymkode: ee25a...ec4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Nå er jeg 40 år og eldste er 19 år. Mange mente mye om at jeg fikk barn så tidlig, og det har sikkert dere også merket. Å bli mamma før man har blitt 24-25 år i er Norge der gjennomsnittlig fødealder er godt over 30 år, gjør visst noe med meningene til en del. Så av nysgjerrighet, nå som det har gått litt tid, hvordan har det gått med dere andre som startet tidlig?

For min del er jeg fortsatt sammen med samme mann, vi giftet oss etter hvert. Jeg har fullført utdanningen og kom meg i jobb, og etter hvert bygget på med en mastergrad. Nå føler jeg egentlig ikke at livet mitt er så ulikt andre på min alder, med unntak av at mens de styrer med henting i bhg ol., driver vi på med øvelseskjøring og sånt, og er mer fleksible fordi vi ikke lenger trenger barnevakt. Men ellers er det mye likt. Hus, jobb, bil, mann, barn og hund - veldig A4 😅 Og jeg angrer ikke på at jeg fikk barn tidlig, jeg hadde nok valgt det samme igjen. Dere da?

Anonymkode: 3e738...040

Jeg er 41 og eldste 19. Synest det er fantastisk at vi fikk barn tidlig ville aldri vært foruten men kunne godt ventet 4 år . Vi er sammen har fått to barn til ,eier hus og biler.

Anonymkode: ebbcc...587

[Anonym bruker]

Fikk første da jeg var 18. Var aldri sammen med faren, så har vært alene hele tiden. 

Det har vært skikkelig tøft, og hadde en tid samarbeid med barnevernet.  

Jeg har i dag en grei jobb, men ingen utdannelse,  så jeg må bli her jeg er resten av arbeidsårene mine. 

Jeg har fått to barn til, men er ikke sammen med fedrene deres heller. Har riktig nok et godt samarbeid med faren til yngste.

Vil absolutt ikke anbefale å få barn så tidlig.  

Anonymkode: 4c5a5...5a9

[Anonym bruker]

Venninna mi var en rebell i ungdommen og svært glad i å feste. Det så lenge ut til at det kanskje ikke kom til å gå så godt med henne. Hun hadde problemer med å fullføre utdannelsen sin, og skaffe seg jobb. Eksperimenterte litt for mye med rusmidler. Så traff hun en snill mann. Han var på samme alder (20) og student. De bodde sammen i studenthyblene hans og levde svært sparsommelig. Klarte seg på ‘luft&kjærlighet’ og hun hadde ikke lengre like stort behov for festing. Vi mistet litt kontakten med henne. Klassiske eksempel på ei som valgte kjæresten fremfor alt annet. Tror også han ‘holdt henne litt i ørene’ Visste hun trengte litt strenge rammer. Noen mente han var litt kontrollerende, men jeg tenkte at det viktigste var at hun var lykkelig. Så ble hun gravid med ham og vi ble litt bekymret igjen siden hun var så ung og ikke hadde fullført videregående. I tillegg ble det slutt med barnefar like før fødselen, så hun ble alenemor de første 2 årene. 
 

I dag vet vi derimot at det hadde vi virkelig ikke behøvd Å være bekymret. 20 år senere er hun 3 barnsmor og godt gift. Utdannet med mastergrad en god jobb. Vil si hun er den av oss som har lyktes best i livet. Så for henne var barnet hun fikk som 19 åring det beste som kunne hendt henne❤️😊

Anonymkode: 54ef4...b0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Ja, det spørsmålet har jeg også fått ofte! Det er visst litt sjokkerende at alle barna har samme far.

Jeg ville nok heller ikke oppmuntret andre til å få barn tidlig, men ikke frarådet det heller hvis forholdene ligger til rette for det. 

Ser i tråden at det er veldig ulike erfaringer. 

HI

Anonymkode: 3e738...040

Jeg også. Det er liksom sjokkerende at man har holdt sammen. 
 

Opplevde stor forskjell i hvordan jeg ble møtt første gang vs andre, det er 5 år mellom barna her. Andre svangerskap og barsel innså jeg hvor mye man møter av fordommer som ung, ble møtt på en helt annen måte. Spesielt av andre mødre. Jordmor som fulgte meg opp med svangerskapskontroll var helt fantastisk begge gangene. Hun var bautaen min og den som tok meg på alvor. Helt ærlig er hun nok mye av årsaken til at svangerskapet ikke endte fatalt da jeg ble alvorlig syk. Fastlegen derimot.... 

Anonymkode: 415dc...68d