Hvor få hjelp til ungdom som sliter?

[Anonym bruker]

Hvor er det best å få hjelp til ungdom som sliter? Her er en ungdom som ikke har taklet å komme i puberteten. Humøret er på bunn og det går ut over søsken som går rundt på eggeskall fordi de ikke gidder alt styret. Det er løyner og kjefting og ungdommen hjelper ikke til hjemme. Forventer tjenester fra søsken, men blåser en lang marsj i gjentjenesten man lovet noe som fører til krangling med søsken.

Svarer søsken og foreldre frekt eller lar være å svare og smeller med dører. Foreldre føler de har prøvd alt uten at det har blitt bedre og at de nå trenger profesjonell hjelp. Ungdommen er ikke motivert for å snakke med noen eller gjøre endringer slik at ungdommen og familien kan få det bedre. Familien har flere barn, men har aldri opplevd noe slikt før. Det er ikke rus inne i bildet, rett og slett "bare" hormonene i puberteten som virker å være for vanskelig. Slik det er nå sliter foreldrene seg ut i å prøve å vareta ungdommen, søsken og i tillegg andre med sykdom i familien.  

Det hjelper heller ikke at ungdommen har en bortskjemt venn som er enebarn og der foreldrene bærer denne rundt på gullstol. Dette har blitt idealet for hvordan ungdommen ønsker det og føler det er rettferdig at det er (spesielt siden vennen går rundt og synes synd på ungdommen som ikke har det slik hjemme og kommer med stikk om hvor forferdelig det er med søsken og at foreldre som setter grenser og stiller krav i stedet for å drive et luksushotell nok ikke er like glad i ungdommen som vennes foreldre er i denne).

Anonymkode: e485d...d0b

[Anonym bruker]

Det høres egentlig ut som en gsnske normal tenåring midt i løsrivelsesprosessen. Ta en telefon til helsesykepleier eller sossiallærer på skolen. De kan nok gi dere noen tips og kan være greie å snakke med for ungdomen.

Anonymkode: fb350...300

[smurfis]

Om du ikke utelater en del andre ting så synes jeg dette høres ut som en helt vanlig ungdom i puberteten. Smell med dører, krangel med søsken og dårlig på å gjøre husarbeid + dårlig humør er malen på hormonelle ungdommer. 

[Anonym bruker]

Har egentlig ikke utelatt noe, bortsett fra at ungdommen har en kronisk sykdom der vedkommende nå i puberteten fusker mye med behandlingen noe som kan få konsekvenser for helsen senere i livet. Ettersom ungdommen er slik den er, er det vanskelig for fornuft å trenge igjennom. Det er nok derfor viktigere for foreldrene å trenge igjennom enn om det ikke hadde slike konsekvenser. Det kom nok også litt uventet på de, da andre ungdom i familien har hatt en mye roligere pubertet uten alle disse stormene og der fornuften har vært mer tydelig tilstede. Andre ungdommer vi kjenner via nettverket har ikke hatt en slik turbulent pubertet så der har medisineringen gått fint også i denne fasen (men vi vet jo at ungdom er dårligere til å følge opp behandlingen enn barn som ikke enda er i puberteten og unge voksne).  

Anonymkode: e485d...d0b

[Anonym bruker]

Synes også det høres ut som en normal tenåring. Men som kanskje ikke blir forstått hjemme. Prøv å møt ungdommen på en bedre måte, det er ikke alt man må krangle om. Gi ubetinget støtte og kjærlighet.

Hva en bortskjemt venn har å gjøre med dette lurer jeg på? Merkelig ting å ta med! Du vet det er normalt i den alderen å være litt sjalu på venner? 

Anonymkode: 606e8...e85

[Anonym bruker]

Jeg tror foreldrene forstår ungdommen, men at de sliter med å finne en måte å kommunisere med hverandre på om ting som er viktig, men kanskje også litt ubehagelig (som helse). Kanskje føler de på et tidspress også ved at ungdommens ikke ivaretar egen helse og er så vanskelig for søsken å bo med. Det er jo også derfor de leter etter et sted å henvende seg og få hjelp sammen med ungdommen slik at familien kan fungere bedre. Bortskjemt venn er nok litt på siden av tema, men familien føler at ungdommen prøver å presse foreldre og søsken inn i et mønster i et forsøk på å oppnå samme oppvartning. Ungdommen ser jo at det er mulig å leve et slikt liv ved å sammenligne seg med vennen (og ser ikke de negative sidene).

Anonymkode: e485d...d0b

[*blomst*]

Det er mulig å få foreldreveiledning eller gå til familieterapi på familievernkontoret. Enten foreldrene alene eller sammen med ungdommen. 

Det høres forøvrig ikke helt unormalt ut, men ofte kan det være godt å få bekreftet fra noen andre at man faktisk gjør mye både bra og riktig og kanskje få noen nye tips og strategier å prøve ut 😊

Hvis ting oppleves veldig vanskelig er det også mulig å ta kontakt med barneverntjenesten. De vil kunne tilby hjelpetiltak i form av f eks en familieveilder som ofte er mer fleksibel å kan komme hjem, observere og gi foreldrene dirkete veileding på observerte situasjoner f eks.  En familieveilder vil også kunne gjennomføre samtaler med ungdommen om det er behov