Gå til innhold

Takler snart ikke min 2 åring!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Tro meg hun har vært en engel før og roligt barn men nå i 2 årene er hun blitt som en levendes mareritt! Jeg elsker henne så klart men er snart utbrent av konstant grining og sutring og besteforeldre som kommer ofte på besøk og gir henne mye snacks og tull og skjemmer henne for mye at hun vet hvordan hun får viljen sin med dem..

de mener jeg er litt for streng mot henne og at hun er for liten for å få kjeft.. men jeg mener det er ok og lære henne at dette ikke er ok! Som og bli sur og hive tallerken når det er noe hun ikke vil ha eller begynner å slå meg, og da mener besteforeldrene jeg er litt for streng. Håper jeg ikke er den eneste med slik tankegang..

Anonymkode: 43952...79b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er derfor man har fedre. 

Anonymkode: 484c7...76d

Skrevet

Dine foreldre har jo oppdratt deg, har ikke du blitt okei da? 😉

Men seriøst, 2 år, selvfølgelig vil hun begynner å trasse litt, det er helt normalt. Hun har egne meninger og vil formidle dem, men ingen tanker (enda) om å ta hensyn til dine. 

Det er en grunn til at det kalles "the terrible 2"

Trøst deg med at hun er helt normal, og det er like normalt at besteforeldre ønsker å skjemme bort litt. Hun lærer fort at det er forskjell på dine og mormors regler, og kommer til å takle det helt fint. 

Bestem deg for hvilke ting som er viktig, og hold på reglene du setter der. Hun må pusse tenner og slike ting. Så lar du henne få litt medbestemmelse på ting som ikke er så viktig. Hun skal lære både og tilpasse seg, og å ta avgjørelser og bestemme selv. 

Anonymkode: a4e3b...9c0

Skrevet

Kjeft er ofte ganske så lite effektivt. Ta vekk tallerken uten noe big deal. 

Jeg har også en 2.5 åring, og han kan være en tålmodighetsprøve, men kjefting hjelper ikke.. De gangene det skjer blir han enten usikker eller redd 

Anonymkode: fc692...aa2

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tro meg hun har vært en engel før og roligt barn men nå i 2 årene er hun blitt som en levendes mareritt! Jeg elsker henne så klart men er snart utbrent av konstant grining og sutring og besteforeldre som kommer ofte på besøk og gir henne mye snacks og tull og skjemmer henne for mye at hun vet hvordan hun får viljen sin med dem..

de mener jeg er litt for streng mot henne og at hun er for liten for å få kjeft.. men jeg mener det er ok og lære henne at dette ikke er ok! Som og bli sur og hive tallerken når det er noe hun ikke vil ha eller begynner å slå meg, og da mener besteforeldrene jeg er litt for streng. Håper jeg ikke er den eneste med slik tankegang..

Anonymkode: 43952...79b

Tror det er du som må forandre deg. Hun er 2 år. Mye som skjer i den alderen. Du kan ikke forvente at hun skal oppføre seg som en 5 åring.

Besteforeldrene skjemmer ikke henne bort. Barnet manipulerer ikke. 

Anonymkode: 233d0...4f2

Skrevet
Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Det er derfor man har fedre. 

Anonymkode: 484c7...76d

Ja, hvor er faren? 

Anonymkode: 24550...a34

Skrevet
Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Tro meg hun har vært en engel før og roligt barn men nå i 2 årene er hun blitt som en levendes mareritt! Jeg elsker henne så klart men er snart utbrent av konstant grining og sutring og besteforeldre som kommer ofte på besøk og gir henne mye snacks og tull og skjemmer henne for mye at hun vet hvordan hun får viljen sin med dem..

de mener jeg er litt for streng mot henne og at hun er for liten for å få kjeft.. men jeg mener det er ok og lære henne at dette ikke er ok! Som og bli sur og hive tallerken når det er noe hun ikke vil ha eller begynner å slå meg, og da mener besteforeldrene jeg er litt for streng. Håper jeg ikke er den eneste med slik tankegang..

Anonymkode: 43952...79b

Ingen barn burde få kjeft. Prøv positiv forsterkning og klare rammer/grenser. Naturlig konsekvenser. Kommuniser. Hvorfor kaster hun i gulvet? Hadde hun en vanskelig følelse hun ikke kunne formidle eller håndtere alene? Prøv med: jeg ser at du hadde en vanskelig følelse nå og at du da kastet dette i gulvet, du ble frustrert og opprørt kanskje? Dette ordner seg, kom så rydder vi opp dette sammen.

Når barn utagerer er det som oftest fordi de har følelser de ikke klarer å regulere selv enda. Å få kjeft da vil ikke lære henne å regulere følelser. Det lærer henne å bli sint på noen som er sint.

Anonymkode: ba208...ce2

Skrevet

Du burde lese deg opp på 2-års alderen. Den er slitsom, men viktig å håndtere riktig. Hun er ikke fylt 2 engang! Hun har vært på jorden i 700 dager liksom.. Hun forstår ikke sammenheng og konsekvens. Hennes verden og hennes forståelse er langt mindre enn din. 

Anonymkode: 395ab...d7d

Skrevet
Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Ingen barn burde få kjeft. Prøv positiv forsterkning og klare rammer/grenser. Naturlig konsekvenser. Kommuniser. Hvorfor kaster hun i gulvet? Hadde hun en vanskelig følelse hun ikke kunne formidle eller håndtere alene? Prøv med: jeg ser at du hadde en vanskelig følelse nå og at du da kastet dette i gulvet, du ble frustrert og opprørt kanskje? Dette ordner seg, kom så rydder vi opp dette sammen.

Når barn utagerer er det som oftest fordi de har følelser de ikke klarer å regulere selv enda. Å få kjeft da vil ikke lære henne å regulere følelser. Det lærer henne å bli sint på noen som er sint.

Anonymkode: ba208...ce2

Overpedagogiske foreldre som forstår barna ihjel er heller ikke bra altså... Resultatet av det er veldig egoistiske barn som tror hele verden kretser rundt deres behov hele tiden.

Det kan godt hende hun slang asjetten i gulvet fordi hun ikke var sulten, fordi hun lurte på hva som ville skje, fordi hun ikke likte maten eller en million andre grunner som man ikke trenger forske så mye videre på.

Det holder å si at nei, man gjør ikke sånn, da setter jeg asjetten lenger bort også får du bare litt og litt mat foran deg.

Anonymkode: a4e3b...9c0

Skrevet

Finn deg et foreldreveiledningskurs som COS eller ICDP. 
Og - ta en prat med besteforeldrene om at dere må jobbe på lag. 

Skrevet

Anbefaler deg boken «Barnehageårene» av Hedvig Montgomery 👍 
 

det er ingen grunn til å kjefte på en 2-åring, og det har heller ingen hensikt. De reagerer ikke på den måten med vilje. De kan ikke kontrollere følelsene sine, og dette vil ta flere år å lære seg.  
 

Det er lurt å vise at du forstår barnets følelser. Det betyr så klart ikke at de skal få bestemme alt eller få det som de vil hele tiden, men man kan likevel vise medfølelse. 
Man kan si: «Jeg skjønner at du er sint, men vi kan ikke kaste tallerkenen i gulvet». Samtidig, hvis barnet er mitt i et raserianfall vil nok ikke beskjeden om tallerkenen gå inn uansett, så da ville jeg nok heller fjernet den uten å si så mye om det, og heller være i forkant neste gang. Hun vil slutte å kaste tallerkner etter hvert likevel! 
også er det en fordel å prøve å finne ut hva hun er sint for, selv om grunnen virker helt ulogisk for en voksen. Man kan likevel prøve å forstå barnet. «åja, du trodde vi skulle ha fiskepinner? Men så var det fiskekaker? Jeg skjønner at det ble litt annerledes og at du ble sint. Kanskje du vil drikke litt vann først?» 

altså vise forståelse, og så lede over på noe annet/vise veien videre. 
 

jeg synes også det hjelper å vise hva man kan gjøre i stedet: «det er lov å være sint, men du kan ikke slå. Du kan trampe med bena i stedet».  Har fungert bra her. 
 

vet det ikke alltid er lett å holde seg rolig, det er en tøff fase! Men både du og barnet vinner mye på det om du klarer det :) 

Anonymkode: 26b12...8a7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...