Behandlet som dritt på forrige jobb, plages enda

[Anonym bruker]

Jeg begynte i ny jobb i januar. Flott sted med fine kolleger. 

I min forrige jobb var det dårlig ledelse og et arbeidsmiljø preget av splitt og hersk, baksnakking og generelt mye misnøye. 

Jeg tok opp et alvorlig brudd på lovverket, vel vitende om at jeg neppe kom til å bli populær (men det var så dårlig behandling av pasienter at jeg måtte) 

Selv om jeg visste at dette ikke ville populært var jeg allikevel overrasket over hvor vanvittig stort ledelsen gjorde det. Min nærmeste leder frøs meg ut, innkalte til flere møter med øvrig ledelse og fremstilte meg som en vanskelig medarbeider, at jeg overdrev og satte spørsmålstegn ved faglig kompetanse. 

Jeg søkte og gikk ny jobb, de fikk kritikk fra helsetilsynet. Så jeg vet jeg gjorde det riktige. Ingen unnskyldning eller noe form for oppretting. 

Men selv om jeg nå er ferdig med den forferdelige arbeidsplassen, så plages jeg fortsatt. I dag så jeg min tidligere sjef i butikken og kjente at jeg ble i skikkelig dårlig humør. Fantaserer om hva jeh burde sagt til henne, selv om jeg vet det ville vært nytteløst. 

Dere som har opplevd noe tilsvarende, er det vanlig at opplevelsen sitter i? 

Anonymkode: c49a1...cb0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Dere som har opplevd noe tilsvarende, er det vanlig at opplevelsen sitter i? 

Anonymkode: c49a1...cb0

Jada.

Men det blir bedre.

Etter hvert.

Anonymkode: 63112...807

[Anonym bruker]

19 minutes ago, Anonym bruker said:

Jada.

Men det blir bedre.

Etter hvert.

Anonymkode: 63112...807

Hvor lang tid tok det? Kjente jeg ble så skuffet i dag. Følelsene veltet frem igjen. Det er så bortkasta føler jeg. Nå som jeg er i ny jobb går denne rumineringa bare utover meg selv

Anonymkode: c49a1...cb0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lang tid tok det? Kjente jeg ble så skuffet i dag. Følelsene veltet frem igjen. Det er så bortkasta føler jeg. Nå som jeg er i ny jobb går denne rumineringa bare utover meg selv

Anonymkode: c49a1...cb0

Oisann, jeg vet nesten ikke. Plutselig en dag bare kjente jeg at nå var det over.

Kanskje et år eller noe.

Og jeg hadde kun vært der i kort tid. Men jeg opplevde nokså alvorlige ting. Utover det at jeg ble fryst totalt ut, oversett, dyttet inn i ubehagelige situasjoner, osv, så ble jeg også utsatt for ting som kunne ha vært direkte skadelig for barn (ble løyet til, med vilje, og kunne endt opp med å gi barn mat de ikke tålte). Det siste var helt klart verst. 

Anonymkode: 63112...807

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg begynte i ny jobb i januar. Flott sted med fine kolleger. 

I min forrige jobb var det dårlig ledelse og et arbeidsmiljø preget av splitt og hersk, baksnakking og generelt mye misnøye. 

Jeg tok opp et alvorlig brudd på lovverket, vel vitende om at jeg neppe kom til å bli populær (men det var så dårlig behandling av pasienter at jeg måtte) 

Selv om jeg visste at dette ikke ville populært var jeg allikevel overrasket over hvor vanvittig stort ledelsen gjorde det. Min nærmeste leder frøs meg ut, innkalte til flere møter med øvrig ledelse og fremstilte meg som en vanskelig medarbeider, at jeg overdrev og satte spørsmålstegn ved faglig kompetanse. 

Jeg søkte og gikk ny jobb, de fikk kritikk fra helsetilsynet. Så jeg vet jeg gjorde det riktige. Ingen unnskyldning eller noe form for oppretting. 

Men selv om jeg nå er ferdig med den forferdelige arbeidsplassen, så plages jeg fortsatt. I dag så jeg min tidligere sjef i butikken og kjente at jeg ble i skikkelig dårlig humør. Fantaserer om hva jeh burde sagt til henne, selv om jeg vet det ville vært nytteløst. 

Dere som har opplevd noe tilsvarende, er det vanlig at opplevelsen sitter i? 

Anonymkode: c49a1...cb0

Så rart at du lagde dette innlegget i dag. Tenkte faktisk tidligere i dag at jeg bærer med meg en «skade» fra en tidligere arbeidsplass enda, og det har tatt meg noen år i ny jobb å legge det bak meg, kjenne trygghet og kjenne meg mer som meg selv igjen. 

Anonymkode: d048a...83b

[Anonym bruker]

Jeg har og opplevd det, ble trakassert over flere år. De første årene etter jeg sluttet, var verst. jeg lurte på hva skjedde egentlig her, liksom. Det har hindret meg mye i ettertid, fordi jeg ikke har klart å ta en likedan jobb igjen. Ettersom jeg egentlig ikke forstår hva/om jeg gjorde noe galt, og at det faktisk tok meg veldig lang tid å forstå hva de drev med (fordi jeg altså ikke aner hvorfor de begynte å legge meg sånn for hat) så ble det for vanskelig. Jeg hadde jobbet der noen år når det startet, men det kom inn en ny sjef (og dette er ikke et privat firma, men et statlig selskap). Nå er det ti år siden jeg sluttet, og jeg har kommet over selve trakasseringen, men ikke hva enkelte personer (voksne folk) faktisk fikk seg til å gjøre - tilsynelatende helt uten moralske skrupler eller samvittighet. Det kommer jeg nok aldri til å glemme.

Anonymkode: 981c8...62d

[Anonym bruker]

Har ikke sammenligning i forhold til jobb, men barnet vårt ble trakassert av treneren sin i mange år. Hun kom seg over i ny klubb og når hun treffer treneren sin på butikken nå flere år etterpå blir hun enda dårlig og skjelver og får høy puls. Tenker mindre på henne i hverdagen sier hun, men kjenner det veldig når hun treffer henne.

Anonymkode: 6f63d...fbc

[Anonym bruker]

Regner med at kanskje fagforeningen din var involvert hos forrige arbeidsgiver dersom det var en varslingssak? Kan det være  muligheter for å en "debrief" gjennom tjenester hos fagforeningen?

Eller har dere bedriftshelsetjeneste i nåværende jobb der det er mulighet for å få snakket ut? Tror du ville hatt godt av å få det ut av systemet, og det er ikke sikkert at du trenger gå via fastlege for å henvises til psykolog om det er mulig å få noe mer lavterskel via fagforening eller bedriftshelsetjeneste. 

Ta det på alvor, og ta tak i det!

Anonymkode: 71564...47d

[Anonym bruker]

Jeg blir helt målløs over hvordan noen bedrifter behandler sine ansatte! 

Anonymkode: 1d581...4cc

[Anonym bruker]

Jeg kjenner den samme irritasjonen ovenfor en sjef jeg hadde for 2 år siden. Han behandla flere av de ansatte som dritt (inklusive meg), hadde alltid (minst) en hakkekylling til enhver tid, holdt folk tilbake lønnsmessig og sa at de fikk søke en annen jobb om de tok opp lønn. Han mente det var nok av søkere som kunne erstatte kompetansen der. Han brøt flere lover og var en idiot av en leder. De han likte ga han høy lønn og de han ikke likte holdt han igjen. Han er heldigvis ikke med oss lengre, men både jeg og noen av kollegaene mine er fortsatt lønnsmessig langt bak flere av de kollegaene våre som han likte best.

Anonymkode: da64d...99a

[Anonym bruker]

I jobben min er jeg innom mange forskjellige arbeidsplasser. Det er ganske fascinerende og trist å se hvordan noen ledere behandler ansatte. Det er nok litt sant i at mange av dem som er ledere er det fordi de har albuet seg vei opp ditt og gjerne gått over lik. 

En slik leder var en kar som likte å skinne. Han passet dermed på å ta æren for andre ansattes arbeid og han kunne bruke mye tid og krefter på å sette andre i et dårlig lys om noe ble feil (som regel noe han selv hadde gjort feil eller ikke gjort). Det interessante var at han ikke gjorde dette kalkulert, men i hans hode kunne han ikke gjøre feil. Ble noe feil så han alle andre steder etter årsak og lagde oppkonstruerte situasjoner som han selv trodde på der han hadde sagt og gjort noe helt annet enn hva som var tilfelle. Og ettersom han følte han var en gave til arbeidsplassen så anså han at alt han var involvert i (uansett hvor perifert det var) var hans fortjeneste. Fyren var også veldig sjarmerende og flink å ordlegge seg så dette var ikke så synlig for andre. Han fant seg noen utpekte som alltid fikk skylden og ettersom han snakket dem ned hele tiden trodde organisasjonen på det han sa og slukte det rått. Det var en stor organisasjon så ingen oppdaget dette. De var bare glade når de "ubrukelige" ansatte sluttet en etter en. De stusset ikke over hvorfor mennesker med gode referanser plutselig ble ubrukelige under denne lederen.

En av de "ubrukelige" som sluttet slet med det en god stund. Det verste var ikke at lederen behandlet henne så dårlig, men at de andre trodde på han og også tenkte at hun var udugelig uten å selvstendig vurdere arbeidet hun gjorde og se systemet i beskyldningene. Hun endte opp med å tro på det selv før hun kom seg vekk. Hun fikk tanker som "ja, det er nok min skyld for jeg burde jo forstått... osv). Etterhvert som hun så dette i et riktigere lys har hun ingen problemer  med å treffe på denne lederen. Hun har stemplet han som et dårlig menneske som ikke kan bli bedre. De hun har utfordringer med å treffe er de andre. De som burde forstått, men fortsatt tror at det er hun som er den "udugelige" de er glad for å bli kvitt. Det har blitt mye bedre og hun tenker ikke på det i hverdagen, men når hun plutselig treffer på en av disse kjenner hun at hun ikke har lagt det helt bak seg. 

Anonymkode: fd0f5...729

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Har ikke sammenligning i forhold til jobb, men barnet vårt ble trakassert av treneren sin i mange år. Hun kom seg over i ny klubb og når hun treffer treneren sin på butikken nå flere år etterpå blir hun enda dårlig og skjelver og får høy puls. Tenker mindre på henne i hverdagen sier hun, men kjenner det veldig når hun treffer henne.

Anonymkode: 6f63d...fbc

Mange som har opplevd alvorlig trakassering og mobbing sliter med PTSD-symptomer i noe tid etterpå, uansett om det har skjedd på skole, jobb, treningen eller i hjemmet.

Anonymkode: d048a...83b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

I jobben min er jeg innom mange forskjellige arbeidsplasser. Det er ganske fascinerende og trist å se hvordan noen ledere behandler ansatte. Det er nok litt sant i at mange av dem som er ledere er det fordi de har albuet seg vei opp ditt og gjerne gått over lik. 

En slik leder var en kar som likte å skinne. Han passet dermed på å ta æren for andre ansattes arbeid og han kunne bruke mye tid og krefter på å sette andre i et dårlig lys om noe ble feil (som regel noe han selv hadde gjort feil eller ikke gjort). Det interessante var at han ikke gjorde dette kalkulert, men i hans hode kunne han ikke gjøre feil. Ble noe feil så han alle andre steder etter årsak og lagde oppkonstruerte situasjoner som han selv trodde på der han hadde sagt og gjort noe helt annet enn hva som var tilfelle. Og ettersom han følte han var en gave til arbeidsplassen så anså han at alt han var involvert i (uansett hvor perifert det var) var hans fortjeneste. Fyren var også veldig sjarmerende og flink å ordlegge seg så dette var ikke så synlig for andre. Han fant seg noen utpekte som alltid fikk skylden og ettersom han snakket dem ned hele tiden trodde organisasjonen på det han sa og slukte det rått. Det var en stor organisasjon så ingen oppdaget dette. De var bare glade når de "ubrukelige" ansatte sluttet en etter en. De stusset ikke over hvorfor mennesker med gode referanser plutselig ble ubrukelige under denne lederen.

En av de "ubrukelige" som sluttet slet med det en god stund. Det verste var ikke at lederen behandlet henne så dårlig, men at de andre trodde på han og også tenkte at hun var udugelig uten å selvstendig vurdere arbeidet hun gjorde og se systemet i beskyldningene. Hun endte opp med å tro på det selv før hun kom seg vekk. Hun fikk tanker som "ja, det er nok min skyld for jeg burde jo forstått... osv). Etterhvert som hun så dette i et riktigere lys har hun ingen problemer  med å treffe på denne lederen. Hun har stemplet han som et dårlig menneske som ikke kan bli bedre. De hun har utfordringer med å treffe er de andre. De som burde forstått, men fortsatt tror at det er hun som er den "udugelige" de er glad for å bli kvitt. Det har blitt mye bedre og hun tenker ikke på det i hverdagen, men når hun plutselig treffer på en av disse kjenner hun at hun ikke har lagt det helt bak seg. 

Anonymkode: fd0f5...729

Tror deg. Har jobbet steder der jeg har blitt veldig bra behandlet, men reagert på hvordan andre har blitt behandlet. Har ett sted opplevd at jeg gikk fra å være en betrodd og populær ansatt til aktivt utstøtt av ledelsen, etter at jeg ikke klarte å holde munn når sjefen i felleslunsjen snakket høyt om hvor ekkelt det var å se homofile kysse (og jeg visste at vi hadde to skaphomoer blant de ansatte). Alle kolleger var på min side, og jeg skulle uansett flytte for å studere kort tid etter, så jeg holdt ut dritten til da.

Anonymkode: d048a...83b