Bo adskilt deler av året

[Anonym bruker]

Har noen av dere erfaring med å bo fra hverandre ca halve året? Dette f.eks. om partner er fisker, jobber på båt (langfart), ufør som bor halve året i utlandet etc. og hvor dette er langvarig (at man ikke ser en ende på det) Hvordan får dere dette til?

En jeg kjenner sliter med å finne en god plan på denne avstanden. Ektefellen har vært ufør noen år, men med relativt grei helse (uføretrygden er helt legitim). Vedkommende har tidligere bodd noen uker av året i utlandet, men nå under korona satt vedkommende litt mer "fast" i utlandet og har vært der mange måneder sammenhengende. Dette har gitt mersmak og vedkommende ønsker å leve slik og dele året i to. De har tenåringsbarn, men det er likevel en del oppfølging på skole, tenåringskriser, motivasjon, fritidsaktiviteter etc. som nå faller mye på den ene som er hjemme. Den som var hjemme har synes det har vært ganske kjipt i år og var klar for at de skulle være mer sammen om dette i år, men så kommer beskjeden om at vedkommende permanent ønsker et slikt opplegg. Når vedkommende er hjemme så har jo vedkommende venner og hobbyer og med begrenset helse så er det også begrenset hvor mye vedkommende kan gjøre hjemme så det er ikke slik at vedkommende da kan ta seg av alt av husarbeid og oppfølging. Det deles på dette, men en god del faller fortsatt på den som er hjemme hele året.  

Noen som har erfaringer med hvordan de løste dette på en måte? Ser at den som er hjemme begynner å bli veldig distansert fra den som bor i utlandet og nesten litt bitter. De så jo for seg et helt annet liv og selv om man ønsker den andre et godt liv så føles det vanskelig med bilder fra standen mens en selv kjemper med å få tiden til å strekke til hjemme. Det er i tillegg dyrt med delt bopel. Jeg har prøvd å snakke med den som bor i utlandet ettersom jeg ser at ektefellen sliter, men personen er veldig opptatt av sin egen helse og hva som er best for den. Det er jo veldig forståelig det, men jeg er redd det får konsekvenser personen egentlig ikke har lyst på. Det virker som om den uføre tar ektefellen sin forgitt og forventer at denne tar det som er av oppgaver hjemme. Den uføre synes synd på seg selv som er ufør og synes det bare skulle mangle at ikke den friske ektefellen trår til da den er kjempeheldig som ikke er syk. Ektefellen hjemme føler seg som en aleneforelder i et ekteskap og samhold som er på vei til å pulveriseres bort. 

Er det noen har noen forlag til praktiske løsninger, mindset, regler, osv. for å få et slikt forhold til å vare selv med så mye avstand?

Anonymkode: 7028d...c9d

[Anonym bruker]

Det er altså en himmelvid forskjell på mannen min som pga jobb er borte i 2-4 uke av gangen og en partner som velger bort sin deltagelse i familien pga at han har lyst. 
 

For oss fungerer avstand godt, jeg liker å være alene og så gleder jeg meg til friperiodene, men det hadde ikke blitt aktuelt på noen måte at han meldte seg ut av AS Familien for å nyte livet på en strand mens jeg står til knes i skolesekker, foreldremøter og annen organisering. 
 

Jeg hadde heller ikke respekter en partner som velger bort egne barn av ren egoisme. 

Anonymkode: 73573...be2

[Anonym bruker]

da kan dere vel skilles i steden

Anonymkode: a1f49...ff0

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke giddet, hvorfor dra på noen som ikke stiller opp, bare dødvekt

Anonymkode: b11f6...e77

[Anonym bruker]

Jeg hadde skilt meg da. Jeg er selv ufør, og blir mye bedre i varmen. Men jeg har tenåringer, så da blir jeg selvfølgelig her. Tenker at når de er voksne, så skal jeg reise bort i januar og februar. Men selv om barna blir voksne, så trenger de meg fortsatt, så er uaktuelt å bli borte i 6 mnd.

Anonymkode: 336c8...894

[Anonym bruker]

Personlig tenker jeg at det er stor forskjell på å ha en jobb hvor du er mye borte, men som medfører til ett bidrag inn i familieøkonomien. Kontra å bosette seg halve året i syden halve året kun av personlige grunner og kan av den grunn ikke bidra på noe vis til familien. 

Med den ekstra inntekten en fisker ol har, så kan familien hjemme feks ha vaskehjelp, den voksne hjemme kan jobbe litt redusert i de periodene den andre er borte, man kan leie inn barnevakt osv. På det viset får man begrenset belastningen i periodene den ene er aleine hjemme. 

En ufør som velger å bosette seg i syden trenger hele sin utbetaling for å dekke ekstra bolig, utgifter til mat, reiser hjem og annet. Ergo en tranger familieøkonomi. 

Så personlig mener jeg at å gjøre noe slikt når du er gift og har fortsatt forsørgeransvar for barn, så vil dette være en utrolig egoistisk handling som jeg aldri hadde akseptert fra min partner. 

Anonymkode: 0cf06...974

[HeiteH]

Det hadde jeg aldri akseptert. Hvem gjør noe sånt mot ektefelle og barna sine? Dette kan ikke sammenlignes med å være borte på jobb.

[amandine]

Jeg hadde søkt om skilsmisse fra en partner som ikke ville være med. 

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i familie med far borte store deler av året (fisker), og jeg kan derfor ha stor forståelse for en partner som ev. har en jobb som krever en del fravær fra familien. Men skal et slikt forhold fungere, da må begge to i forholdet være innstilt på det og komfortabel med det. I dag har de fleste dessuten en av- og på-ordning, med x antall uker borte og hjemme. Dette gjør at det er mulig å ha en viss form for kontinuitet både i forholdet og med barnas liv.

Men slik du skisserer det, Hi, det hadde overhodet ikke fungert. Her melder den ene seg helt ut av familien halve året i strekk. Det har absolutt ingen positive følger for familien, hverken partner eller barn. Tvert imot. Når den enes valg i tillegg påfører familien større utgifter og dermed også vanskeliggjør familieøkonomien, da tenker jeg at disse to har nådd sin grense for hva som holder dem sammen. Og årsaken til det er - i tillegg til de åpenbare praktiske og økonomiske årsakene - det at den ene egentlig bare har tatt et valg og forventer all forståelse for det, uten (i hvert fall ut fra det Hi forteller) noen forståelse for partner og barn hjemme. Den som vil være borte forventer all forståelse, men gir tilsynelatende absolutt ingen forståelse til de personen etterlater seg hjemme. Når personen heller ikke kan bidra mer når han/hun er hjemme, da er vedkommende egentlig bare en belastning for partneren.

Det er jo helt klart et dilemma når vedkommende blir bedre av å bo i varmere klima. Men det er dessverre ikke slik at man alltid kan velge alt man vil. Her velger den ene en løsning for seg selv som ikke fungerer for partner og barn på sikt. Da må vedkommende egentlig ta et valg - syden halve året eller familien.

Som partner ville jeg også sett på hvilke signaler den andre forelderen ga barna. En ting er å ha empati og forståelse for andres utfordringer - noe helt annet er å ta andre for gitt og droppe alt ansvar man i utgangspunktet selv en gang valgte, og dermed også velge bort sine nærmeste i store deler av året.

Jeg hadde hatt det langt bedre uten denne partneren, og jeg tror forholdene vil være langt bedre avklart for ungene også hvis foreldrene går fra hverandre. For slik disse to fungerer nå så vil det være mye misnøye, beskyldninger om å ikke ha forståelse for hverandre +++ Da er det bedre at den hjemme også får muligheten til å skape seg et eget liv som denne ønsker seg og trenger, på lik linje med den som velger bort familien og forholdet så store deler av året. Det vil selvfølgelig også tvinge frem et tydeligere valg hos den som ønsker å være borte - for den har trolig ikke mulighet til å både ha en bolig i utlandet og en her hjemme. Da vil man se hvor personens fokus er, og vilje og evne, til å sette sine barn først ...

Anonymkode: dceb6...858

[Anonym bruker]

Jøjemeg, du kan da ikke sammenligne dette med å ha en partner som jobber mye borte.

Har selv en mann som jobbet på sjøen da vi ble sammen, men han gikk på land da vi fikk barn fordi han synes det ble altfor lenge om gangen å være borte fra dem.

De som har en partner som jobber borte tjener som regel en del ekstra penger på det. Jeg kjenner flere hvor den hjemmeboende partneren jobber redusert og har vaskehjelp for noen av de pengene som tjenes ekstra når den ene er vekk.

Det du beskriver en en ufør person som da ikke har noen inntekt å skryte av, og som trekker seg helt vekk fra alt ansvar på hjemmebane. Det er ikke greit selv om sykdommen blir bedre i varmen altså. Det hadde blitt skilsmisse for de aller fleste.

Anonymkode: 7f251...9a2