Hvordan komme seg opp igjen etter dette selv?

[Anonym bruker]

Jeg ble utbrent, 100% sykemeldt en god stund, så økende jobb, jobber nå 50% og går på AAP. 

Men jeg blir jo ikke noe bedre, jeg greier ikke hente meg inn igjen, komme meg opp av dette hullet helt på egenhånd. Sliter med angst og depresjon. Har lite nettverk, og nå pga korona så er jeg veldig ensom, forholdet til mannen er også dårlig. Så har ingen å prate med, eller gjøre noe med. Har små barn som også krever sitt, men de er jo også eneste lyspunkter jeg har. 

Hvordan skal jeg komme meg videre? Har ikke noe ork eller tiltak, eneste som frister er å fase ut hjernen med å se på skjerm. Vet at ikke det virker annet enn der og da. Men greier ikke gjøre noe, ikke vet jeg hva jeg skal gjøre heller for å bli bedre. Sover dårlig og alt er bare ork. Våkner med fult tankekjør, hamrende hjerte og fult stress. Hvertfall de dagene jeg skal jobbe. Sliter med å komme igang. Stå opp.

Hva må jeg begynne med, hvordan tar jeg tak i dette? De dagene jeg ikke jobber bruker jeg på å hente meg inn igjen etter jobbingen, og i helger er det jo fult kjør med barn. Da jobber ofte mannen. Hovedproblemet mitt er mentalt, har egentlig ingen fysiske plager som ikke henger sammen med det mentale, tror jeg. 

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Da må du søke aktiv hjelp for angst og depresjon. 
du er vel uansett under oppfølging av fastlege når du har AAP? Hva sier aktivitetsplanen din?

Anonymkode: 27972...01c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Da må du søke aktiv hjelp for angst og depresjon. 
du er vel uansett under oppfølging av fastlege når du har AAP? Hva sier aktivitetsplanen din?

Anonymkode: 27972...01c

Fastlegen følger opp, men alle henvisninger til psykiatrien blir avslått, er ingen hjelp å få fra det offentlige, og har ikke råd til privat nå med nedsatt lønn og delvis permittert mann. Planen min sier bare at jeg gradvis skal trappe opp jobben. 

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Jeg har hatt god hjelp i å trene. Men jeg var såpass dårlig at det gjorde meg utslitt. Så jeg bestemte meg for at de dagene jeg trente, så skulle jeg ligge på sofaen og slappe av resten av dagen. Jeg prioriterte trening og etter en stund så ble det lettere og lettere, og energien kom tilbake. Så nå jobber jeg og stortrives med livet 🙂

Anonymkode: dd76a...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har hatt god hjelp i å trene. Men jeg var såpass dårlig at det gjorde meg utslitt. Så jeg bestemte meg for at de dagene jeg trente, så skulle jeg ligge på sofaen og slappe av resten av dagen. Jeg prioriterte trening og etter en stund så ble det lettere og lettere, og energien kom tilbake. Så nå jobber jeg og stortrives med livet 🙂

Anonymkode: dd76a...1e8

Ja, jeg tenker jeg nok må trene. Men fysisk aktivitet gjør meg jo utslitt, og da blir jeg liksom bare enda mer sliten. Men bør vel begynne der...

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Fastlegen følger opp, men alle henvisninger til psykiatrien blir avslått, er ingen hjelp å få fra det offentlige, og har ikke råd til privat nå med nedsatt lønn og delvis permittert mann. Planen min sier bare at jeg gradvis skal trappe opp jobben. 

Anonymkode: f8f91...b82

Det er ikke sikkert du trenger psykiater. Psykiatrisk helseteam i kommunen er et lavterskeltilbud med psykiatrisk sykepleier. Kanskje kommunen din har en frisklivssentral. Du kan ringe telefonen til Mental Helse. Kanskje det finnes selvhjelpsgrupper i nærheten av der du bor, kanskje nav kan kjøpe et rehabiliteringstilbud til deg. Kanskje du kan kontakte frivillighetssentralen og høre om de har noe som passer deg

Anonymkode: 27972...01c

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler akupunktur.

Anonymkode: fa078...bdc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg tenker jeg nok må trene. Men fysisk aktivitet gjør meg jo utslitt, og da blir jeg liksom bare enda mer sliten. Men bør vel begynne der...

Anonymkode: f8f91...b82

Ut å gå! Gå turer! Få lys i ansiktet! Hør på musikk, og bare gå! Og ta d-vitamin-tilskudd og sjekk jern-verdiene dine, men regner med at det er sjekket? 
Lys og luft og musikk er god medisin! Ikke stress med at du skal bli så sprek av dette, tenk heller på turene som egentid og restitusjon. Etterhvert øker du tempoet slik at du går deg svett. Også hvil deg etterpå. Med god samvittighet. 
Lag en liten plan for hver dag, hvor du gir deg selv nok hvile, gåtur, skjermtid og noen oppgaver i huset. På listen bør også hvile være med.

God bedring! For det blir bedre! Hør om det er psykiatrisk sykepleier i kommune du kan snakke med. Eller om det finnes noen aktivitets/turgrupppe du kan melde deg på. 
 

Anonymkode: ef8f9...c9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Ut å gå! Gå turer! Få lys i ansiktet! Hør på musikk, og bare gå! Og ta d-vitamin-tilskudd og sjekk jern-verdiene dine, men regner med at det er sjekket? 
Lys og luft og musikk er god medisin! Ikke stress med at du skal bli så sprek av dette, tenk heller på turene som egentid og restitusjon. Etterhvert øker du tempoet slik at du går deg svett. Også hvil deg etterpå. Med god samvittighet. 
Lag en liten plan for hver dag, hvor du gir deg selv nok hvile, gåtur, skjermtid og noen oppgaver i huset. På listen bør også hvile være med.

God bedring! For det blir bedre! Hør om det er psykiatrisk sykepleier i kommune du kan snakke med. Eller om det finnes noen aktivitets/turgrupppe du kan melde deg på. 
 

Anonymkode: ef8f9...c9d

Verdier er sjekket,  men en stund siden nå da. Jeg greier ikke komme meg ut på dagtid når det er lyst... Men kan få det til når jeg kan "gjemme" meg i mørket. Liker ikke høre musikk når jeg er ute da, må liksom høre lyder rundt meg🙈

Vanskelig å finne tid til dette da, prioritere det, er så mye annet som må gjøres. Psykiatrisk sykepleiertilbudet ble borte med kommunesammenslåing... og grupper nytter ikke da jeg unngår andre folk så mye som mulig😔

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Hei! Jeg vet at dette er tøft akkurat nå! Det å stå i stampe, ikke komme videre, være frustrert, sliten, tom. 
Har du veranda? Kan du sitte ute i solen? Da jeg var utbrent, ble jeg sittende ute ved enhver mulig anledning. Pakket på meg klær og teppet, og satt ute så lenge jeg orket. Ta med en bok, så ser det ut som du leser. 

Hvis trening blir for tøft, prøv å rusle. Så seint du bare klarer. Av og til må vi sette ned tempoet, for å klare å være i bevegelse. Begynn med 5 - 10 minutter. Aksepter at det er der du er, og vær god mot deg selv når du klarer å gjennomføre. 

Sorter tankene dine. Skriv ned på forskjellige ark: dette kan jeg gjøre noe med og dette kan jeg ikke gjøre noe med. 
Det du ikke kan gjøre noe med, fyrer du opp i peisen med. Det du kan gjøre noe med, sorterer du igjen etter viktighet. Så bestemmer du deg for å gjøre en ting hver dag du er sykemeldt. De dagene du er på jobb, gjør du ingenting annet enn jobb og familieting. 

Bruk 5 minutter om morgenen på å tenke over hva du kan gjøre i dag for å få en bra dag. Om det er å sette seg ned i fred med kaffekoppen, gi ungene en ekstra kos, eller en kopp kakao etter barnehagen, høre en sang du liker eller ta en lang, varm dusj. Når du har planlagt det, teller du baklengs fra 5, står opp og så rer du opp sengen. For hvis dagen ikke går etter planen, så kan du i hvert fall glede deg over en oppredd seng når kvelden kommer. 
 

Bruk 5 minutter om kvelden på å tenke over hva du er takknemlig for i dag (dette har dokumentert effekt mot depresjon). Det kan være barna, fysisk helse, at du har en jobb, at det var sol, at trafikken var på ditt lag i dag.. 

Jobben: Hva fungerer? Hva er vanskelig? Hvorfor er det vanskelig? Klarte du det før? 
Hva må du gjøre? Hva gjør du fordi du er en hyggelig person som er hjelpsom? Har du mulighet til å sette grenser for deg selv, og si at «det har jeg dessverre ikke anledning til å påta meg»? 

Forholdet: snakker dere sammen? Forteller du hvordan du har det og hva du trenger? Eller tar du hensyn fordi han er delvis permittert og ikke trenger dine bekymringer i tillegg? Har dere en avklart arbeidsfordeling, eller blir begge gående å småskule på hverandre fordi dere begge opplever å gjøre mest hjemme? 

Jeg gjennomgikk dette for 3 år siden. Dette var starten på min omvendelse. Jeg lærte å være tydelig på mine behov, både hjemme og på jobb, i stedet for å hinte og sukke, og forvente at de skulle forstå hva som var galt. På jobb la vi om en del av driften som direkte følge av min utbrenthet. Når jeg hadde møte med sjefen, presenterte jeg problemene, men også forslag til endringer. 

Anonymkode: b9918...bef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg vet at dette er tøft akkurat nå! Det å stå i stampe, ikke komme videre, være frustrert, sliten, tom. 
Har du veranda? Kan du sitte ute i solen? Da jeg var utbrent, ble jeg sittende ute ved enhver mulig anledning. Pakket på meg klær og teppet, og satt ute så lenge jeg orket. Ta med en bok, så ser det ut som du leser. 

Hvis trening blir for tøft, prøv å rusle. Så seint du bare klarer. Av og til må vi sette ned tempoet, for å klare å være i bevegelse. Begynn med 5 - 10 minutter. Aksepter at det er der du er, og vær god mot deg selv når du klarer å gjennomføre. 

Sorter tankene dine. Skriv ned på forskjellige ark: dette kan jeg gjøre noe med og dette kan jeg ikke gjøre noe med. 
Det du ikke kan gjøre noe med, fyrer du opp i peisen med. Det du kan gjøre noe med, sorterer du igjen etter viktighet. Så bestemmer du deg for å gjøre en ting hver dag du er sykemeldt. De dagene du er på jobb, gjør du ingenting annet enn jobb og familieting. 

Bruk 5 minutter om morgenen på å tenke over hva du kan gjøre i dag for å få en bra dag. Om det er å sette seg ned i fred med kaffekoppen, gi ungene en ekstra kos, eller en kopp kakao etter barnehagen, høre en sang du liker eller ta en lang, varm dusj. Når du har planlagt det, teller du baklengs fra 5, står opp og så rer du opp sengen. For hvis dagen ikke går etter planen, så kan du i hvert fall glede deg over en oppredd seng når kvelden kommer. 
 

Bruk 5 minutter om kvelden på å tenke over hva du er takknemlig for i dag (dette har dokumentert effekt mot depresjon). Det kan være barna, fysisk helse, at du har en jobb, at det var sol, at trafikken var på ditt lag i dag.. 

Jobben: Hva fungerer? Hva er vanskelig? Hvorfor er det vanskelig? Klarte du det før? 
Hva må du gjøre? Hva gjør du fordi du er en hyggelig person som er hjelpsom? Har du mulighet til å sette grenser for deg selv, og si at «det har jeg dessverre ikke anledning til å påta meg»? 

Forholdet: snakker dere sammen? Forteller du hvordan du har det og hva du trenger? Eller tar du hensyn fordi han er delvis permittert og ikke trenger dine bekymringer i tillegg? Har dere en avklart arbeidsfordeling, eller blir begge gående å småskule på hverandre fordi dere begge opplever å gjøre mest hjemme? 

Jeg gjennomgikk dette for 3 år siden. Dette var starten på min omvendelse. Jeg lærte å være tydelig på mine behov, både hjemme og på jobb, i stedet for å hinte og sukke, og forvente at de skulle forstå hva som var galt. På jobb la vi om en del av driften som direkte følge av min utbrenthet. Når jeg hadde møte med sjefen, presenterte jeg problemene, men også forslag til endringer. 

Anonymkode: b9918...bef

Takk for grundig langt svar ❤ Men, for meg blir det jo helt overveldende, for det blir så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne... Men skal prøve å skrive ned alle punktene og sette opp en forsiktig plan med litt og litt. Problemet er at jeg ikke greier prioritere dette, tid på meg selv er liksom helt nederst på lista mi. Og det må jo endres. 

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Jeg begynte med å sitte på verandaen... Bare være.. Bare sitte stille uten å gjøre noe som helst. Så enkelt, så vanskelig... Så kom resten etter hvert.. 

Anonymkode: b9918...bef

[Anonym bruker]

Du trenger terapi. Fastlegen må henvise deg til psykolog. Kanskje antidepressiva også siden du ikke kjenner på fysiske plager som utmattelse osv. Du kan starte med søvn. Få litt hjelp der. Prøv lettere medikament som circadin eller vallergan. Søvnen må på plass. Lykke til ❤️ du har fått gode råd over her og bevis på at det kan bli bedre ❤️ er der selv så skjønner følelsene dine. Det er grusomt. Jeg går til psykolog og det gir meg god hjelp. Anbefales virkelig. 

Anonymkode: cbc0c...5d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Ja, jeg tenker jeg nok må trene. Men fysisk aktivitet gjør meg jo utslitt, og da blir jeg liksom bare enda mer sliten. Men bør vel begynne der...

Anonymkode: f8f91...b82

Da tenker jeg at det er lurt å bestemme seg for å gå en tur hver eneste dag. Hvis det kjennes helt håpløst sett en alarm på mobilen på 15.minutter når du går ut. Gå til alarmen ringer, så går du hjem igjen. Vipps har du gått 30.minutter og fått frisk luft og ikke minst gode tanker om at du har gjort noe godt for deg selv. Vært der hvor du er selv og det er utrolig hardt å komme seg ut av huset, men det gjør så utrolig godt etterpå, så er verdt det.

En annen god ting jeg har gjort er å trene yoga. Hvis du er helt nybegynner finnes det flere gode programmer du kan delta i via pc/nettbrett/TV. Sørg for at økten ikke er for lang 30-40.minutter er bra. Og finn gjerne en økt som du kan gjøre mest mulig liggende og sittende på matte. Disse øktene krever ikke så mye, men det er fantastisk for både kropp og sinn å helt og fult kunne gå inn i øvelsene. Gjør det helst når du er alene i huset, gjerne til fast tid. 

Sørg ellers for å gjøre ting du liker, som gjør det glad. Det være seg håndarbeid, matlaging, baking, maling, kryssord - hva det måtte være. Bare du vet hva du synes er kjekt å drive med.

Prøv å ikke havne foran tv/brett/mobil hele tiden. Lag gjerne en avtale med deg selv om hvor mye tid du kan bruke til det og hold den. 

Lykke til, du klarer dette ❤

Anonymkode: e7492...9bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.2.2021 den 20.40):

Du trenger terapi. Fastlegen må henvise deg til psykolog. Kanskje antidepressiva også siden du ikke kjenner på fysiske plager som utmattelse osv. Du kan starte med søvn. Få litt hjelp der. Prøv lettere medikament som circadin eller vallergan. Søvnen må på plass. Lykke til ❤️ du har fått gode råd over her og bevis på at det kan bli bedre ❤️ er der selv så skjønner følelsene dine. Det er grusomt. Jeg går til psykolog og det gir meg god hjelp. Anbefales virkelig. 

Anonymkode: cbc0c...5d3

Hva snakker du med psykologen om? Gir han deg noen konkrete råd eller må du tenke ut alt selv? Prøvde psykolog for to år siden, og hun kvernet bare om og om igjen på forholdet til min far... fra jeg var barn. Mulig jeg var uheldig med psykolog da, kom jo ingen vei...

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Støtter de over her. Grønn resept! Begynn med å sitte ut og sørg for all del for å få nok lys. Ofte er mangel på dagslys en viktig faktor. Ta tran - uansett om du har målt D-vitamin - det er mange andre helsefordeler med tran (særlig omega 3). Lag deg en daglig rutine. Stå opp til samme tid - spis til samme tid og legg deg til samme tid. Prøv å unngå sukker. Mange med lette depresjoner har god effekt av å kutte ut sukkeret i kosten. Spis sundt og variert, og gled deg over maten. Jeg pleier å dandere det fint på tallerken, dekke på og sitte ved bordet, og ikke foran TVen når jeg skal spise. Begrens skjermbruk - KRAFTIG! Bestem deg for at det er maks lov å se på TV en time hver dag - og aktiviser deg med andre ting, lese bøker, strikke, høre på lydbok, kanskje til og med få med mannen på noen spill? Unngå telefonscrolling og særlig SoMe. Mediter og gjør Yoga. Det er utrolig hvor avslappende slikt er, særlig mot tankekjør (personlig erfaring!). Du må bestemme deg hver dag for å ikke synke ned i gamle vaner - og det er like vanskelig som å slutte å røyke!

Ville også forsøkt melatonin (reseptfritt på apotek) - og skjerm i senga er absolutt forbudt!

 

Anonymkode: f5e82...e82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Støtter de over her. Grønn resept! Begynn med å sitte ut og sørg for all del for å få nok lys. Ofte er mangel på dagslys en viktig faktor. Ta tran - uansett om du har målt D-vitamin - det er mange andre helsefordeler med tran (særlig omega 3). Lag deg en daglig rutine. Stå opp til samme tid - spis til samme tid og legg deg til samme tid. Prøv å unngå sukker. Mange med lette depresjoner har god effekt av å kutte ut sukkeret i kosten. Spis sundt og variert, og gled deg over maten. Jeg pleier å dandere det fint på tallerken, dekke på og sitte ved bordet, og ikke foran TVen når jeg skal spise. Begrens skjermbruk - KRAFTIG! Bestem deg for at det er maks lov å se på TV en time hver dag - og aktiviser deg med andre ting, lese bøker, strikke, høre på lydbok, kanskje til og med få med mannen på noen spill? Unngå telefonscrolling og særlig SoMe. Mediter og gjør Yoga. Det er utrolig hvor avslappende slikt er, særlig mot tankekjør (personlig erfaring!). Du må bestemme deg hver dag for å ikke synke ned i gamle vaner - og det er like vanskelig som å slutte å røyke!

Ville også forsøkt melatonin (reseptfritt på apotek) - og skjerm i senga er absolutt forbudt!

 

Anonymkode: f5e82...e82

Takk for gode råd! Men så vanskelige 🙈 Sukker og skjerm er mine beste venner, de som gir med glede om dagen. Gjør ofte noe annet når jeg ser tv serier da, feks henger opp tøy, bretter tøy eller betaler regninger osv. Er det lov da? Jeg spiser også foran tv når jeg er alene for å få litt "fri", da kobler hodet mitt av. 

Litt matlei, så blir mye usunt, og sniker i meg godteri når jeg er alene. 

Begynte med kosttilskudd i dag; multivitaminer, trankapsler med omega 3 og 6 og vitamin D, og kalsium og magnesium siden jeg ikke drikker melk. 

Har også nettopp gått en halvtime ute i sola, fant en sti som jeg ikke møter folk på, så der skal jeg gå mer. 

Jeg sliter mest på morgenen de dagene jeg skal jobbe, fullt stress og greier ikke stå opp. Ligger aldri lenger enn til 9 da, så ikke så ille, og da ligger jeg og husker på badegulvet en halvtime før jeg greier psyke meg opp til å gå i gang. Når jeg har gjort det jeg må av jobb kjenner jeg en enorm lettelse og blir gladere. Nå skal jeg ikke jobbe før på tirsdag og da ser jeg lys i enden liksom. Skjønner ikke helt hva det er med jobben som gjør at jeg knekker, tror det er at jeg ikke føler jeg greier gjøre det bra nok, ikke vet hvor jeg skal begynne og føler jeg bare prokrastinerer, som jeg jo gjør. 

Har også et barn med utfordringer som har tatt helt av i det siste, det sliter også veldig å se at barnet sliter sånn, og han kan både snakke stygt til oss og slå/sparke. De ser ikke dette på skolen, så lite hjelp å få der.

Takk til alle, jeg har da så smått startet  så får vi se om jeg greier følge opp. HR skrevet ned alle pkt dere kom med og skal lage meg en slags plan.

 

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Takk for gode råd! Men så vanskelige 🙈 Sukker og skjerm er mine beste venner, de som gir med glede om dagen. Gjør ofte noe annet når jeg ser tv serier da, feks henger opp tøy, bretter tøy eller betaler regninger osv. Er det lov da? Jeg spiser også foran tv når jeg er alene for å få litt "fri", da kobler hodet mitt av. 

Litt matlei, så blir mye usunt, og sniker i meg godteri når jeg er alene. 

Begynte med kosttilskudd i dag; multivitaminer, trankapsler med omega 3 og 6 og vitamin D, og kalsium og magnesium siden jeg ikke drikker melk. 

Har også nettopp gått en halvtime ute i sola, fant en sti som jeg ikke møter folk på, så der skal jeg gå mer. 

Jeg sliter mest på morgenen de dagene jeg skal jobbe, fullt stress og greier ikke stå opp. Ligger aldri lenger enn til 9 da, så ikke så ille, og da ligger jeg og husker på badegulvet en halvtime før jeg greier psyke meg opp til å gå i gang. Når jeg har gjort det jeg må av jobb kjenner jeg en enorm lettelse og blir gladere. Nå skal jeg ikke jobbe før på tirsdag og da ser jeg lys i enden liksom. Skjønner ikke helt hva det er med jobben som gjør at jeg knekker, tror det er at jeg ikke føler jeg greier gjøre det bra nok, ikke vet hvor jeg skal begynne og føler jeg bare prokrastinerer, som jeg jo gjør. 

Har også et barn med utfordringer som har tatt helt av i det siste, det sliter også veldig å se at barnet sliter sånn, og han kan både snakke stygt til oss og slå/sparke. De ser ikke dette på skolen, så lite hjelp å få der.

Takk til alle, jeg har da så smått startet  så får vi se om jeg greier følge opp. HR skrevet ned alle pkt dere kom med og skal lage meg en slags plan.

 

Anonymkode: f8f91...b82

Jeg vet...Det er kjempevanskelig!!!! noen ganger kan det hjelpe å begynne med kun en ting. Du har vært superflink og tatt tak, du har gått tur og fått lys  

Jeg har også vært der - at godter og TV er alt jeg orker - og det er så lett å gripe til og kose seg med. Problemet er ofte at man blir enda mer tiltaksløs, nettopp fordi det er så vanskelig å løsrive seg fra en sofa  til å gjøre noe aktivt. og man blir sittende....så å betale regninger og brette tøy - blir ikke en halvtime - men plutselig har man sittet der tre-fire timer...Derfor kan det være OK å forsøke å tvinge seg til å gjøre noe annet.

Lurt også, å klare å identifisere hva som er vanskeligst (for deg virker det som det er jobb, samt en unge som ikke har det bra). Da er det litt lettere å ta tak. Men det er en imponerende bragd å klare å dra seg opp av et slikt hull alene, og for mange, umulig. Tror ikke det er så dumt å også få hjelp der man kan (i helsevesen++).

Lykke til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: f5e82...e82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet...Det er kjempevanskelig!!!! noen ganger kan det hjelpe å begynne med kun en ting. Du har vært superflink og tatt tak, du har gått tur og fått lys  

Jeg har også vært der - at godter og TV er alt jeg orker - og det er så lett å gripe til og kose seg med. Problemet er ofte at man blir enda mer tiltaksløs, nettopp fordi det er så vanskelig å løsrive seg fra en sofa  til å gjøre noe aktivt. og man blir sittende....så å betale regninger og brette tøy - blir ikke en halvtime - men plutselig har man sittet der tre-fire timer...Derfor kan det være OK å forsøke å tvinge seg til å gjøre noe annet.

Lurt også, å klare å identifisere hva som er vanskeligst (for deg virker det som det er jobb, samt en unge som ikke har det bra). Da er det litt lettere å ta tak. Men det er en imponerende bragd å klare å dra seg opp av et slikt hull alene, og for mange, umulig. Tror ikke det er så dumt å også få hjelp der man kan (i helsevesen++).

Lykke til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: f5e82...e82

Jeg begynner å lure på om jeg er litt bipolar eller noe, for har tenkt på hvordan jeg har det og det går så opp og ned. Kan en få noe sånt etter man blir 40? Eller kan man bli sånn av hormon syklus? Nå er jeg på full fart opp, legger planer, alt for mye planer om alt jeg skal greie, og tenker jeg skal få til så mye, og etter et par uker er det rett i kjelleren igjen da jeg ikke fikk til alt liksom. Og alt er håpløst igjen som det var i dag tidlig. 

Jobben er klart det vanskeligste for meg, og den som velter lasset liksom. I ferier når jeg ikke trenger tenke på de kravene derfra så fungerer jeg ganske fint. Men med alle krav og forventninger derfra i tillegg til de man har som mamma, kone, søster, datter, venn osv så blir det bare for mye for meg. Kan grine av at jeg ikke greier prioritere å bruke tanntråd hver kveld liksom...🥴

Alle sånne meg ting blir bare bortprioritert, og kastet vekk som unødvendig luksus; sånne ting som å komme seg til frisør ofte nok, peele seg, bruke lotion og kur, dusje oftere, bruke gode produkter på rens osv i ansikt, tanntråd, tøye ut (sliter med problemer pga stramme sener og knytte muskler), ta et bad osv. 

Anonymkode: f8f91...b82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg begynner å lure på om jeg er litt bipolar eller noe, for har tenkt på hvordan jeg har det og det går så opp og ned. Kan en få noe sånt etter man blir 40? Eller kan man bli sånn av hormon syklus? Nå er jeg på full fart opp, legger planer, alt for mye planer om alt jeg skal greie, og tenker jeg skal få til så mye, og etter et par uker er det rett i kjelleren igjen da jeg ikke fikk til alt liksom. Og alt er håpløst igjen som det var i dag tidlig. 

Jobben er klart det vanskeligste for meg, og den som velter lasset liksom. I ferier når jeg ikke trenger tenke på de kravene derfra så fungerer jeg ganske fint. Men med alle krav og forventninger derfra i tillegg til de man har som mamma, kone, søster, datter, venn osv så blir det bare for mye for meg. Kan grine av at jeg ikke greier prioritere å bruke tanntråd hver kveld liksom...🥴

Alle sånne meg ting blir bare bortprioritert, og kastet vekk som unødvendig luksus; sånne ting som å komme seg til frisør ofte nok, peele seg, bruke lotion og kur, dusje oftere, bruke gode produkter på rens osv i ansikt, tanntråd, tøye ut (sliter med problemer pga stramme sener og knytte muskler), ta et bad osv. 

Anonymkode: f8f91...b82

Jeg tror du har blitt inspirert av tråden og forsøker å hente ut det som er relevant for å klare å løfte deg ut av hullet. Og det er KJEMPEBRA!!! det som er utfordringen nå er å klare å holde den motivasjonen oppe - for ting tar ofte lengre tid enn man ønsker og går gjerne i rykk og napp. For meg som er en utålmodig person, er to uker kjempelenge eksempelvis  

Jeg har lagt vekk mye skjermtid, og vet du, plutselig fått tid til egenpleie. Kan nesten ikke tro at jeg har heller villet lulle meg i Netflix enn å peele, rense hud osv, fotbad o.l.. Og så bestiller jeg ting jeg trenger på nettet, og får dem i postkassa, så trenger ikke bruke masser av tid på å tråle kjøpesentre. Ta tilbake meg-tiden   

Jobben virker jo å være det tøffeste her. Er det mulig å bytte jobb, eller kanskje være sykmeldt 4-5 uker til du er litt mer ovenpå og har fått inn gode rutiner? Ville sjekket ut det. Du trenger å klare å kravle deg ut av hullet og kanskje tid vekk fra jobb kan hjelpe? Ville sjekket med fastlegen - og lagt frem problemet og planen til hvordan løse det

Anonymkode: f5e82...e82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror du har blitt inspirert av tråden og forsøker å hente ut det som er relevant for å klare å løfte deg ut av hullet. Og det er KJEMPEBRA!!! det som er utfordringen nå er å klare å holde den motivasjonen oppe - for ting tar ofte lengre tid enn man ønsker og går gjerne i rykk og napp. For meg som er en utålmodig person, er to uker kjempelenge eksempelvis  

Jeg har lagt vekk mye skjermtid, og vet du, plutselig fått tid til egenpleie. Kan nesten ikke tro at jeg har heller villet lulle meg i Netflix enn å peele, rense hud osv, fotbad o.l.. Og så bestiller jeg ting jeg trenger på nettet, og får dem i postkassa, så trenger ikke bruke masser av tid på å tråle kjøpesentre. Ta tilbake meg-tiden   

Jobben virker jo å være det tøffeste her. Er det mulig å bytte jobb, eller kanskje være sykmeldt 4-5 uker til du er litt mer ovenpå og har fått inn gode rutiner? Ville sjekket ut det. Du trenger å klare å kravle deg ut av hullet og kanskje tid vekk fra jobb kan hjelpe? Ville sjekket med fastlegen - og lagt frem problemet og planen til hvordan løse det

Anonymkode: f5e82...e82

Ikke lett å bytte jobb, veldig få jobber innen det jeg kan, og ikke lett å bytte heller når jeg ikke har full arbeidsevne. Jobber jo kun 50% og går på aap, så heller egentlig ikke mulig med sykemelding nå. Jobben er jo også det nav krever av meg for å få aap på de resterende 50%. Alternativt må jeg bytte jobb helt da, og jobbe med noe en ikke trenger utdanning til, men det sitter langt inne. Har veldig god utdanning, bra jobb med høy lønn nå.

 

Anonymkode: f8f91...b82