Herregud for et liv...

[Anonym bruker]

Etter tre år på bachelorstudie så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke slutta første gang jeg tenkte tanken om at dette var feil studie for meg. Slutta ikke andre og tredje gang den tanken dukka opp heller. Og selv om jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke slutta, så ser jeg hvorfor jeg ble også, men angrer bare så sinnsykt den dag idag...

Vi hadde et veldig bra studentmiljø og jeg trivdes veldig godt på skolen. Emnene var også interessante, men praksisene var ikke noe særlig. Likevel kava jeg meg gjennom og tenkte at det er et allsidig studie og jeg kan ende opp med noe jeg liker bedre.

Men nå er jeg ferdig studert, jeg har havna en plass jeg ikke liker, dels pga oppgavene men veldig mye pga miljøet også. Og jeg drømmer hver dag om en jobb jeg vil trives i med gode kollegaer. Men de jobbene jeg ønsker blir jeg ikke innkalt på intervju til en gang. Mangler nok en del erfaring, men jeg har ikke psyke til å holde ut på min nåværende arbeidsplass for å samle erfaring. Og jeg er redd for å søke meg inn på lignende plasser for så å havne i samme felle som jeg er i nå.

Jeg jobber 100% i en jobb jeg mistrives stort i, er alene 90% av tiden med to barn og jeg føler for tiden at jeg graver min egen grav. Jeg er en dårlig mor for mine barn da jeg er konstant stressa og gruer meg til å gå på jobb, og jeg ser ingen ende på dette. 
 

Aner ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men det har bare toppa seg veldig for meg nå. 

 

Anonymkode: 97b37...f8d

[Anonym bruker]

Hva slags utdannelse/jobb?

Anonymkode: 19c3a...9a8

[Anonym bruker]

Sykepleier så klart.. 

Anonymkode: 539a5...fb0

[Anonym bruker]

Forsøk å snu tankegangen din.

Du er jo priveligert. Du har full jobb, som gir deg full lønn. Jobben gir deg erfaring og du står i en priveligert stilling når du har jobb og søker andre jobber. Javel, så er oppgavene kanskje litt kjipe, men det er greit en periode, for de har en hensikt - de bringer deg videre til oppgaver du vil trives bedre med i fremtiden.

I tillegg har du to barn

Du sier at du er redd for å søke samme type jobb som du har nå i frykt for at arb.miljøet også på ny plass skal være dårlig. Og med det lar du frykten få styre deg. Frykten for ting du ikke en gang vet om vil skje.

Og det med at du angrer på at du ikke sluttet på studiet... hvis du ikke hadde fullført hadde du ikke hatt den jobben du har i dag. Du hadde trolig ikke hatt full lønn. Og du hadde ikke vært i den stillingen at du har en utdanning som du, når du får litt mer erfaring, kan søke deg i ulike retninger med. Alle de ulike retningene ville vært stengt for deg om du ikke hadde gjort jobben med studiet. Nå har du alle mulighetene. Du må bare stå i det, gjøre en god jobb og heller fokusere mot det som er målet ditt - realistiske jobber hvor du trives både med oppgavene og miljøet.

I mellomtiden, snakk med noen som kan hjelpe deg å snu tankene dine, se muligheter, fokusere på det som faktisk er positivt i livet ditt.

Anonymkode: 7ae19...638

[Anonym bruker]

Hvis du er sykepleier så har du et hav av retninger å kunne velge mellom for hvor du vil jobbe.

Mange som ønsker andre jobber som spl, men litt videre utd og du kan bli «hva som helst»

Det ordner seg dette og du trenger ikke være stuck eller begynne på ny. Bruk litt tid på å finne ut hvilke muligheter som er og hva du kan tenke deg😊

 

Anonymkode: 0747c...e49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sykepleier så klart.. 

Anonymkode: 539a5...fb0

Jeg er vernepleier.

 

Hi

Anonymkode: 97b37...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Forsøk å snu tankegangen din.

Du er jo priveligert. Du har full jobb, som gir deg full lønn. Jobben gir deg erfaring og du står i en priveligert stilling når du har jobb og søker andre jobber. Javel, så er oppgavene kanskje litt kjipe, men det er greit en periode, for de har en hensikt - de bringer deg videre til oppgaver du vil trives bedre med i fremtiden.

I tillegg har du to barn

Du sier at du er redd for å søke samme type jobb som du har nå i frykt for at arb.miljøet også på ny plass skal være dårlig. Og med det lar du frykten få styre deg. Frykten for ting du ikke en gang vet om vil skje.

Og det med at du angrer på at du ikke sluttet på studiet... hvis du ikke hadde fullført hadde du ikke hatt den jobben du har i dag. Du hadde trolig ikke hatt full lønn. Og du hadde ikke vært i den stillingen at du har en utdanning som du, når du får litt mer erfaring, kan søke deg i ulike retninger med. Alle de ulike retningene ville vært stengt for deg om du ikke hadde gjort jobben med studiet. Nå har du alle mulighetene. Du må bare stå i det, gjøre en god jobb og heller fokusere mot det som er målet ditt - realistiske jobber hvor du trives både med oppgavene og miljøet.

I mellomtiden, snakk med noen som kan hjelpe deg å snu tankene dine, se muligheter, fokusere på det som faktisk er positivt i livet ditt.

Anonymkode: 7ae19...638

Tusen takk for fin tilbakemelding 😊

Hi

Anonymkode: 97b37...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Hvis du er sykepleier så har du et hav av retninger å kunne velge mellom for hvor du vil jobbe.

Mange som ønsker andre jobber som spl, men litt videre utd og du kan bli «hva som helst»

Det ordner seg dette og du trenger ikke være stuck eller begynne på ny. Bruk litt tid på å finne ut hvilke muligheter som er og hva du kan tenke deg😊

 

Anonymkode: 0747c...e49

Takk for fint svar 😊

 

Hi

Anonymkode: 97b37...f8d

[Anonym bruker]

Men må du jobbe fullt? Omsorgsyrke i 100 % er altfor mye for de fleste med små barn.

Anonymkode: 174b5...bb5

[Anonym bruker]

Hvilken type jobb har du?

 

jeg er vernepleier. Jobbet først i barnehage der jeg hadde ansvar for et barn med downs syndrom. Nå jobber jeg i kommunen og deler ut metadon til rusmisbrukere. En utrolig spennende jobb.

Anonymkode: f6bda...b15

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Men må du jobbe fullt? Omsorgsyrke i 100 % er altfor mye for de fleste med små barn.

Anonymkode: 174b5...bb5

Jeg må jobbe fullt for å få ting til å gå rundt.

Hi

Anonymkode: 97b37...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvilken type jobb har du?

 

jeg er vernepleier. Jobbet først i barnehage der jeg hadde ansvar for et barn med downs syndrom. Nå jobber jeg i kommunen og deler ut metadon til rusmisbrukere. En utrolig spennende jobb.

Anonymkode: f6bda...b15

Jeg jobber i omsorgsbolig.

 

Hi

Anonymkode: 97b37...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber i omsorgsbolig.

 

Hi

Anonymkode: 97b37...f8d

Men du må jo ikke jobbe i bolig om du ikke ønsker det.

Søsteren min er vernepleier og hun jobber på er ressurssenter. 

Vet en av hennes studieretninger tok en etterutdanning i ledelse og administrasjon, og har nå en høyere stilling i kommunen. Hun tok videreutdannelse selv om hun var i full jobb. Kanskje litt tøft når du er alene med små barn, men du har fremtiden for deg og mange muligheter. 

Ikke gi deg over i håpløshet nå, du vet at du skal holde ut denne jobben en stund, og om ting ikke faller på plass der søker du deg videre. 

Veien blir til mens man går.. 

Anonymkode: c852f...478

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men du må jo ikke jobbe i bolig om du ikke ønsker det.

Søsteren min er vernepleier og hun jobber på er ressurssenter. 

Vet en av hennes studieretninger tok en etterutdanning i ledelse og administrasjon, og har nå en høyere stilling i kommunen. Hun tok videreutdannelse selv om hun var i full jobb. Kanskje litt tøft når du er alene med små barn, men du har fremtiden for deg og mange muligheter. 

Ikke gi deg over i håpløshet nå, du vet at du skal holde ut denne jobben en stund, og om ting ikke faller på plass der søker du deg videre. 

Veien blir til mens man går.. 

Anonymkode: c852f...478

Sorry skrivefeil, en av hennes studievenninner skulle det stå

 

Anonymkode: c852f...478