Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #1 Skrevet 24. februar 2021 Jeg lever med en mann som jeg ikke er trygg på, noen ganger er jeg nesten redd han. Jeg tørr ikke å la barna være alene med han osv. Han er SVÆRT MYE sur! Umulig å prate med. Null selvinnsikt. Alt er jo min feil mener han Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #2 Skrevet 24. februar 2021 Nei, det håper jeg da ikke er canelig. Hvorfor bor du med ham? Anonymkode: 35ce9...813
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #3 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Nei, det håper jeg da ikke er canelig. Hvorfor bor du med ham? Anonymkode: 35ce9...813 Jeg er i grunn redd for hva som skjer hvis jeg sier jeg vil gå fra han Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #4 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Jeg er i grunn redd for hva som skjer hvis jeg sier jeg vil gå fra han Anonymkode: 5e3b0...acf Du kan be om en samtale på familievernkontoret, alene. Der kan du få råd om hvordan du bør forholde deg og om dere kan fikse forholdet eller ikke. Anonymkode: 35ce9...813
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #5 Skrevet 24. februar 2021 Selvfølgelig er det ikke normalt. Du burde gå, og holde barna borte fra ham Anonymkode: 5b15b...33d
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #6 Skrevet 24. februar 2021 Nei, det er ikke normalt. Du og barna lever i et voldelig hjem, HI. Psykisk vold, og det kan være vel så skadelig som fysisk vold. Ta kontakt med nærmeste krisesenter eller familievernkontor. https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/ Du må beskytte barna og deg selv! Ikke snakk med mannen først om at du tar kontakt med krisesenter eller familievernkontor, gjør det uten at han vet det! Anonymkode: 9cb27...b1b
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #7 Skrevet 24. februar 2021 Nei, det er overhodet ikke normalt. Det er helt umulig å ha et likeverdig voksent forhold med noen man er redd. Det er sammen med partneren sin man skal føle seg trygg, kunne rase, gråte, le, sørge og vise hele registeret av seg selv og være trygg på at man blir elsket akkurat som man er. Man skal kunne bli sint og irritert på hverandre også, men likevel behandle hverandre med respekt. Anonymkode: ae81f...c85
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #8 Skrevet 24. februar 2021 Så godt å høre at det ikke skal være sånn. Hvis jeg går er det sånn at jeg kommer til å være alene resten av livet? Kommer jeg noen gang til å bli lykkelig? Dere kan jo ikke svare på det, men jeg blir trist 😔😭 Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #9 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (21 minutter siden): Så godt å høre at det ikke skal være sånn. Hvis jeg går er det sånn at jeg kommer til å være alene resten av livet? Kommer jeg noen gang til å bli lykkelig? Dere kan jo ikke svare på det, men jeg blir trist 😔😭 Anonymkode: 5e3b0...acf Er du lykkelig nå da? Regner med du blir lykkeligere alene enn sammen med denne mannen uansett? Når ting roer seg ned etter et brudd, når skuldrene kan senkes og du "finner deg sjæl", finner ut hvem du er når du ikke hele tiden må gå på glass fordi du frykter mannen, så kan det godt hende lykken rusler forbi igjen. Bare pass deg så du ikke går i samme felle igjen. Av en eller annen grunn søker vi ofte det vi kjenner fra før, selv om vi vet det ikke er bra for oss... Anonymkode: ae81f...c85
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #10 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (2 timer siden): Er du lykkelig nå da? Regner med du blir lykkeligere alene enn sammen med denne mannen uansett? Når ting roer seg ned etter et brudd, når skuldrene kan senkes og du "finner deg sjæl", finner ut hvem du er når du ikke hele tiden må gå på glass fordi du frykter mannen, så kan det godt hende lykken rusler forbi igjen. Bare pass deg så du ikke går i samme felle igjen. Av en eller annen grunn søker vi ofte det vi kjenner fra før, selv om vi vet det ikke er bra for oss... Anonymkode: ae81f...c85 Godt poeng 😁 Men det er fryktelig skummelt! Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #11 Skrevet 24. februar 2021 Er frykten din rasjonell? Eller er han sur og gretten og dermed blir du redd? Har han gjort noe som fremkaller frykten? Jeg var gift med en mann som var konstant sur. Ble oppgitt om babyen gråt eller barna var trassige, ble sint på meg om jeg tok opp noe, og knuste opp til flere telefoner. Jeg turte ikke la han ha barna alene fordi han ble lett sur og grinete. Når han ble sint på meg, så ble jeg også redd. Men han skadet meg aldri og det var ikke et problem å gå fra han heller. Men jeg var redd for at det skulle skje noe om jeg gjorde det Anonymkode: 29811...037
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #12 Skrevet 24. februar 2021 Jeg har selv en mann med temperament, og som ofte kan fremstå sur og krass med kommentarene sine. Men han tar til seg tilbakemeldinger og jeg har ingen problem med å si fra om min mening til han. Jeg er aldri redd han, vet han aldri ville gjort meg eller barna noe vondt, og er ikke redd for at han er med barna alene. Det siste forteller meg at det er noe veldig galt hjemme hos dere. Du skal ikke være redd for at noe skal skje med barna. Du må komme deg ut fra dette. Dette er ikke normalt, og ikke slik du skal ha det. Selvfølgelig kan du også bli lykkelig, men din lykke avhenger ikke av en mann. Anonymkode: bf425...809
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #13 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (21 minutter siden): Er frykten din rasjonell? Eller er han sur og gretten og dermed blir du redd? Har han gjort noe som fremkaller frykten? Jeg var gift med en mann som var konstant sur. Ble oppgitt om babyen gråt eller barna var trassige, ble sint på meg om jeg tok opp noe, og knuste opp til flere telefoner. Jeg turte ikke la han ha barna alene fordi han ble lett sur og grinete. Når han ble sint på meg, så ble jeg også redd. Men han skadet meg aldri og det var ikke et problem å gå fra han heller. Men jeg var redd for at det skulle skje noe om jeg gjorde det Anonymkode: 29811...037 Høres ut som min mann. Han har aldri vært fysisk mot meg men. Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #14 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Jeg har selv en mann med temperament, og som ofte kan fremstå sur og krass med kommentarene sine. Men han tar til seg tilbakemeldinger og jeg har ingen problem med å si fra om min mening til han. Jeg er aldri redd han, vet han aldri ville gjort meg eller barna noe vondt, og er ikke redd for at han er med barna alene. Det siste forteller meg at det er noe veldig galt hjemme hos dere. Du skal ikke være redd for at noe skal skje med barna. Du må komme deg ut fra dette. Dette er ikke normalt, og ikke slik du skal ha det. Selvfølgelig kan du også bli lykkelig, men din lykke avhenger ikke av en mann. Anonymkode: bf425...809 Godt din mann tar til seg tilbakemeldinger. Og det er jo sant. Er ikke avhengig av en mann. Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #15 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Høres ut som min mann. Han har aldri vært fysisk mot meg men. Anonymkode: 5e3b0...acf Jeg fant i alle fall ut at frykten min var irrasjonell. Jeg tenkte nok ofte at «når han gjør det med telefonen, hva kan han da gjøre med meg?» men det bar jo bare en tanke, ikke fakta Anonymkode: 29811...037
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #16 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (22 minutter siden): Jeg fant i alle fall ut at frykten min var irrasjonell. Jeg tenkte nok ofte at «når han gjør det med telefonen, hva kan han da gjøre med meg?» men det bar jo bare en tanke, ikke fakta Anonymkode: 29811...037 Sant det. Men svigerfar er helt lik og da svigermor gikk fra svigerfar da var han IKKE grei. Min mann kommer også til å bli ubehagelig tror jeg Hi Anonymkode: 5e3b0...acf
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2021 #17 Skrevet 24. februar 2021 Anonym bruker skrev (14 minutter siden): Sant det. Men svigerfar er helt lik og da svigermor gikk fra svigerfar da var han IKKE grei. Min mann kommer også til å bli ubehagelig tror jeg Hi Anonymkode: 5e3b0...acf Og derfor har du også fått gode råd om å kontakte fvk og krisesenter. Men det virker egentlig ikke helt som om du har tenkt å gjøre noe med dette, i hvert fall ikke nå? Husk at for hver eneste dag du lar barna dine bo i dette driver du omsorgssvikt selv, ved å la dem vokse opp full tid i et voldelig hjem. Det er hjelp å få, men da må du også be om hjelp. Du trenger ikke stå i dette alene. Anonymkode: 9cb27...b1b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå