Hvilken utdannelse ønsker du barna dine skal ta?

[Anonym bruker]

Altså helt uavhenging av hva de selv vil eller hva som passer for dem. 
 

Tall viser at vi i fremtiden vil mangle mange yrkesfagarbeidere mens det blir en overflod av «akademikere».

Jeg ønsker selvsagt at barna mine skal ta en utdannelse der de blir økonomisk trygge, og tenkte at «jo lenger de studerer, dess bedre». Men den gang i fremtiden når mine barn utdanner seg, så kan det jo være at høyere utdannelse=arbeidsledig. 
 

Så.. hva ønsker dere for barna deres? Dere som tenker «det barna selv vil» trenger jeg ikke svar fra

Anonymkode: 58e34...abe

[Anonym bruker]

Bare de ikke blir lærer er jeg fornøyd.

Anonymkode: aefc9...740

[Anonym bruker]

Vanskelig å se for seg arbeidslivet om 20 år, men ett eller annet ingeniørgreier, kanskje? Eller kanskje tannlege? Håve inn på folks ulykke, men kunne toe hendene på søndag og hdlligdag. Det er lyx.

Anonymkode: ef1c9...d53

[Anonym bruker]

Jeg håper de kan leve av noe de selv brenne for. Enten du vil høre det eller ei. Du kan nemlig ikke diktere hvem som får svare hva, vesla.

Anonymkode: 657e0...e2d

[Anonym bruker]

Jeg håper de blir det de vil. At de kjenner selv godt nok til å ikke forsøke å bygge en karriere og et liv på håpet om å bli sett, anerkjent, beundret. Dersom jeg skulle velge for dem, skulle eldste blitt billedkunstner og yngste skuespiller.

Anonymkode: e9901...046

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg håper de går sin egen vei. Gjør det som gjør dem lykkelige. Jeg håper de velger noe som fyller både lommebok og gledekontoen. Jeg håper de vil vite hva de selv vil bli når den tid kommer. Akkurat hva de blir er irrelevant 

[Anonym bruker]

Spørs hvordan skolegangen går fremover. Vil ta yrkesfag så står jeg bak valget deres. Mange gjør det bra i yrkesfag. Er selv datter av to foreldre med yrkesfag i bunn, som har videreutdannet seg etterhvert. 

Anonymkode: 3ec0d...76f

[Anonym bruker]

Helt ærlig så bryr jeg meg ikke , så lenge de trives. Tar de «dårlige» utdannelse/yrkesvalg er det læring i det også.

Men sånn for egeninteresse så kanskje fysioterapeut 😜eller fotpleier, så kan de kna litt på såre muskler hos mor si😌

Anonymkode: 77779...393

[Anonym bruker]

Så lenge de ikke blir influencere eller realitystjerner er det samme for meg. Så lenge de får et papir på at de kan noe. 

Anonymkode: 0620b...f04

[Anonym bruker]

Håper de ikke blir blogger/influencer og selger barna sine til høystbydende. Jeg håper også de har bedre vett enn å bli realitystjerne. Ellers så er jeg nok åpen for det meste selv om jeg som ansatt innen offentlig sektor i helse og omsorg helst ser at de styrer unna det. Der blir det nok ikke hyggeligere med årene dessverre.

Anonymkode: e347c...520

[Anonym bruker]

Jeg hadde håpet de ble ingeniør eller hva som helst med god inntekt, her har de begge gode karakterer, så synest det er dumt å ikke bruke det til høyere utdanning. Men når det er sagt, så er det ikke jeg som avgjør, dette må de faktisk få bestemme selv.

Anonymkode: de160...490

[Anonym bruker]

Siv. ing. som sin far. 

Anonymkode: 4f35f...f9d

[Anonym bruker]

Jeg håper de utdamner seg på en måte som gjør at de om mange, mange år slår seg til ro med stolthet over hvordan de har levd og vissheten om at de har brukt livet sitt godt. Jeg håper de fortsetter å lære hele livet og at de blir mer opptatt av å gjøre det rette enn av penger, status og egen lykke.

Anonymkode: dc699...e95

[MammantilNurket]

Tja ... viktig at han har en jobb han ikke hater, som han synes er helt OK og som han kan leve greit av.
Å ha jobb man «brenner for» er overvurdert (og urealistisk). Det virkelig viktige skjer på fritiden sammen med familien og venner - ikke på jobb. 
Vi er akademikere hele hurven, så noe innenfor håndverk hadde vært flott. 

[Anonym bruker]

Håper de styrer unna helse og omsorg og alt med barn, sorry det er så dårlig betalt.

Eldste håper jeg blir noe innen it,droner eller eiendomsmegler.

Minsta ønsker jeg at blir noe kreativt. Kanskje en som lager kulisser og kostymer.

Anonymkode: 7909e...1b9

[Anonym bruker]

MammantilNurket skrev (Akkurat nå):

Tja ... viktig at han har en jobb han ikke hater, som han synes er helt OK og som han kan leve greit av.
Å ha jobb man «brenner for» er overvurdert (og urealistisk). Det virkelig viktige skjer på fritiden sammen med familien og venner - ikke på jobb. 
Vi er akademikere hele hurven, så noe innenfor håndverk hadde vært flott. 

Helt uenig MTN, jeg er utdannet innen kunstfag og sliter med å få (nok) jobb. Føler ikke i det hele tatt at det viktige skjer på fritiden. For å kunne trives må jeg ha en jobb som jeg brenner for, der er nok mennesker svært ulike.

Anonymkode: 7909e...1b9

[MammantilNurket]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Helt uenig MTN, jeg er utdannet innen kunstfag og sliter med å få (nok) jobb. Føler ikke i det hele tatt at det viktige skjer på fritiden. For å kunne trives må jeg ha en jobb som jeg brenner for, der er nok mennesker svært ulike.

Anonymkode: 7909e...1b9

Jeg ser absolutt poenget ditt. Jeg har selv en kunstutdannelse i bunnen. Driver fortsatt noe med det, og det er givende (og ganske godt betalt 😂). Vi skal imidlertid ikke kimse av å ha en «sunt distansert» forhold til egen profesjon, heller altså. Jeg har tidligere vært så oppslukt i det jeg har drevet med at det har gått utover andre ting. Jeg setter følelsen av at «det er godt å gå hjem» høyt på mine gamle dager 😊

[Anonym bruker]

Jeg er Siv.ing og tjener godt og har en fleksibel jobb. Jeg tenker likevel hver dag på at jeg har valgt feil, jeg var god på skolen og valgte etter fornuft hele veien i stedet for hva jeg likte. Jeg ønsker for mine barn at de velger etter hva de har interesse for. Hvis jeg får velge hva de blir, får vi en datakyndig, en lege, en som jobber med biologi/dyr og en som jobber med skuespill/media/underholdning/proff musiker. 😊

Anonymkode: 8611f...158

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å støtte dem uansett, men basert på egne erfaringer håper jeg de velger utdanninger det er realistisk at de får brukt. Jeg utdannet meg til noe jeg virkelig brant for, men jobbene fantes ikke. Har derfor hatt diverse butikkjobber og lignende hele veien. Nå er min utdanning sannsynligvis "utdatert", og jeg er i praksis avhengig av å få jobber som ikke krever utdanning. Håper også de styrer unna helsevesenet sånn som det er lagt opp nå med små stillinger og dårlig lønn. 

Anonymkode: 33699...7e1

[Anonym bruker]

Jeg håper mine utdanner seg innen realfag, noe som kan brukes også om 20 eller 30 år. Har en utdannet skuespiller i familien, brukte masse penger på utdannelse, var også vanskelig å komme inn men fullstendig bortkastet tid.

Anonymkode: 3d5f6...2c8

[TøffiTrynet☠]

Min eldste er i gang med et utdanningsløp med tanke på å bli maskinist. Han er ferdig med VG2 til våren, og skal ut som lærling etterpå. Så blir det teknisk fagskole etter læretida. Så håpet mitt for han er jo at han blir maskinist da, -akkurat som han vil.

Mellomste håper jeg blir noe innen praktiske fag, han også. Kanskje anleggsmaskinfører, tømrer, eller noe helt annet han har lyst til. Ser ikke for meg at han blir lykkelig av å sitte på kontor. Han må få bruke hender og kropp i tillegg til hodet sitt.

Minste sier hun enten vil bli kokk, eller politi. Så da håper jeg hun blir det. 😉 

Det viktigste er uansett at de finner noe de trives med, føler seg nyttige, og kan stå på egne ben. Det hjelper lite hva vi som foreldre vil/håper at de skal bli. De må uansett finne sin egen vei.

[Anonym bruker]

Vi har to som allerede er i gang med høyere utdanning. En vil jobbe med flyktningepolitikk og innvandring og studere statsvitenskap og andre vil jobbe innen havforskning. Hun tar master i biologi. Siste ønsker å bli tannlege. Jeg er fornøyd så lenge de jobber med noe de trives med og som betaler bra slik at de kan få kjøpe hus og ha en stabil økonomi som voksen. Ønsker ikke de skal utdanne seg innen helse og omsorg eller lærer og det gjør heldigvis ingen av dem. 

Anonymkode: 3ce92...f6f

[Anonym bruker]

Har to gutter. Håper de utdanner seg enten til ingeniører, sykepleier/lege, eller faktisk innen yrkesfag!! De som utdanner seg innen yrkesfag kommer til å få masse å gjøre og nærmest selv bestemme hvor mye de vil tjene for det blir så stort behov.

Men, har en 10 og 13 åring....klarer ikke helt å se for meg noe akkurat nå hva de ender opp med.

Anonymkode: f2b4b...1ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vi har to som allerede er i gang med høyere utdanning. En vil jobbe med flyktningepolitikk og innvandring og studere statsvitenskap og andre vil jobbe innen havforskning. Hun tar master i biologi. Siste ønsker å bli tannlege. Jeg er fornøyd så lenge de jobber med noe de trives med og som betaler bra slik at de kan få kjøpe hus og ha en stabil økonomi som voksen. Ønsker ikke de skal utdanne seg innen helse og omsorg eller lærer og det gjør heldigvis ingen av dem. 

Anonymkode: 3ce92...f6f

Så hvis en av de hopper av og ønsker å bli lærer....ikke støtte hos mor altså? 

Anonymkode: f2b4b...1ed

[Anonym bruker]

Jeg tenker egentlig at jeg håper de finner veien etterhvert som de går. Det er helt greit å ikke bare jobbe og jobbe mot en ferdig utdanning så tidlig som mulig, men å prøve seg litt, modnes og finne sin vei etterhvert.

Eldste tok først et fagbrev, så påbygg også høyskole, det var helt riktig for han, han visste ikke som 16 åring hva han ville bli, men har modnet veldig på ferden sin så langt.

Nest eldste er tømrerlærling nå, han tror kanskje han har bommet litt og angrer på at han ikke gikk anlegg. Vi får se hva fremtiden bringer, det er ingen skam å snu, eller finne noe annet, eller videreutdanne seg, de finner ut av det etterhvert.

Tredje går på ungdomskolen enda, men sier hun skal bli interiørarkitekt. Vi får se, ingenting er skrevet i stein og jeg mener de må få prøve seg og finne veien selv. At de bruker noen år på det er helt greit.

Jeg er førskolelærer (eller barnehagelærer som det heter nå) og pappaen har teknisk fagskole og driver for seg selv. Ingen av oss er veldig ambisiøse på barnas vegne, det viktigste er at de finner noe de kan trives med, så dagene på jobb føles okei.

Anonymkode: 66e9c...90a