Er du den du viser?🤔

[Anonym bruker]

Jeg er superutadvent, sprudlende og blid når jeg er sammen med folk, men når jeg kommer hjem vil jeg bare være alene.
Jeg føler meg usikker på det meste(men det virker ikke slik utad!)
Jeg er sliten og mye lei meg, gråter mye.Må «ta meg i nakken» pga barna, men jeg er så lei meg.Føler jeg lurer alle.

Viser dere deres sanne jeg?

Anonymkode: 66724...886

[Anonym bruker]

Nei..  jeg er sannsynligvis kronisk syk, har veldig mye smerter og bruker mye tid på å hvile og hente meg inn igjen når jeg ikke «må» noe annet.. men legen finner ikke ut av det, og jeg føler meg som en hypokonder (har reelle plager). Ute og på arbeid biter jeg tennene sammen å undertrykker alt, men må ofte bruke mye tid på å hente meg inn igjen og føler alltid at jeg er bakpå. Jeg er nok en av få som synes det var fantastisk å ha corona-pause på alt av aktiviteter og oppfølging og sosialt liv.. 

på jobb er jeg på topp av alle oppgaver, aldri bakpå, liker å ligge foran mitt tidsskjema osv. privat vasker jeg klær til 5stk 1 dag på 10 dager, og det blir sjeldent brettet og lagt på plass før det havner i sirkulasjon igjen.. 

jeg er nok tro mor egen personlighet sådan, men prioriterer nok å bruke energien der jeg virkelig må (barnas oppfølging, jobb osv, sjeldent på meg selv eller mine egne sosiale relasjoner.

Anonymkode: 3bd84...2af

[Anonym bruker]

Ja, i stor grad. Jeg er en ganske åpen person som nok aldri helt har forstått behovet for å framstå som "perfekt" eller er opptatt av fasaden. Ikke sånn at jeg bretter ut om alt til alle, men jeg har aldri hatt problemer med å si hvordan ting er. Er jeg sliten og folk spør hvordan det går, så svarer jeg ærlig og ikke bare "det går bra". Når noen spurte meg om babytiden da barna var små, sa jeg som sant var at jeg synes det var slitsomt og kjedelig å være hjemme med baby. Er jeg glad, så viser jeg det. Er jeg usikker, gir jeg gjerne uttrykk for det (ikke alltid, selvfølgelig, men jeg har ikke noe problem med å innrømme det heller). Da vi hadde stram økonomi opplevde jeg det aldri som flaut å være "fattig" og si rett ut at "nei, beklager, men det har jeg ikke råd til å være med på" osv. Samtidig viser og forteller jeg jo ikke alt mulig, og jeg øser ikke ut av meg masse personlig sånn at det blir påtrengende eller slitsomt for andre, men jeg er nok i stor grad meg selv uansett hvor jeg er.

Anonymkode: 30335...e1c

[Anonym bruker]

Ja. Jeg viser hvem jeg er og pynter ikke på det🤣 er veldig utadvendt /skravlete, men klarer også å vise og fortelle de rundt meg når jeg ikke har det bra.  Har aldri forsøkt å være perfekt, eller prøvd å være noe jeg ikke er.

Jeg er ingen god «husmor», jeg bryr meg fint lite om andre syns noe om hvordan jeg har det eller ser ut. Jeg klarer å be om hjelp når jeg trenger. Skammer meg ikke hvis jeg er blakk, eller ikke alltid har gjennomføringsevne. Som sagt er veldig klar over egne styrker og svakheter.. og fokuserer mer på det jeg er god på 😊

 

Anonymkode: 03f73...cdc

[Den perfekte mor, påan igjen]

Selvsagt. Men jeg er selvsagt ikke samme personen ute blant folk som hjemme hos flokken min. Alle skiller på det. Noen har kanskje ikke de største forskjellene, men ingen oppfører seg likt hjemme som ute.

[Himmel og hav]

Jeg er meg selv med tilpasninger. Jeg ser ikke på det som å spille noen rolle, men mer at jeg viser fram ulike sider av meg selv i ulike situasjoner og holder selvsagt også da tilbake enkelte sider av meg. Jeg har f. eks. en stor profesjonell tålmodighet, mens privat er jeg ikke særlig tålmodig av meg i det hele tatt. For meg handler det mer om at jeg har rolleforståelse og gjør det situasjonen krever og forventer av meg og handler ikke om at jeg ikke "er meg selv". 

[Elizabeth]

Ja, jeg er lik både ute blandt folk og hjemme. Enkelt og greit. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (3 timer siden):

Jeg er meg selv med tilpasninger. Jeg ser ikke på det som å spille noen rolle, men mer at jeg viser fram ulike sider av meg selv i ulike situasjoner og holder selvsagt også da tilbake enkelte sider av meg. Jeg har f. eks. en stor profesjonell tålmodighet, mens privat er jeg ikke særlig tålmodig av meg i det hele tatt. For meg handler det mer om at jeg har rolleforståelse og gjør det situasjonen krever og forventer av meg og handler ikke om at jeg ikke "er meg selv". 

Samme her. Det er normalt med tilpasninger alt etter hvem man er sammen med. Man kan likevel være seg selv.

Jeg får litt inntrykk av at du kanskje er deprimert, Hi, og forsøker å skjule det for andre? Eller at du begynner å bli utslitt/utbrent, men ikke helt vil innrømme det for deg selv heller? Spør deg selv hvorfor du føler du må ta på deg den "masken" når du er ute blant andre. På den ene siden er det jo gode sider du da viser og helt sikkert en del av dine positive evner og sider. På den andre siden vil du jo slite ut deg selv om du på den måten går på akkord med deg selv, slik at du blir utslitt og gråter når du kommer hjem. Finn ut hvorfor du er så sliten og lei, og hvorfor du føler du må lure andre. Og hva som skal til for at du skal være mindre sliten og lei deg?

 

Anonymkode: 686df...055

[Hengebukksvinet]

Ja, jeg er meg selv fullt og helt både på godt og vondt. Sånn har jeg alltid vært🤩

[Anonym bruker]

Jeg er utadvendt og energisk blant folk, både fremmede og nære. Og så trenger jeg mye alenetid der jeg ikke snakker og henter energi. Begge deler er meg. 

Anonymkode: 42440...75f

[Anonym bruker]

Alle er den de viser. Handling betyr mer enn ord og tanker, men ikke alle er den de ønsker å være og ikke alle viser hele seg til hvem som helst.

Anonymkode: 37c7d...5ae

[Anonym bruker]

Jeg er meg selv, enste gangene jeg tar på meg en maske, er at skjerper meg ute blant folk. Jeg er alvorlig syk men folk orker ikke høre så mye om sykdom, så jeg legger en lokk på det. Hvis jeg åpner meg litt får folk panikk, så lokket legges på. Føler meg veldig ensom. Ingen som vet hvordan jeg har det. 

Har en søster som er veldig utadvent, snakker rett fra levra, er ikke så grei med folk, veldig skarp og ufin. Jeg tror ikk hun har det så greit med seg selv. 

Anonymkode: fe467...921

[Anonym bruker]

Nei. Jeg tilpasser meg der og da. Erfaringsmessig så er en del så opptatt av å ha rett, at forskjellige syn blir personlig for dem. Det vil jeg ikke bruke tid og energi på, så sant ikke det er noe som virkelig engasjerer meg. Så jeg lar de bare prate i vei og observerer nok mer fremfor å ytre så mye selv. Jeg har egentlig mange meninger, men deler de som regel kun med de jeg opplever som saklige og faktisk er interessert i forskjellige synspunkt. 
 

Eneste som virkelig kjenner meg, er mannen. 

Anonymkode: 5ffa0...152

[Anonym bruker]

Nei. Eller, eg blir av og til forundra over meg sjølv ute blandt folk. Heime er eg ofte sliten og "utbrent" orkar berre det mest nødvendige. Når eg treffer folk er eg plutseleg veldig blid og pratsom og virkar nok energisk. Det er ikke ei maske, eg tar meg ikkje sammen for å virke blid og omgjengeleg. Eg er det. Men når eg blir åleine/er heime er det som om piffen går ut av meg og eg søkk saman som ei filledokke. Veldig sjeldan eg er så nede at folk på jobb merkar det. Ikke veninner heller trur eg. Er så lenge sidan vi dreiv med slik sosialisering at eg veit ikkje lenger. 

Anonymkode: b762f...bf7

[Anonym bruker]

Jeg er energisk, utadvendt, morsom og sprudlende på jobb. Pertentlig, nøye og nøyaktig. 
Og når jeg kommer hjem havarerer jeg til en haug på sofaen. Orker knapt å lage middag.

Så mange tror jeg er et energisk menneske. Men jeg er egentlig et vrak. Klarer ikke trene lenger heller, jeg gjesper meg gjennom gjennom ettermiddagen og legger meg kl 22. 

Anonymkode: e90a4...117

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg er energisk, utadvendt, morsom og sprudlende på jobb. Pertentlig, nøye og nøyaktig. 
Og når jeg kommer hjem havarerer jeg til en haug på sofaen. Orker knapt å lage middag.

Så mange tror jeg er et energisk menneske. Men jeg er egentlig et vrak. Klarer ikke trene lenger heller, jeg gjesper meg gjennom gjennom ettermiddagen og legger meg kl 22. 

Anonymkode: e90a4...117

Akkurat det samme her. Men må ikke ta meg sammen, jeg bare er slik på jobb. Har utviklet angst de siste månedene, og tenker mine kollegaer hadde blitt veldig sjokkert om de hadde visst at sprudlende og rolige meg sliter med angstanfall.

Anonymkode: 1e8ad...923

[Anonym bruker]

Nei. Jeg er blid og hyggelig på jobb mens jeg samtidig tenker «idiot» eller «er det mulig?!». Jeg er mye kaldere enn jeg gir uttrykk for. 

Anonymkode: 110b8...fd6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei. Jeg er blid og hyggelig på jobb mens jeg samtidig tenker «idiot» eller «er det mulig?!». Jeg er mye kaldere enn jeg gir uttrykk for. 

Anonymkode: 110b8...fd6

Ikkje kritikk, ein er som ein er! Men det er akkurat sånne som deg som gjer meg usikker, på alle. For kven er det som er blid og hyggeleg mens dei eigentleg tenkjer idiot, og kven er det som er hyggelege og som likar deg på ordentleg? 

Men eg ser at alternativet med å gå å kalle folk for idiotar ikkje er noko betre😉

Anonymkode: b762f...bf7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikkje kritikk, ein er som ein er! Men det er akkurat sånne som deg som gjer meg usikker, på alle. For kven er det som er blid og hyggeleg mens dei eigentleg tenkjer idiot, og kven er det som er hyggelege og som likar deg på ordentleg? 

Men eg ser at alternativet med å gå å kalle folk for idiotar ikkje er noko betre😉

Anonymkode: b762f...bf7

Så lenge de ikke sier noe er det jo ett fett hva de tenker.

Anonymkode: 37c7d...5ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ikkje kritikk, ein er som ein er! Men det er akkurat sånne som deg som gjer meg usikker, på alle. For kven er det som er blid og hyggeleg mens dei eigentleg tenkjer idiot, og kven er det som er hyggelege og som likar deg på ordentleg? 

Men eg ser at alternativet med å gå å kalle folk for idiotar ikkje er noko betre😉

Anonymkode: b762f...bf7

Det er vel bedre at folk tror jeg liker de enn at jeg sier hva jeg mener. Noen ganger mener jeg det jeg sier også. Alle er ikke idioter hele tiden, hver dag. Men jeg er et veldig kaldt menneske generelt. Jeg bryr meg veldig lite om folk

Anonymkode: 110b8...fd6