Psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg har et dilemma. Jeg har en syk bror. Det er bare oss to søsknene. Han har strevd mye i oppveksten og strever fortsatt nå som han er voksen. Nå har han endelig kommet i gang med samtaler hos psykolog, og det gjør han godt. Nå er det et ønske fra han og psykologen at jeg skal være med i noen samtaler. På den ene siden så vil jeg gjerne hjelpe han på veien til et bedre liv, men åp den andre siden så vil jeg helst ikke være med på disse samtalene. Grunnen er at jeg vet hva han har fortalt. Han har et bilde av oppveksten der han bare var snill og god og der jeg er årsaken til alt vondt i verden. Sannheten er at han mer enn en gang truet meg på livet med kniv, sparket inn døra til rommet mitt, låste meg inne/ ute, han ødela tingene minee og var stort sett slem. I hans fortelling er det jeg som har gjort alt dette mot han. Jeg vet at det er en del av sykdommen hans, og håper jo at psykologen skjønner det, men her kommer det vanskelige. Psykologen er en jeg rett som det er har med å gjøre i jobbsammenheng. Jeg har ikke lyst til å blande roller. Jeg har ikke lyst til å sitte sammen med henne og høre på løgnene fra barndommen. Jeg har ikke lyst til å være hun som kanskje var grusom i barndommen og truet noen med kniv. Jeg er også redd for at det sjal påvirke det profesjonelle samarbeidet. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 66ab0...83d

[Anonym bruker]

Kanskje godt for deg også, å snakke ut om dette? Han var jo bare ett barn,du også. Han er jo voksen nå. Dere har hver deres sannhet. ❤️ Jeg tenker at dere har godt av å bearbeide fortiden og se fremover. ❤️

Anonymkode: aa204...aaf

[Anonym bruker]

Det er psykologen ansvar og passe rollen sin, taushetsplikt etc. Jeg tenker det vil være veldig nyttig for deg OG broren din om du er med. Ikke for å "høre på løgner" men for å fortelle hvordan du har opplevd det og nyansere historiene. Der vil hjelpe psykologen og forstå broren din bedre /gi best mulig hjelp, samt at det er godt for deg å fortelle din historie. Ikke bare godta en tildelt rolle. Han kan velge å tro deg eller avvise det men da har du fått lagt alle kortene på bordet. En mulighet er at du ber psykologen ringe deg slik at dere får snakket om disse problemstillingene før dere kommer dit sammen. 

Anonymkode: 5ea92...96c

[Anonym bruker]

Jeg kan godt snakke med en psykolog. Det er mest det at neste gang jeg sitter i et møte med henne, så vet jeg at hun også har sett meg i en annen rolle, at hun vet ting hun som samarbeidspartner ellers ikke ville ha visst og at det vil være ubehagelig for meg. Hun ser meg ikke lenger kun som en fagperson, så godt kan hun ikke skille på ting, og om hun kjøper min brors versjon, så kan hun kanskje tenke at jeg ikke egner meg i den jobben jeg har nå. Det er vanskelig for meg. 

Anonymkode: 66ab0...83d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Jeg kan godt snakke med en psykolog. Det er mest det at neste gang jeg sitter i et møte med henne, så vet jeg at hun også har sett meg i en annen rolle, at hun vet ting hun som samarbeidspartner ellers ikke ville ha visst og at det vil være ubehagelig for meg. Hun ser meg ikke lenger kun som en fagperson, så godt kan hun ikke skille på ting, og om hun kjøper min brors versjon, så kan hun kanskje tenke at jeg ikke egner meg i den jobben jeg har nå. Det er vanskelig for meg. 

Anonymkode: 66ab0...83d

Er det en ting psykologer er klar over, og bevisste på, så er det det at alle har sin egen versjon av en hendelse.

Anonymkode: fa80b...f59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg kan godt snakke med en psykolog. Det er mest det at neste gang jeg sitter i et møte med henne, så vet jeg at hun også har sett meg i en annen rolle, at hun vet ting hun som samarbeidspartner ellers ikke ville ha visst og at det vil være ubehagelig for meg. Hun ser meg ikke lenger kun som en fagperson, så godt kan hun ikke skille på ting, og om hun kjøper min brors versjon, så kan hun kanskje tenke at jeg ikke egner meg i den jobben jeg har nå. Det er vanskelig for meg. 

Anonymkode: 66ab0...83d

Du kan ikke la redsel for hva andre skal tenke om deg styre livet ditt. For det første behandler hun din bror fordi han strever psykisk. At hun skal "kjøpe" hans historie ukritisk er ganske usannsynlig. Uansett så har ikke evt. oppførsel i barndommen din noe med hvordan du utfører en jobb som voksen. Det vet psykologen også. Så godt kan man faktisk skille på ting. 

Anonymkode: 5ea92...96c

[Anonym bruker]

Kanskje det er lurt å si til henne at du er redd for at dette skal endre noe i deres jobbrelasjon? Det kan være fint å snakke om det, sånn at hun kan trygge deg på at hun skiller på deg i jobbsammenheng og som «pasient».

Anonymkode: 43af8...e38

[Anonym bruker]

Du skal ikke sitte å høre på broren din lyve om masse grusom ting du angivelig har gjort, men som ikke er sant. At han er syk er ingen unnskyldning. At dere bare er to søsken er heller ingen unnskyldning. Start timen med å si at du er med på den betingelsen at du får korrigere broren din når han kommer med løgner. 

Anonymkode: 94519...30c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Du skal ikke sitte å høre på broren din lyve om masse grusom ting du angivelig har gjort, men som ikke er sant. At han er syk er ingen unnskyldning. At dere bare er to søsken er heller ingen unnskyldning. Start timen med å si at du er med på den betingelsen at du får korrigere broren din når han kommer med løgner. 

Anonymkode: 94519...30c

Takk. Det var et godt råd. ❤️ 

Anonymkode: 66ab0...83d

[Iiiiik]

Vet psykologen at søsteren til pasienten er en dame hun ellers møter i jobb? Jeg ville nok kontaktet henne og drøftet bekymringene dine. 
Hvis det allikevel blir samtale med deg til stede, må det være en forutsetning at dere er likeverdige deltakere i samtale med psykologen - altså at du ikke kan tvinges til å være en passiv mottaker av din brors påstander om hvordan deres felles oppvekst var. Det høres ut som om dere begge vil ha godt av en samtale om barndommen. Det å ha så ulike fortellinger om eget liv må jo skape vansker i mange situasjoner, og jeg antar du ofte teller på knappene og vurderer å korrigere ham uten å gjøre det. 

[Anonym bruker]

Ring psykologen og snakk med henne uten han tilstede om dine bekymringer. Både det at du skal ha et profesjonelt forhold til henne etterpå, og at du synes det er vanskelig å skulle sitte å høre på hans forvrengninger av sannheten i et slikt møte fordi din sannhet er veldig annerledes enn hans og alt dette gjør det vanskelig for deg.

Hør hva hun sier, også tar du det derfra.

Slike "familiemøter" hos psykologen kan være fint, det er et behandlingsopplegg som brukes i mange tilfeller. Vet en venninne var med på noen møter da pappaen hennes ble behandlet for alkoholmisbruk og vet også at en bekjent var med på noen møter da hans datter var lagt inn på psykiatrisk med et veldig komplekst psykisk bilde. Det at den syke får legge skyld over på andre, men også høre hva deres oppførsel og psyke har forårsaket for andre kan være en del av behandlingsopplegget.

Så ikke avvis det før du har snakket med henne om disse tingene, det kan godt hende hun ser tingene helt annerledes enn det du tror.

Anonymkode: 3e990...230