Er besteforeldrene engasjerte i deres barns liv?

[Anonym bruker]

Her er det omtrent null engasjement. De er opptatt av å fortelle alle andre det da. 
Kjenner jeg er skuffet. De har ikke hjulpet oss en time en gang under denne pandemien, selv om de er med mange andre mennesker.

Kjenner jeg er skuffet. Vi har samfunnskritiske yrker og har hatt en ekstrem kabal, da vi har vært ønsket mer på jobb. Vi har gjort vårt for samfunnet dette siste året. Her er alle besteforeldrene pensjonister fra i fjor og i år av.

Jeg har også tatt et valg på at om den dagen kommer at de trenger hjelp, så får de snu seg andre steder.

Vi har spurt om hjelp to ganger dette året, og den ene gangen gråt jeg på telefon da jeg jobbet natt og dag. Nei, de skulle heller bidra senere. 

Anonymkode: 03f90...430

[Anonym bruker]

De høres ut som noen egoistiske mennesker 

Anonymkode: d997a...856

[Anonym bruker]

er dessverre ikke alle besteforeldre som er så intressert, og synes man skal godta det.

Mine er veldig i livet til barnet vårt, mens farmor ser barnet ca 1-2 ganger i året, hun er 0 intresse av mer, verken av sønnens barn eller datterens barn, hun er mer opptatt av sitt

Anonymkode: a9891...3c4

[Anonym bruker]

Her er besteforeldrene veldig engasjert og vil helst være så mye med barna som mulig. Men det siste året med korona har det blitt lite. Vi bor i Oslo, de bor et sted med lavt smittetrykk, og de er over 65. Jeg skjønner dine foreldre hvis det er pga korona de unngår barna. Det er noe helt annet å være på smittevernforsvarlig avstand til andre voksne enn å klemme på et barn som går i barnehagen og kan dra med seg smitte.

Anonymkode: 66f9f...706

[Anonym bruker]

En av de er det, ikke de andre, veldig skuffende . 

Anonymkode: 08878...d5e

[Anonym bruker]

2 av 4 besteforeldre er interessert her. De som bor nærmest har nok med seg selv dessverre... 

Anonymkode: 485be...fd0

[Anonym bruker]

Nei, de har valgt seg ut 2 favoritt barnebarn, som blir tatt med på ferier, både utenlands og innlands, får være veldig mye hos de, og får alt de ønsker. De andre barnebarna ser vel besteforeldrene 4 ganger i året, og da på kort besøk med foreldrene sine tilstede. 

Anonymkode: f85f9...1bf

[Anonym bruker]

Nope. 
Har nok med seg og sitt. Jeg har hatt barn i ti år nå og har kommet over sorgen. Men det blir som du sier, ikke mye hjelp fra denne kanten i fremtiden. Da vil jeg bruke den energien jeg (forhåpentligvis) har til å hjelpe egne barn og barnebarn, 

Anonymkode: f84ac...4af

[Anonym bruker]

Mine foreldre stiller opp i ett og alt for oss og ungene. Mannens foreldre er opptatt av seg og sitt. 

Anonymkode: 8c9df...a08

[Anonym bruker]

Nei, de er opptatt med seg og sitt. Sånn utenom corona er det vinkvelder, hytteturer, strikkekafé, svømming, båtturer osv. jeg brukte 6 år på å være skuffet over manglende initiativ. Nå tenker jeg at det er deres tap. Om 4 år er to av dem pensjonister. Da er også ungene 9-13 år. Jeg tenker de har brent broene innen den tid. Når besteforeldrene da har tid, vil barna våre være opptatt med seg å sitt. Mine barn skal få lov til det, jeg kommer aldri til å tvinge de med på besøk til besteforeldrene.  Da får de sitte der .

Anonymkode: 1aa09...000

[Anonym bruker]

Mine foreldre er det. De er genuint opptatt av alle sine barnebarn og følger med og hjelper til der de kan. Mannens foreldre er som fjerne slektninger som ikke engang er til å stole på. Farfar ser barnebarna kanskje en gang i året, men vippser litt penger til jul og bursdager. Farmor er veldig opptatt utad av at hun er en engasjert besteforelder, men det er bare for å skryte til venninner. Hun har sjelden tid til å møte dem, og når de faktisk er i samme rom, så er hun ikke opptatt av dem. Hun er på "Hvilken klasse går du i nå da?", men vil gjerne ha tilsendt bilder av dem som hun kan late som hun har tatt selv. Jeg er så slem at jeg bare sender bilder som hun helt klart ikke kan ha tatt. 

Anonymkode: 3401a...550

[Anonym bruker]

Her er bestemor og stebestefar en kjempe ressurs.  De stiller alltid opp og vi er evig takknemlig.  De gjør livet vårt så mye lettere.  

Bestefar prøver så godt han kan, men orker ikke så mye mas, så det blir bare noen få besøk i året. Men han bryr seg mye om barnebarna, og ringer jevnlig. 

Farmor er nesten helt fraværende.  Hun husker knapt hvem som er hvem. Kommer i bursdag, og gjør en stor sak ut av at hun har kjøpt så fin gave, også gir hun den til feil unge.. 

Hun bryr seg kun om seg selv, og tenker hele verden spinner rundt henne. 

Anonymkode: 98ea0...0a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Her er det omtrent null engasjement. De er opptatt av å fortelle alle andre det da. 
Kjenner jeg er skuffet. De har ikke hjulpet oss en time en gang under denne pandemien, selv om de er med mange andre mennesker.

Kjenner jeg er skuffet. Vi har samfunnskritiske yrker og har hatt en ekstrem kabal, da vi har vært ønsket mer på jobb. Vi har gjort vårt for samfunnet dette siste året. Her er alle besteforeldrene pensjonister fra i fjor og i år av.

Jeg har også tatt et valg på at om den dagen kommer at de trenger hjelp, så får de snu seg andre steder.

Vi har spurt om hjelp to ganger dette året, og den ene gangen gråt jeg på telefon da jeg jobbet natt og dag. Nei, de skulle heller bidra senere. 

Anonymkode: 03f90...430

Masse symp. Svigers var sånn, men mine har alltid stilt opp. Vi boikotta svigers i lange perioder av den grunn, og vi fortalte dem hvorfor, og de har faktisk blitt mye bedre. Men det tok årevis...

Anonymkode: 80bda...3c5

[Anonym bruker]

Nei ikke spesielt. Mamma er død og pappa er mest opptatt med sitt. De få gangene vi snakkes er det alltid jeg som ringer

Anonymkode: c137f...0d7

[Anonym bruker]

Nja, sånn passe. Jeg hadde nok altfor høye forventninger i hvert fall, sikkert fordi mine egne besteforeldre har vært så veldig involverte i mitt liv, så jeg ønsket jo selvfølgelig det samme for mine barn. Dessuten hadde svigers et barnebarn fra før da vår eldste ble født, og hun hadde, og har, et veldig tett forhold til dem.

Det viste seg å ikke bli helt som jeg så for meg. Ingen av sidene tilbød seg frivillig å passe barna eller hjelpe til, men de stilte opp hvis vi spurte. Og de er helt åpenbart glade i dem og viser dem interesse. Mamma har tilbragt masse tid med dem og kunne, da de var små, komme til oss ganske ofte kun for å være med dem, men hun ville helst ikke passe dem alene. Nå som de er store er det annerledes, og i sommer som var bodde hun i vårt hus i noen dager med den mens mannen og jeg reiste en liten tur bort. Svigers var mindre opptatt av å se dem jevnlig og når de først var her, satt de seg sjeldent/aldri ned for å leke med dem. Men da de begynte å bli større (over 5-6 år) snudde det litt og de har faktisk tatt dem med på noen hytteturer og sånt. Men de kan fortsatt gå i både uker og måneder uten å se dem, selv om de bor nært og er pensjonister, mens mamma som bor lenger unna helst vil se dem minst et par ganger i måneden og gjerne snakker med dem oftere på telefon. 

Anonymkode: c8fcf...ac6

[Anonym bruker]

Begge deler. En bestefar bor i en annen del av landet og ser dem ca en gang i året. Er nok interessert, men har visst nok med seg selv.

Svigerforeldrene bor i nabohuset og er pensjonister. Ungene er innom både før og etter skolen, åpent hus for oss alle, et av barna er nesten alltid på overnatting. Både jeg og mannen har arbeidstider som gjør at vi er borte mye på ettermiddagene. Da henter de i barnehagen, kjører på aktiviteter og hjelper med lekser.  

Vi hjelper dem med mye annet, så det er ikke kun enveis. Vil egentlig regne oss som én husstand. De er gull verdt og barnebarna får et helt spesielt forhold til dem.  

 

Anonymkode: 04e21...e7b

[Bie-damen]

Jada, begge bestemødrene stiller opp ❤❤ Og hva med dere svigerdøtre, husker dere å slippe til svigermor da?

[Anonym bruker]

Bie-damen skrev (23 minutter siden):

Jada, begge bestemødrene stiller opp ❤❤ Og hva med dere svigerdøtre, husker dere å slippe til svigermor da?

Ja, det har virkelig aldri vært et problem. Det har vært mest at hun ikke har vist interesse for å delta. Mens mamma med én gang var sånn "åååå, får jeg holde? Kan jeg få bytte bleien? Kan jeg få xxxx", så har svigermor ikke en eneste gang verken spurt om eller vist interesse for noe av dette. Hun har tatt i mot hvis jeg har rakt henne ungene da de var babyer, men gitt dem fort videre til sin mann eller andre i nærheten. 

Anonymkode: c8fcf...ac6

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt dessverre, de ser dem så lite som mulig  

Anonymkode: b55bf...c7e

[Anonym bruker]

Alle 4 er engasjerte på hver sin måte. Nå mens pandemien har herjet har vi sett svært lite til dem alle. Det er etter deres og vårt ønske. Mine barn er jo ute i samfunnet og besteforeldre er alle i risikogruppen.

Vi har fått avlastning da de var små når vi spurte, men ungene måtte bli 4-5 år før besteforeldre tok initiativ til overnatting. Det tenker jeg er helt greit.

Anonymkode: 03da4...7fd

[Anonym bruker]

Veldig engasjerte besteforeldre på begge sider her. 

Mamma bor 200 meter borti gata og sønnen min er der hver dag. Hun henter på Sfo, lager middag til jeg kommer hjem fra jobb og de gjør litt lekser. Han overnatter støtt og stadig og hun tar han med på hytteturer og ferier. 

Pappa bor langt unna, vi ses ca 2 ganger i året. Han kjører 11 timer for å komme i bursdagen hvert år. Sender kort til gutten min i posten og ringer ofte. 

Pappaens foreldre er vanligvis veldig engasjerte, men har holdt seg unna alle barnebarna under koronatiden. De pleier å være på besøk der hvert samvær og sønnen har overnattet noen ganger. 

Sønnen er også så heldig å ha fått et ekstra sett besteforeldre, da pappaen giftet seg. Stebesteforeldrene gjør ikke forskjell på han og de biologiske barnebarna sine. Det er jeg veldig takknemlig for! 

Anonymkode: 18e86...34e

[Anonym bruker]

Bie-damen skrev (11 timer siden):

Jada, begge bestemødrene stiller opp ❤❤ Og hva med dere svigerdøtre, husker dere å slippe til svigermor da?

Absolutt. Hun har fått alle sjanser, men hun gidder bare ikke. Da ungene var mindre kom hun gjerne på besøk, og jeg har på følelsen at det var fordi venninnene hennes gjorde det med sine barnebarn, men når hun var hos oss så ville hun bare prate med oss voksne. Det var det hun sa om ungene prøvde å få henne til å lese en bok, se på noe de ville vise fram eller sitte på fanget. "Farmor er ikke så opptatt av lastebiler hun, skjønner du." Hun har aldri skifta ei bleie, satt seg på gulvet med dem, lest bok på sengekanten (selv om hun var hos oss når de skulle legges og vi begge gikk for å legge de. Hun foretrakk å sitte i stua alene), ringt dem, gitt dem en eneste ting utenom jul eller bursdag. Det sier sitt når mine foreldre som bor flere timer unna har et tettere forhold. De ringer, husker hva vennene til ungene heter, hvilken bok de leser for tida, hjelper med lekser via messenger, lager yndlingsmaten når vi kommer, sender små overraskelser i posten osv. 

Anonymkode: 3401a...550

[Anonym bruker]

Foreldrene mine er døde, men mannens foreldre er ikke veldig interessert. De har hentet i bhg. én gang på 8 år. Da sto de og trippet på trappa (bokstavelig talt, de sto og speidet etter oss, mens ungene var inni huset) da vi var hjemme kl. 5.  Aldri hentet på skole eller sfo. De bor et stykke unna men vi har gjesterom. De vil ikke sove over og de vil ikke ha ungene alene hos seg. Når det er bursdag får ungene en gave til en 50-lapp som er kjøpt i forbifarten et sted, eller bare strømpebukser + penger på konto. De er praktisk anlagt. Å glede barna er de ikke så opptatt av. 

Jeg var veldig trist for det da barna var små. Jeg hadde selv et utrolig godt forhold til mine besteforeldre, og synes det er leit at barna ikke får oppleve det. Barna treffer dem når de har bursdag og mannen tar dem med på besøk dit. Barna synes det er hyggelig da. Spent på å se om de får noe særlig forhold når ungene blir tenåringer.

Anonymkode: adb02...175

[Bondejenta&lillegutt]

Anonym bruker skrev (På 20.2.2021 den 21.18):

Her er det omtrent null engasjement. De er opptatt av å fortelle alle andre det da. 
Kjenner jeg er skuffet. De har ikke hjulpet oss en time en gang under denne pandemien, selv om de er med mange andre mennesker.

Kjenner jeg er skuffet. Vi har samfunnskritiske yrker og har hatt en ekstrem kabal, da vi har vært ønsket mer på jobb. Vi har gjort vårt for samfunnet dette siste året. Her er alle besteforeldrene pensjonister fra i fjor og i år av.

Jeg har også tatt et valg på at om den dagen kommer at de trenger hjelp, så får de snu seg andre steder.

Vi har spurt om hjelp to ganger dette året, og den ene gangen gråt jeg på telefon da jeg jobbet natt og dag. Nei, de skulle heller bidra senere. 

Anonymkode: 03f90...430

Nå blei meg skikkelig trist på dine vegne,  jeg forstår ikke at besteforeldra ikke vil ha et forhold til barnebarn.. her er vi veldig heldige/bortskjemt, mormor og Besten, morfar, Besto , oldeforeldre og gamletanter og gamleonkler, alle er engasjerte og viser stor omsorg og er behjelpelig uten at vi spør, være seg overnatting eller bare en liten tur i skogen bakom husene. Jeg gleder meg over alle de gode forholdene og verdiene våre barn får fra alle disse gode menneskene 🥰