Føler jeg og samboeren ikke passer sammen

[Anonym bruker]

Jeg er så lei.

Vi har vært sammen snart 11 år og ukentlig så tenker jeg at jeg tviler på forholdet. Det som hindrer meg i så tilfelle er at jeg ikke takler tanken på å være deltidsmamma. Og å splitte familien. Tanken føles helt uoverkommelig. Samtidig vet jeg at et dødt forhold ikke er gunstig for barn å vokse opp med. 

 

Jeg spurte om samboer kunne sette på oppvaskemaskinen og da fikk jeg svar i en sur tone at dagen hadde gått i ett og at han hadde gjort "x" og "y" (ramset opp alt han hadde gjort)... Jeg føler jeg ofte må veie ordene mine og det synes jeg er så vanvittig slitsomt. Jeg vet at jeg heller ikke er perfekt ,jeg kan være litt sur etter en hektisk arbeidsdag særlig hvis jeg har fått lite søvn.

 

Jeg dagdrømmer ukentlig om å være i ett annet forhold eller å være singel. Dog er jeg livredd for ensomhet...

Har dere noen tips? 

Takker på forhånd 😇

Anonymkode: 72bce...2a2

[Anonym bruker]

Ta han med på familievernkontor! Nøst opp i sakene, jobb hardt for å Berge forholdet. Og går det ikke, så går det ikke. Men da har dere hvertfall prøvd. 

Anonymkode: 0742c...416

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ta han med på familievernkontor! Nøst opp i sakene, jobb hardt for å Berge forholdet. Og går det ikke, så går det ikke. Men da har dere hvertfall prøvd. 

Anonymkode: 0742c...416

Takk for tips. Har spurt om det før, men han er ikke med på det. Jeg blir tidvis psykisk nedbrutt av å tvile på forholdet. Og har sporadisk gråteutbrudd. Noen ganger blir jeg så frustrert på han at jeg sier eks noe sånt som "Du kan like godt bo alene".

 

HI

Anonymkode: 72bce...2a2

[Anonym bruker]

Likt som her ☹️ har dessverre ingen tips, vi har prøvd parterapi. Følger med på tråden. 

Anonymkode: 4ce8b...e68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Likt som her ☹️ har dessverre ingen tips, vi har prøvd parterapi. Følger med på tråden. 

Anonymkode: 4ce8b...e68

Føler med deg. Kan jeg spørre hva dere sliter med? HI

Anonymkode: 72bce...2a2

[Anonym bruker]

Snakk med ham. Hør på hans versjon av hvordan dere har det. Prøv å huske hva du falt for og fokuser på det.

Anonymkode: 226a3...872

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Likt som her ☹️ har dessverre ingen tips, vi har prøvd parterapi. Følger med på tråden. 

Anonymkode: 4ce8b...e68

Hvordan var parterapi? Jeg har lyst å prøve kjærlighetsterapeuten (følger henne på instagram)

Anonymkode: 72bce...2a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Snakk med ham. Hør på hans versjon av hvordan dere har det. Prøv å huske hva du falt for og fokuser på det.

Anonymkode: 226a3...872

Takk for tips. Venninna mi foreslo jeg kunne spørre han om han fikk sine behov dekket i forholdet 

Jeg husker veldig godt hva jeg falt for, dessverre føler jeg han har forandret seg. Moren hans har sagt at hun opplever han har forandret seg. Jeg vet han har det vanskelig, han går jevnlig til terapeut og eller psykolog, men de sliter med å finne rotårsaken 

HI

Anonymkode: 72bce...2a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Føler med deg. Kan jeg spørre hva dere sliter med? HI

Anonymkode: 72bce...2a2

Dårlig kommunikasjon, han bidrar lite i heimen, mye sint og kjefting på både meg og ungene. Kan legge seg opp i heilt uviktige ting, som f.eks at eg fyrer opp i ovnen. Var ikkje kaldt inne i følge han, men ungene og eg hadde vært ute i flere timer  og frøys...må liksom bestemme og ha siste ordet virker det som. 

Anonymkode: 4ce8b...e68

[Superdolly]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for tips. Har spurt om det før, men han er ikke med på det. Jeg blir tidvis psykisk nedbrutt av å tvile på forholdet. Og har sporadisk gråteutbrudd. Noen ganger blir jeg så frustrert på han at jeg sier eks noe sånt som "Du kan like godt bo alene".

 

HI

Anonymkode: 72bce...2a2

Men hva vil du da?

Du kan ikke forandre ham. Det går ikke an å forandre andre mennesker. Det er ikke et alternativ. Så valgene dine er å bli hos ham, sånn som han er, sur og avvisende og uten vilje til å jobbe med forholdet. Eller å gå fra ham. Det finnes dessverre ikke en tredje magisk mulighet som endrer ham til å bli en sjarmerende, blid og hyggelig fyr som gjerne vil prate om ting og sette på en oppvask i ny og ne.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for tips. Har spurt om det før, men han er ikke med på det. Jeg blir tidvis psykisk nedbrutt av å tvile på forholdet. Og har sporadisk gråteutbrudd. Noen ganger blir jeg så frustrert på han at jeg sier eks noe sånt som "Du kan like godt bo alene".

 

HI

Anonymkode: 72bce...2a2

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for tips. Venninna mi foreslo jeg kunne spørre han om han fikk sine behov dekket i forholdet 

Jeg husker veldig godt hva jeg falt for, dessverre føler jeg han har forandret seg. Moren hans har sagt at hun opplever han har forandret seg. Jeg vet han har det vanskelig, han går jevnlig til terapeut og eller psykolog, men de sliter med å finne rotårsaken 

HI

Anonymkode: 72bce...2a2

Det er dessverre ikke uvanlig at partner/pårørende til noen som sliter psykisk også begynner å slite selv, de blir ofte deprimerte. Det du forteller viser at du er i ferd med å bli deprimert av forholdet. I tillegg skriver du at han ikke ønsker parterapi.

Etter min mening har du da bare ett alternativ - flytte fra ham med barna slik at du tar vare på deg selv og barna. Så får du/dere heller se hva som skjer i fremtiden om han finner årsaken til hans psykiske uhelse og om han blir villig til parterapi.

Ring din egen fastlege mandag og be om en time og fortell hvordan du har det hjemme. Ring også familievernkontoret. Vil han ikke være med i parterapi så får det bli mekling.

For deres barns skyld har du ikke råd til å fortsette å bo sammen med ham når han ikke er villig til å jobbe for forholdet. Da må du ta vare på din egen helse - for barnas skyld!

Anonymkode: 71a25...7eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Dårlig kommunikasjon, han bidrar lite i heimen, mye sint og kjefting på både meg og ungene. Kan legge seg opp i heilt uviktige ting, som f.eks at eg fyrer opp i ovnen. Var ikkje kaldt inne i følge han, men ungene og eg hadde vært ute i flere timer  og frøys...må liksom bestemme og ha siste ordet virker det som. 

Anonymkode: 4ce8b...e68

Føler med deg ❤ Hvor lenge har det vært sånn?

Anonymkode: 72bce...2a2