Ville du vært venner med barnet ditt?

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke helt hvordan vi kom inn på det, men jeg begynte å diskutere dette med noen venninner. De fleste av oss har barn i alderen 10-18 år, og vi begynte å snakke om vi ville likt og blitt venner med våre egne barn hvis vi var på deres alder og ikke i slekt. F.eks. har jeg en datter på 12 år som er ganske ulik meg selv, og jeg kom fram til at vi sannsynligvis ikke ville blitt venninner hvis jeg også var 12 år og ikke var i slekt, men f.eks. gikk i samme klasse.  Faktisk er jeg ikke en gang sikker på at mitt 12-årige jeg ville likt henne (huff!). Jeg ville muligens blitt venn med ene sønnen min, men ikke den andre. Tror jeg 😅

Hva med dere? Dette er selvfølgelig bare for moro skyld, og helt hypotetisk! Og det handler ikke om at man ikke liker eller ikke elsker barnet sitt nå, men hvordan man ville møtt det som jevnaldrende. 

Anonymkode: be515...165

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 13 som jeg mest sannsynlig ikke hadde valgt som venn. Vi er veldig forskjellige, men gud for en bra fyr han er! Vi er bare veldig forskjellig. Mannen hadde nok vært mer venn enn meg. 

Anonymkode: b8c56...0a2

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke blitt venn med sønnen min på 14 år, fordi vi er svært forskjellige. Men han er helt fantastisk, og har verdens største hjerte, skjønner ikke hvor han har fått det fra. 

Datteren min tror jeg nok jeg kunne vært venn med, vi er veldig like.

Anonymkode: 63097...5f3

[Anonym bruker]

Jeg ville nok vært venn med alle barna mine, tror jeg. 

Anonymkode: 12a1a...30d

[Anonym bruker]

Ja. Jeg hadde digga datteren min. Hun er kul, litt sær, intelligent og med en helt rå humor. Akkurat en sånn jeg hadde elsket å ha som venninne, selv om hun har sine sider hun også, altså. 

Og sønnen min en er litt vilter, morsom og hjertevarm apekatt av en bajas, og samtidig en av de kuleste gutta på skolen. Sannsynligvis en jeg hadde blitt forelsket i. Selv om jeg som mamma kunne håpe at han fant litt mer ro og motivasjon for skolearbeid  

 

Anonymkode: 4fcd8...c5a

[Anonym bruker]

Det ville jeg faktisk. Han er morsom, omtenksom, god, smart og inkluderende. Hadde sikkert irritert meg litt over at han blir litt fort «sår», men utenom det; absolutt. (Nå går jeg jo utifra hvordan han er når jeg er i nærheten og hva jeg hører fra andre foreldre og lærere, hvordan han er 1-1 med venner uten voksne til stedet kan jeg jo faktisk ikke være sikker på)

Anonymkode: 5dfc2...3df

[Anonym bruker]

Ikke eldste og yngste. Men mellomste kunne jeg vært venn med

Anonymkode: 890c2...ca7

[Anonym bruker]

Rart å tenke på, men døtrene mine er nok altfor forskjellige fra meg til at vi hadde blitt venner. Toåringen min ligner foreløpig derimot mye mer på meg, og fortsetter han slik, kunne vi nok vært venner om vi var jevnaldrende.

Anonymkode: cae0b...249

[Anonym bruker]

Hadde nok ikke vært venn med sønnen min på 17 år nei. Han er nok litt for bad boy til at jeg som var verdens største englebarn ville ha hengt med han.

Anonymkode: 1af3e...799

[Anonym bruker]

Jeg hadde digget datteren min om jeg var på hennes alder - og om jeg kom innpå henne nok til å se hvem hun er. Muligens ville hun ikke ha åpnet opp for meg, og jeg ville tenkt på henne som kjip. 

Anonymkode: 869fb...6c7

[Anonym bruker]

Bare med det ene.

Min eldste er veldig lik meg i interesser og væremåte, mens min yngste strever mye med sosialt samspill. Jeg ville syntes hun var irriterende, slitsom og teit da jeg var på samme alder. 

Anonymkode: 8dd90...acc