Liten motivasjon for øving

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 13 som har spilt et insrument i snart 8 år nå. Hun er flink, har øvd jevnt og trutt, og fått være med i talentprogrammer. Nå sliter hun. Det er over et år siden hun har kunnet holde konserter eller være med på samlinger. Selv om hun har sin spilletime en gang i uka med spillelæreren er det nå veldig tungt å motivere seg for øvingen. 

Nå er det snart ny opptaksprøve til talentprogrammet, hvis de kan gjennomføre det.  Hun ønsker jo å komme tilbake dit hun var før korona, men akkurat nå er det veldig tungt. På opptaksprøven må hun også fortelle om sin motivasjon. Noen tips til hva som er best å gjøre i denne situasjonen?

Anonymkode: 32f7c...cc5

[Anonym bruker]

Det første som slår meg er at hun kanskje kan få hjelp til motivasjonen hvis hun tenker som en idrettsutøver. På mange måter er jo musikere "idrettsutøvere" i sitt fag.

Ser du til idretten så er det utallige tilfeller hvor idrettsutøvere som (har fått skader som gjør at de ikke kan trene normalt, ikke kan trene spesifikt i sin idrett, og følgelig heller ikke kan konkurrere eller være med på samlinger) kommer sterkere tilbake enn før skaden eller sykdommen. Det er mange, mange slike tilfeller. Den store frykten der er alltid samme som din datter opplever nå, miste motivasjon, bli hengende etter andre, ikke bli like god som før osv.

Men ser vi på toppidrettsutøvere så trener de veldig mye når de er friske og skadefrie. Veldig, veldig mye av treningen består av grenspesifikk trening, mengdetrening i dette. Det gjør at selv om de selvfølgelig også trener f.eks. styrke, så har de kanskje ikke tid nok til å trene hakket enda bedre på f.eks. kjernemuskulatur. De er jo så sterke i utgangspunktet, og de greier seg fint så lenge de trener grenspesifikt i sin idrett. Men så ser man at de som har fått skader eller sykdom som gjør at de ikke kan trene slik lenger, de må trene alternativt. Og det er her poenget egentlig kommer. For de som da har "falt utenfor", de får mulighet til å spesialisere seg mer på andre detaljer. De tåler kanskje ikke å stå på ski, men de kan trene langt mer kjernemuskulatur. Kanskje sykler de, eller de svømmer. Kanskje greier de å trene tyngre styrke. En skiskytter får kanskje trent enda mye mer spesifikt på skytetrening og teste ut ulike detaljendringer som de ellers ikke kan sjanse på.

Sammenlagt ser man at mange av disse, selv om de ofte er redde for å henge langt bak sine konkurrenter, redde for å aldri greie å hente andre igjen - kommer tilbake og gjør det bedre enn tidligere.

Søker du på nettet så finner du mange slike historier. En som ligger helt oppi dagen er de norske svømmerne, som mistet muligheten til å trene i basseng flere måneder sist vår. Det gjorde at de fikk frigjort mye tid til landtrening, noe som gjorde dem sterkere på andre måter. Som igjen gjorde dem til bedre svømmere da de fikk komme i basseng igjen og svømme.

https://forskersonen.no/meninger-populaervitenskap-sport/koronarestriksjoner-gjorde-norske-svommere-bedre-enn-noensinne/1820218

https://www.aftenposten.no/sport/i/7KlekV/her-trener-malene-19-rulleski-for-aa-naa-ol-droemmen-i-svoemming

Jeg ser parallellene til din datter. En ting er toppidrettsutøvere, de har jo et større støtteapparat rundt seg. Men selv de mister mye av kontakten med det som er viktig støtteapparat i en normalsituasjon. Unge talenter innen idrett har mindre støtteapparat, også varierende fra idrett til idrett, men de opplever kanskje større tap, overlates kanskje mye til seg selv. De mister daglig kontakt med treningsvenner, trener. Ikke minst mister de de tilbakemeldingene som ofte har vært drivende for dem - skryt og oppmuntring fra trener, mulighet til å stadig få sammenlignet egne prestasjoner med de man trener med, fellesskap, alt rundt konkurranser. Musikere har det mye på samme måte, bare at de gjerne har enda færre å sparre på i en normalsituasjon, noe som gjør samlinger, felles orkester, konkurranser o.l. enda viktigere for dem.

Men det samme gjelder likevel for dem som for de som driver med idrett på høyere nivå i sin aldersklasse. Skal de komme seg videre og har ambisjoner med det de gjør, da må de gjøre litt som en toppidrettsutøver - de må jobbe med mentale teknikker for å finne motivasjonen i seg selv. En viktig del av det er å minne seg selv på at alt de har lært fremdeles er der - og så finne ut hva som er fordelene med den situasjonen de nå ufrivillig har havnet i, enten det er sykdom, skade... eller koronarestriksjoner som stiller enda større grad for å kunne jobbe selvstendig.

Hvis jeg var deg ville jeg snakket både med datteren din og med hennes lærer, forsøkt å gjøre dette til et felles prosjekt, at dere på en måte danner en felles "front", og så jobber for å finne løsninger. Javel, så er det slitsomt og kjedelig å sitte så mye alene og spille og øve. Men om dere bruker idrettspsykologi i dette - hvilke fordeler gir denne koronasituasjonen henne? Kjedelig å terpe på detaljer hun egentlig har trent på i mange år - ja, men nå kan hun bli enda bedre på de små detaljene, det vil gjøre at hun blir enda bedre på større verk. Identifiser både styrker og det hun kan trene mer på, og så støtt henne veldig i prosessen med å jobbe med det som kanskje er kjedeligst (type idrettsutøver som kanskje trener stabilitetsøvelser eller styrke alene, som kanskje er alene i svømmebassenget istedenfor i alpinbakken). Hvilke fordeler kan det gi henne å terpe på dette?

Og kanskje det å faktisk fokusere en periode mer på fysisk aktivitet også kan hjelpe henne. Det å være fysisk sterk gjør også noe med psyken. Og trening løser opp i spenninger i kroppen, både fysisk og mentalt. I tillegg er ofte pauser med fysisk aktivitet noe som kan brukes aktivt for musikere også. F.eks. hvis hun jobber med noe som er utfordrende å få til, eller detaljer hun føler hun nesten, men ikke helt får til - ta en pause, gjør noe annet, gjerne fysisk aktivitet, og så tilbake til instrumentet. Det finnes en del forskning og teori rundt dette også når det kommer til musikere. På samme måte som restitusjon og hvile er like viktig for en idrettsutøver som trening er, på samme måte kan pauser være for musikere. Det finnes også noe om hva det å være i fysisk god form har å si for musikere. Og kanskje minne henne på at det at hun har spilt så mye kan gjøre en del andre ting lettere for henne, f.eks. gjør mange musikere det bedre på skole. Nå kan hun bruke sin evne til å lære og selvdissiplin for å finne tilbake til motivasjonen over spillet sitt.

Prøv å få henne til å sette ord på hva musikken gir henne av opplevelser, mestring og glede. Snakk om hva hun ønsker med musikken når koronaen er over. Og så hjelp henne, sammen med henne og lærer, til å sette helt tydelige mål for hvordan hun faktisk kan oppnå dette, fordelene med å kanskje ha mer tid til trening nå enn tidligere, viktigheten av å både tenke helhet og stort samtidig som hun fokuserer på detaljene, og skiftet mellom dette. Kanskje hun og læreren også kan jobbe for å finne tilbake til noe lek i spillingen - det kan gjøres samtidig med at de øver på spesifikke teknikker/ferdigheter. Kanskje hun og læreren kan utfordre hverandre på ting de skal greie - eller kanskje de kan øve på noe heeeelt annet enn hun ellers spiller, noe som bare er morsomt eller kult. Noe som bryter monotonien, som gir nye impulser.

I øyeblikket kommer jeg ikke på navn, men om du søker på nett så finner du nok en del om idrettspsykologi (som også vi andre kan bruke med hell) og det med å få bedre resultater etter f.eks. skadeavbrekk, treningsglede og treningsmotivasjon. Idretten har vært god på dette, men det har helt klare overføringsverdier til også helt andre felt. Man kan like gjerne bruke det for en helt vanlig person som blir satt tilbake pga. sykdom eller skade. Men parallellene mellom idrettsutøvere og musikere, den er, etter min mening, så stor at jeg tror dere (du og lærer) og hun kan finne mye som kan hjelpe henne fremover nå.

Får dere henne til å snakke om hva musikken gir henne, gleden, mestringen, fremtidsplaner og -drømmer knyttet til dette, da tror jeg det blir lettere for henne å bli bevisst motivasjonen sin igjen. Det som nok hemmer henne nå vil jeg tro er delvis usikkerhet fordi hun ikke har hatt noen å sammenligne seg med på et år, vanskelig for å bryte monotonien i treningen, og det å greie å riste av seg frykten jeg antar hun nok føler på, frykt for at hun ikke er god nok osv. Men dette er også noe hun i en slik opptaksprosess kan vinkle positivt hvis hun er blitt bevisst det - at hun har opplevd hvor dedikert hun er, hvor lyst hun har til å fortsette med musikken, men også utfordringene med å føle seg alene og for å ikke være bra nok, miste motivasjonen... og så hvordan dere har snakket sammen om det, kanskje brukt f.eks. fysisk aktivitet og aktive pauser i de daglige treningsøktene, fokusere på å snu tankegangen, finne tilbake til glede og lek... og hvordan dette har minnet henne på hvorfor hun gjør dette og hva hun vil med musikken, og da også hvor viktig det er for henne å komme inn i et opplegg hvor hun opplever å være en del av et større fellesskap.

Dette ble veldig langt, litt tung i hodet i dag, men håper dere kan finne noe dere kan bruke for å hjelpe henne til å finne tilbake til motivasjonen og gleden i øvingene og musikken ellers

 

Se også disse:

https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/statoil/morgendagens-helter/ambassadorer/

https://www.tv2.no/a/3007299

Her kan kanskje du og/eller læreren hennes finne en del nyttig: https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2365438

 

Lykke til til henne og dere

 

Anonymkode: 77491...2d0

[Anonym bruker]

Har hun mulighet til å gjennomføre noen minikonserter? F.eks på et sykehjem (eller rett utenfor), i lunsjen på en arbeidsplass, på torget el? Da har hun noe å øve til, selv om det bare er en liten happening. 

Anonymkode: d63db...0d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det første som slår meg er at hun kanskje kan få hjelp til motivasjonen hvis hun tenker som en idrettsutøver. På mange måter er jo musikere "idrettsutøvere" i sitt fag.

Ser du til idretten så er det utallige tilfeller hvor idrettsutøvere som (har fått skader som gjør at de ikke kan trene normalt, ikke kan trene spesifikt i sin idrett, og følgelig heller ikke kan konkurrere eller være med på samlinger) kommer sterkere tilbake enn før skaden eller sykdommen. Det er mange, mange slike tilfeller. Den store frykten der er alltid samme som din datter opplever nå, miste motivasjon, bli hengende etter andre, ikke bli like god som før osv.

Men ser vi på toppidrettsutøvere så trener de veldig mye når de er friske og skadefrie. Veldig, veldig mye av treningen består av grenspesifikk trening, mengdetrening i dette. Det gjør at selv om de selvfølgelig også trener f.eks. styrke, så har de kanskje ikke tid nok til å trene hakket enda bedre på f.eks. kjernemuskulatur. De er jo så sterke i utgangspunktet, og de greier seg fint så lenge de trener grenspesifikt i sin idrett. Men så ser man at de som har fått skader eller sykdom som gjør at de ikke kan trene slik lenger, de må trene alternativt. Og det er her poenget egentlig kommer. For de som da har "falt utenfor", de får mulighet til å spesialisere seg mer på andre detaljer. De tåler kanskje ikke å stå på ski, men de kan trene langt mer kjernemuskulatur. Kanskje sykler de, eller de svømmer. Kanskje greier de å trene tyngre styrke. En skiskytter får kanskje trent enda mye mer spesifikt på skytetrening og teste ut ulike detaljendringer som de ellers ikke kan sjanse på.

Sammenlagt ser man at mange av disse, selv om de ofte er redde for å henge langt bak sine konkurrenter, redde for å aldri greie å hente andre igjen - kommer tilbake og gjør det bedre enn tidligere.

Søker du på nettet så finner du mange slike historier. En som ligger helt oppi dagen er de norske svømmerne, som mistet muligheten til å trene i basseng flere måneder sist vår. Det gjorde at de fikk frigjort mye tid til landtrening, noe som gjorde dem sterkere på andre måter. Som igjen gjorde dem til bedre svømmere da de fikk komme i basseng igjen og svømme.

https://forskersonen.no/meninger-populaervitenskap-sport/koronarestriksjoner-gjorde-norske-svommere-bedre-enn-noensinne/1820218

https://www.aftenposten.no/sport/i/7KlekV/her-trener-malene-19-rulleski-for-aa-naa-ol-droemmen-i-svoemming

Jeg ser parallellene til din datter. En ting er toppidrettsutøvere, de har jo et større støtteapparat rundt seg. Men selv de mister mye av kontakten med det som er viktig støtteapparat i en normalsituasjon. Unge talenter innen idrett har mindre støtteapparat, også varierende fra idrett til idrett, men de opplever kanskje større tap, overlates kanskje mye til seg selv. De mister daglig kontakt med treningsvenner, trener. Ikke minst mister de de tilbakemeldingene som ofte har vært drivende for dem - skryt og oppmuntring fra trener, mulighet til å stadig få sammenlignet egne prestasjoner med de man trener med, fellesskap, alt rundt konkurranser. Musikere har det mye på samme måte, bare at de gjerne har enda færre å sparre på i en normalsituasjon, noe som gjør samlinger, felles orkester, konkurranser o.l. enda viktigere for dem.

Men det samme gjelder likevel for dem som for de som driver med idrett på høyere nivå i sin aldersklasse. Skal de komme seg videre og har ambisjoner med det de gjør, da må de gjøre litt som en toppidrettsutøver - de må jobbe med mentale teknikker for å finne motivasjonen i seg selv. En viktig del av det er å minne seg selv på at alt de har lært fremdeles er der - og så finne ut hva som er fordelene med den situasjonen de nå ufrivillig har havnet i, enten det er sykdom, skade... eller koronarestriksjoner som stiller enda større grad for å kunne jobbe selvstendig.

Hvis jeg var deg ville jeg snakket både med datteren din og med hennes lærer, forsøkt å gjøre dette til et felles prosjekt, at dere på en måte danner en felles "front", og så jobber for å finne løsninger. Javel, så er det slitsomt og kjedelig å sitte så mye alene og spille og øve. Men om dere bruker idrettspsykologi i dette - hvilke fordeler gir denne koronasituasjonen henne? Kjedelig å terpe på detaljer hun egentlig har trent på i mange år - ja, men nå kan hun bli enda bedre på de små detaljene, det vil gjøre at hun blir enda bedre på større verk. Identifiser både styrker og det hun kan trene mer på, og så støtt henne veldig i prosessen med å jobbe med det som kanskje er kjedeligst (type idrettsutøver som kanskje trener stabilitetsøvelser eller styrke alene, som kanskje er alene i svømmebassenget istedenfor i alpinbakken). Hvilke fordeler kan det gi henne å terpe på dette?

Og kanskje det å faktisk fokusere en periode mer på fysisk aktivitet også kan hjelpe henne. Det å være fysisk sterk gjør også noe med psyken. Og trening løser opp i spenninger i kroppen, både fysisk og mentalt. I tillegg er ofte pauser med fysisk aktivitet noe som kan brukes aktivt for musikere også. F.eks. hvis hun jobber med noe som er utfordrende å få til, eller detaljer hun føler hun nesten, men ikke helt får til - ta en pause, gjør noe annet, gjerne fysisk aktivitet, og så tilbake til instrumentet. Det finnes en del forskning og teori rundt dette også når det kommer til musikere. På samme måte som restitusjon og hvile er like viktig for en idrettsutøver som trening er, på samme måte kan pauser være for musikere. Det finnes også noe om hva det å være i fysisk god form har å si for musikere. Og kanskje minne henne på at det at hun har spilt så mye kan gjøre en del andre ting lettere for henne, f.eks. gjør mange musikere det bedre på skole. Nå kan hun bruke sin evne til å lære og selvdissiplin for å finne tilbake til motivasjonen over spillet sitt.

Prøv å få henne til å sette ord på hva musikken gir henne av opplevelser, mestring og glede. Snakk om hva hun ønsker med musikken når koronaen er over. Og så hjelp henne, sammen med henne og lærer, til å sette helt tydelige mål for hvordan hun faktisk kan oppnå dette, fordelene med å kanskje ha mer tid til trening nå enn tidligere, viktigheten av å både tenke helhet og stort samtidig som hun fokuserer på detaljene, og skiftet mellom dette. Kanskje hun og læreren også kan jobbe for å finne tilbake til noe lek i spillingen - det kan gjøres samtidig med at de øver på spesifikke teknikker/ferdigheter. Kanskje hun og læreren kan utfordre hverandre på ting de skal greie - eller kanskje de kan øve på noe heeeelt annet enn hun ellers spiller, noe som bare er morsomt eller kult. Noe som bryter monotonien, som gir nye impulser.

I øyeblikket kommer jeg ikke på navn, men om du søker på nett så finner du nok en del om idrettspsykologi (som også vi andre kan bruke med hell) og det med å få bedre resultater etter f.eks. skadeavbrekk, treningsglede og treningsmotivasjon. Idretten har vært god på dette, men det har helt klare overføringsverdier til også helt andre felt. Man kan like gjerne bruke det for en helt vanlig person som blir satt tilbake pga. sykdom eller skade. Men parallellene mellom idrettsutøvere og musikere, den er, etter min mening, så stor at jeg tror dere (du og lærer) og hun kan finne mye som kan hjelpe henne fremover nå.

Får dere henne til å snakke om hva musikken gir henne, gleden, mestringen, fremtidsplaner og -drømmer knyttet til dette, da tror jeg det blir lettere for henne å bli bevisst motivasjonen sin igjen. Det som nok hemmer henne nå vil jeg tro er delvis usikkerhet fordi hun ikke har hatt noen å sammenligne seg med på et år, vanskelig for å bryte monotonien i treningen, og det å greie å riste av seg frykten jeg antar hun nok føler på, frykt for at hun ikke er god nok osv. Men dette er også noe hun i en slik opptaksprosess kan vinkle positivt hvis hun er blitt bevisst det - at hun har opplevd hvor dedikert hun er, hvor lyst hun har til å fortsette med musikken, men også utfordringene med å føle seg alene og for å ikke være bra nok, miste motivasjonen... og så hvordan dere har snakket sammen om det, kanskje brukt f.eks. fysisk aktivitet og aktive pauser i de daglige treningsøktene, fokusere på å snu tankegangen, finne tilbake til glede og lek... og hvordan dette har minnet henne på hvorfor hun gjør dette og hva hun vil med musikken, og da også hvor viktig det er for henne å komme inn i et opplegg hvor hun opplever å være en del av et større fellesskap.

Dette ble veldig langt, litt tung i hodet i dag, men håper dere kan finne noe dere kan bruke for å hjelpe henne til å finne tilbake til motivasjonen og gleden i øvingene og musikken ellers

 

Se også disse:

https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/statoil/morgendagens-helter/ambassadorer/

https://www.tv2.no/a/3007299

Her kan kanskje du og/eller læreren hennes finne en del nyttig: https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2365438

 

Lykke til til henne og dere

 

Anonymkode: 77491...2d0

Tusen takk!

Anonymkode: 32f7c...cc5

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal hun fortsette hvis hun ikke vil?

Anonymkode: 269a6...e39

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Men hvorfor skal hun fortsette hvis hun ikke vil?

Anonymkode: 269a6...e39

Hun vil jo. Selv om hun ikke har motivasjonen for å øve nå betyr ikke det at hun ønsker å slutte. Alle som driver med noe i mange år har perioder det går tungt.

Anonymkode: 32f7c...cc5