Venninne av datteren min som muligens sliter?

[Anonym bruker]

En av min datters bestevenninner virker som hun sliter litt for tiden. De er 11 år. Hun har vært her mye gjennom årene, men nå er det en stund siden sist av ukjent årsak. Men nå hører jeg fra min datter at denne jenta rømmer fra skolen når hun blir sint og lei seg, at hun ofte blir sint på vennene sine, og at hun sier hun føler seg utenfor osv.

hvor pågående er jeg hvis jeg f.eks sender en mld til foreldrene og spør om jenta har det bra om dagen, og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe?

Anonymkode: ad3e7...46d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

En av min datters bestevenninner virker som hun sliter litt for tiden. De er 11 år. Hun har vært her mye gjennom årene, men nå er det en stund siden sist av ukjent årsak. Men nå hører jeg fra min datter at denne jenta rømmer fra skolen når hun blir sint og lei seg, at hun ofte blir sint på vennene sine, og at hun sier hun føler seg utenfor osv.

hvor pågående er jeg hvis jeg f.eks sender en mld til foreldrene og spør om jenta har det bra om dagen, og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe?

Anonymkode: ad3e7...46d

Du bør ikke blande deg. Hun er ikke ditt problem. 

Anonymkode: 5528f...8b4

[Anonym bruker]

Dessuten sliter hun ikke bare fordi hun rømmer fra skolen eller blir sint. Er det mistanke om vold hjemme, har du grunn til å bekymre deg. 

Anonymkode: 5528f...8b4

[Iiiiik]

Det kommer an på hvilken relasjon du har til foreldrene hennes fra før, og hvordan de forholder seg til det å ha utfordringer. Noen vil som ...8b4 over her oppleve det som innblanding og bli irriterte. Andre vil synes det er fint å merke at andre bryr seg om barnet deres. Generelt tror jeg det er bedre å si noe når man møtes heller enn å sende en melding.

I to av mine barns klasser har vi opplevd at en medelev «plutselig» bytter skole på grunn av mistrivsel. Jeg tenkte i begge tilfellene at jeg skulle ønske vi andre foreldre ble involvert slik at vi kunne jobbe med egne barns inkludering av det aktuelle barnet. Jeg har ingen problemer med å forstå at det er vanskelig å åpne opp og si at barnet mitt opplever seg utestengt, mest sannsynlig vil barnet selv også protestere på denne åpenheten. Samtidig vet jeg at begge de aktuelle barna sliter også på sin nye skole. Kanskje ville det altså vært bedre å jobbe med utfordringene der de oppstod. Et av mine barn kunne fint latt seg «presse» til å være oppmerksom på at en medelev følte seg ekskludert. Det andre er ikke selv en veldig trygg sosial type og ville følt en slik oppgave som for stor. I klassen vil det forhåpentligvis være nok å spille på til å snu situasjonen noe. 

Kan du snakke med datteren din om hva hun og de andre venninnene gjør? Hva er deres bidrag til at den aktuelle jenta føler seg utestengt? Kan du ta initiativ til noe familiene kan gjøre på fritiden? Møtes et sted og grille pølser og ake eller gå på skøyter? Da får du også en naturlig anledning til å vise de andre foreldrene at du er der hvis de ønsker det. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (16 minutter siden):

Kan du ta initiativ til noe familiene kan gjøre på fritiden? Møtes et sted og grille pølser og ake eller gå på skøyter? Da får du også en naturlig anledning til å vise de andre foreldrene at du er der hvis de ønsker det. 

Dette er et godt forslag. Da går gjerne praten naturlig mellom foreldrene, og vi har fått vite mye om små og store utfordringer hos vårt barns venner på denne måten. Da er det mye lettere å forstå og legge til rette for den enkelte når de er på besøk her.

Anonymkode: 81571...a99

[Anonym bruker]

Om foreldrene er normalt oppegående, hadde jeg ringt (ikke sendt melding) og slått av en prat, hørt om det er noe vi kan gjøre eller oppfordre barnet vårt til å gjøre for at hun skal få det bedre.

En del foreldre er jo ikke normalt oppegående, og vil tenke at å dele informasjon som kan gjøre verden bedre for barnet er en grov inngripen i privatsfæren eller noe. Om de sorterte i den kategorien hadde jeg latt være å blande meg og bare reflektert sammen med eget barn ved behov. 

Anonymkode: 1220f...b1b

[Anonym bruker]

Mitt barn har utfordringer. Vi er klar over det, vi jobber med det og vi gjør hva vi kan. En nysgjerrig mamma som vil vite hva som foregår, hadde gjort meg irritert

Anonymkode: a897e...502

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Mitt barn har utfordringer. Vi er klar over det, vi jobber med det og vi gjør hva vi kan. En nysgjerrig mamma som vil vite hva som foregår, hadde gjort meg irritert

Anonymkode: a897e...502

Hva med en bekymret mamma som lurer på om det er noe hun kan gjøre sammen med sin datter for å hjelpe?

Noen ganger kan det være lurt å tro det beste om folk og ikke det verste. Jeg tolker ikke HIs innlegg som at hun er nysgjerrig, men som at hun ønsker å hjelpe. 

Anonymkode: af935...ee6

[Anonym bruker]

Har et barn som sliter av diverse grunner. Og ville ikke sette pris på om noen hadde tatt kontakt og lurte på om det gikk bra. Fordi det gjør det selvfølgelig ikke. Og lite andre kan gjøre med det eller har noe med. Eneste må være å behandle mitt barn med respekt og ikke stemple det som kun "bråkmaker".  Fint at du bryr deg og er bekymret, men gjør det på sidelinjen. 

Og regner med at skolen allerede er på saken. 

Anonymkode: 38e6d...814

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva med en bekymret mamma som lurer på om det er noe hun kan gjøre sammen med sin datter for å hjelpe?

Noen ganger kan det være lurt å tro det beste om folk og ikke det verste. Jeg tolker ikke HIs innlegg som at hun er nysgjerrig, men som at hun ønsker å hjelpe. 

Anonymkode: af935...ee6

Ha et barn som sliter selv. Hun har det bra hjemme, men føler seg utrygg på skolen. 

Hvis noen, og det har heldighvis vært noen, som har tatt kontakt - har de blitt flinke til å inkludere. Vi har invitert mere hjem. 

Men husker det var ei mor som var VELDIG på, men det viste seg at hun hadde en eldre datter som slet veldig så, da skjønte jeg hvorfor. 

 

Hi 

Hva med å invitere denne jenta hjem til dere? 

Anonymkode: a9a48...7b8

[Anonym bruker]

Jeg har en jente som den du beskriver og jeg hadde satt umåtelig pris på om venners foreldre brydde seg. Å kunne vite at hun kunne dra et sted de var klar over at hun «slet» og kunne bli møtt med mer forståelse enn hos andre foreldre som bare avskrev henne som vanskelig og trøbbel. Jeg ville strukket ut en hånd og om de fortalte at det var vanskelig spurt om de ville hatt «avlastning» i blant (om du har overskudd til det). Det kan være bra for både jenta og foreldrene. Men nå er alle forskjellige, så jeg aner ikke hva hennes foreldre ønsker 😉 

Anonymkode: 0d046...5c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

En av min datters bestevenninner virker som hun sliter litt for tiden. De er 11 år. Hun har vært her mye gjennom årene, men nå er det en stund siden sist av ukjent årsak. Men nå hører jeg fra min datter at denne jenta rømmer fra skolen når hun blir sint og lei seg, at hun ofte blir sint på vennene sine, og at hun sier hun føler seg utenfor osv.

hvor pågående er jeg hvis jeg f.eks sender en mld til foreldrene og spør om jenta har det bra om dagen, og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe?

Anonymkode: ad3e7...46d

Synes det høres ut som en god ide

Anonymkode: 737e1...97a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!

jeg hadde aldri vurdert dette engang om det ikke var for at dette er ei jente vi kjenner godt! Hun har vært her mye, og vår datter er der mye.

I en vanlig situasjon hadde jeg kanskje prøvd å ta det opp ved en anledning vi møtes. Men vi sees jo aldri i disse dager.. 

Nå har jeg foreløpig landet på at jeg oppfordrer min datter til å invitere henne hit på en kosekveld. Vi skal lage hjemmekino og de kan få kose seg skikkelig sammen  og sp får vi se hva jeg gjør videre.

Til slutt, må virkelig understreke at dette ikke handler om å være nysgjerrig. Jeg lurer egentlig ikke på hva som er problemet, men hvordan vi kan hjelpe!

 

HI

Anonymkode: ad3e7...46d

[Anonym bruker]

Jeg tenker foreldrenes eventuelle reaksjon kommer helt an på hva som er problemet

Anonymkode: 6a188...366

[Anonym bruker]

Mye rare foreldre her. Hvem blir irritert når folk strekker ut en hånd og spør om alt er bra?

Kanskje derfor ungen sliter når vanlig omsorg oppfattes som provoserende. 
Verden er rar!

Anonymkode: 5b6c1...f80

[Anonym bruker]

Nå må vi slutte å være redd for å bry oss. HI mener ikke å snoke, men opplever at HI oppriktig ønsker å hjelpe, og bryr seg om denne jenten. 

Kanskje du skal sette ord på det til foreldrene? Fortelle at du savner å ha henne i huset, og ser at din datter også savner henne. At du har hørt litt fra din datter, om skolesituasjon, som gjør at du blir urolig og lurer på om det er noe dere kan gjøre for jenten for at hun skal kjenne på hverdagen som enklere. 
 

Jeg hadde blitt rørt av omtanken! ❤️ 

Anonymkode: b43fb...1ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.2.2021 den 12.02):

Om foreldrene er normalt oppegående, hadde jeg ringt (ikke sendt melding) og slått av en prat, hørt om det er noe vi kan gjøre eller oppfordre barnet vårt til å gjøre for at hun skal få det bedre.

En del foreldre er jo ikke normalt oppegående, og vil tenke at å dele informasjon som kan gjøre verden bedre for barnet er en grov inngripen i privatsfæren eller noe. Om de sorterte i den kategorien hadde jeg latt være å blande meg og bare reflektert sammen med eget barn ved behov. 

Anonymkode: 1220f...b1b

Beklager, denne formuleringen synes jeg var drøy. Verden er ikke så svart-hvit. Jeg hadde en del psykiske helseutfordringer som barn og er sjeleglad for at ikke foreldrene mine brettet ut om dem for halve verden. I noens mening ville det sikkert vært "å dele informasjon som kan gjøre verden bedre for barnet", men jeg som har vært der selv er ikke enig.

Ellers synes jeg IIks forslag høres bra ut, at datteren din og jenta (og eventuelt du og foreldrene) kan gjøre noe sammen, høres bra ut. Ofte er det fint å bare finne på noe sammen uten å være nødt til å snakke om akkurat det som plager en🙂 Og godt å vite at vennene blir, også i tunge perioder

Anonymkode: 1e735...e1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Beklager, denne formuleringen synes jeg var drøy. Verden er ikke så svart-hvit. Jeg hadde en del psykiske helseutfordringer som barn og er sjeleglad for at ikke foreldrene mine brettet ut om dem for halve verden. I noens mening ville det sikkert vært "å dele informasjon som kan gjøre verden bedre for barnet", men jeg som har vært der selv er ikke enig.

Ellers synes jeg IIks forslag høres bra ut, at datteren din og jenta (og eventuelt du og foreldrene) kan gjøre noe sammen, høres bra ut. Ofte er det fint å bare finne på noe sammen uten å være nødt til å snakke om akkurat det som plager en🙂 Og godt å vite at vennene blir, også i tunge perioder

Anonymkode: 1e735...e1b

Man trenger jo ikke å brette ut om barnets for å si hvordan barnets venninner og evt andre foreldre skal kunne hjelpe. Det holder å si at man f. eks kan fortsette å be med barnet på ting, men at hun ikke alltid orker å være med eller takke for at de er oppmerksomme, men at det beste nå er om hun får være litt for seg selv el.

Anonymkode: af935...ee6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.2.2021 den 12.05):

Mitt barn har utfordringer. Vi er klar over det, vi jobber med det og vi gjør hva vi kan. En nysgjerrig mamma som vil vite hva som foregår, hadde gjort meg irritert

Anonymkode: a897e...502

Mitt barn har også utfordringer, som vi er klare over og jobber med. Jeg hadde blitt rørt av omtanken hvis mor til en venninne av henne ringte og lurte på om de kunne gjøre noe.

Anonymkode: 1e11c...16f

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (På 10.2.2021 den 12.05):

Mitt barn har utfordringer. Vi er klar over det, vi jobber med det og vi gjør hva vi kan. En nysgjerrig mamma som vil vite hva som foregår, hadde gjort meg irritert

Anonymkode: a897e...502

Dere er klar over det jobber med det, og gjør hva dere kan. Barnet har fortsatt utfordringer? Hva med da å tenke at andre kanskje vil dere vel og kan bidra bittelitt til å bedre situasjonen? Å fortolke andres intensjoner så negativt må være slitsomt for deg.