Hvorfor har barnet mitt sånne voldsomme raserianfall?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Feilen ligger ikke alltid hos barnet. 

Anonymkode: d8983...024

Nei, det er da heller ikke barnet sin feil om det har en diagnose!

Anonymkode: 3da25...560

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er da heller ikke barnet sin feil om det har en diagnose!

Anonymkode: 3da25...560

Ja, slik kan man vel også lese mitt svar, hvis man legger vondviljen til.. 

Anonymkode: d8983...024

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.2.2021 den 21.31):

Vi bor ikke sammen. Barnet er ikke mye hos far som også er rolig. 

Anonymkode: 34c54...f5e

En jeg kjenner kunne få samme anfall da han var liten. Viste seg da han skulle begynne på videregående at han hadde blitt mobbet i alle skoleår tidligere - ingen (!) hadde fanget det opp.

I tillegg var det der en far som ikke var nok tilstede mtp. hvor mye farskontakt han egentlig trengte.

Kanskje far rett og slett må komme mer på banen?

Ellers, hva skjer før raserianfallene? Finner du noen røde tråder i det? Eller hva som gjør ham sint? Før eller etter måltid? Hvordan føler han seg etterpå? Hva sier han selv om det at han blir så sint? Greier han å sette ord på dette selv? Du har mange barn, kanskje føler han seg på et vis utenfor? Du trenger ikke svare på noe av dette, men kan være lurt å tenke litt gjennom, spesielt om du tar kontakt med lege eller andre fagpersoner, det kan hjelpe å ha et bevisst forhold til det.

En annen gutt jeg vet om viste seg å ikke tåle proteiner i bl.a. melk, han fikk voldsomme raserianfall både hjemme og på skole, ble sett på som en versting. Da de fjernet det han ikke tålte ble han helt normalt rolig, ble ikke sint, greide å konsentrere seg, kom ikke i konflikter hverken på skolen eller hjemme. De tok peptid-prøve (tror jeg det heter, urinprøve) som ga tydelige utslag. Han var på nippet til å få adhd-diagnosen før foreldrene hørte om peptid-prøver. Viste seg at han ikke en gang var i nærheten av en adhd-diagnose når han fikk et kosthold som var riktig for ham (den familien spiste veldig sunt i utgangspunktet, så de forstod ikke at det var noe galt med kostholdet for ham).

Anonymkode: 284ce...0f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

En jeg kjenner kunne få samme anfall da han var liten. Viste seg da han skulle begynne på videregående at han hadde blitt mobbet i alle skoleår tidligere - ingen (!) hadde fanget det opp.

I tillegg var det der en far som ikke var nok tilstede mtp. hvor mye farskontakt han egentlig trengte.

Kanskje far rett og slett må komme mer på banen?

Ellers, hva skjer før raserianfallene? Finner du noen røde tråder i det? Eller hva som gjør ham sint? Før eller etter måltid? Hvordan føler han seg etterpå? Hva sier han selv om det at han blir så sint? Greier han å sette ord på dette selv? Du har mange barn, kanskje føler han seg på et vis utenfor? Du trenger ikke svare på noe av dette, men kan være lurt å tenke litt gjennom, spesielt om du tar kontakt med lege eller andre fagpersoner, det kan hjelpe å ha et bevisst forhold til det.

En annen gutt jeg vet om viste seg å ikke tåle proteiner i bl.a. melk, han fikk voldsomme raserianfall både hjemme og på skole, ble sett på som en versting. Da de fjernet det han ikke tålte ble han helt normalt rolig, ble ikke sint, greide å konsentrere seg, kom ikke i konflikter hverken på skolen eller hjemme. De tok peptid-prøve (tror jeg det heter, urinprøve) som ga tydelige utslag. Han var på nippet til å få adhd-diagnosen før foreldrene hørte om peptid-prøver. Viste seg at han ikke en gang var i nærheten av en adhd-diagnose når han fikk et kosthold som var riktig for ham (den familien spiste veldig sunt i utgangspunktet, så de forstod ikke at det var noe galt med kostholdet for ham).

Anonymkode: 284ce...0f3

Dette kjenner jeg meg igjen i. Og derfor skrev jeg i mitt svar:  «feilen ligger ikke alltid hos barnet» når det ble foreslått at HI’s barn har Asberger. 
 

Det skrev jeg ikke fordi det er noe feil med den som har Asberger. Men fordi mobbeofre ofte opplever at det letes med lupe etter feil hos dem - for å finne ut hvorfor de ikke forstår de sosiale kodene, hvorfor de har et sinneproblem osv. 

Så da får barnet som blir mobbet tilleggsbelastningen det er å selv få «skylden» for det som skjer. 
 

Vi sitter i en situasjon nå hvor vi nøster opp i mange års mobbing som nå kommer til overflaten. Vi foreldrene har stilt spørsmålstegn ved hva som skjer - skolen har trygget på at alt er ok. Verdifull tid har blitt kastet bort å å lete etter feilen og problemet hos barnet vårt. Det er en stor psykisk belastning for henne å ha stått i det. 
 

HI avviser kategorisk at det er mobbing inne i bildet. Jeg vil advare mot det. Og anbefaler igjen å se videoen jeg la ut om toleransevinduet. I den filmen er det snakk om triggere som sinne og kjefting. Men triggerne kan like gjerne være blikk og ord fra andre barn. 

Anonymkode: d8983...024

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet, hi? Jeg har en tiåring som blir sint og/eller stikker av. Her er det på grunn av mobbing. 

Anonymkode: 96949...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.2.2021 den 13.44):

Han blir så sint til tider. Anfallene varer rundt 1 time. Kaster på ting, slår, skriker osv

Anonymkode: 34c54...f5e

Han høres ut som en ufordragelig drittunge som ikke respekterer foreldrene dine. Han må irettesettes. 

Anonymkode: 06fd2...320

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han høres ut som en ufordragelig drittunge som ikke respekterer foreldrene dine. Han må irettesettes. 

Anonymkode: 06fd2...320

Sine*

Anonymkode: 06fd2...320

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han høres ut som en ufordragelig drittunge som ikke respekterer foreldrene dine. Han må irettesettes. 

Anonymkode: 06fd2...320

For en tilnærming 🙄Herregud så glad jeg er for at jeg ikke møtte barnet mitt på en så katastrofalt feil måte når det sto på som verst her.. 

Anonymkode: d8983...024

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg igjen i. Og derfor skrev jeg i mitt svar:  «feilen ligger ikke alltid hos barnet» når det ble foreslått at HI’s barn har Asberger. 
 

Det skrev jeg ikke fordi det er noe feil med den som har Asberger. Men fordi mobbeofre ofte opplever at det letes med lupe etter feil hos dem - for å finne ut hvorfor de ikke forstår de sosiale kodene, hvorfor de har et sinneproblem osv. 

Så da får barnet som blir mobbet tilleggsbelastningen det er å selv få «skylden» for det som skjer. 
 

Vi sitter i en situasjon nå hvor vi nøster opp i mange års mobbing som nå kommer til overflaten. Vi foreldrene har stilt spørsmålstegn ved hva som skjer - skolen har trygget på at alt er ok. Verdifull tid har blitt kastet bort å å lete etter feilen og problemet hos barnet vårt. Det er en stor psykisk belastning for henne å ha stått i det. 
 

HI avviser kategorisk at det er mobbing inne i bildet. Jeg vil advare mot det. Og anbefaler igjen å se videoen jeg la ut om toleransevinduet. I den filmen er det snakk om triggere som sinne og kjefting. Men triggerne kan like gjerne være blikk og ord fra andre barn. 

Anonymkode: d8983...024

Den saken jeg fortalte om var likedan. Virkelig ingen mistenkte mobbing. Ingen fanget opp noe mobbing. Gutten det gjaldt var trodd å være den som alle likte, som aldri ble plaget av noen. Men han holdt maska, stakkar, til han var 15-16 år, da greide han ikke lenger å tie det ihjel og smile det ihjel og late som. Viste seg at det hadde vært ganske alvorlig mobbing. Bl.a. en del tilfeller hvor hans klær eller andre ting var blitt ødelagt, som folk rundt heller ikke mistenkte kunne være noe annet enn de uhellene han fortalte det var. Men det meste av mobbingen hadde skjedd "i stillhet" og absolutt ingen voksne så noen som helst tegn til det de ti årene det pågikk! Det gikk heller ingen rykter om det, så heller ikke søsken i nær alder fanget det opp. Når sannheten kom frem var det mye som falt på plass. Helt forferdelig å vite hva han gikk gjennom alene de årene.

Heldigvis fikk han enorm støtte av de som var viktige rundt ham da det kom frem, så han har greid seg fint nå noen år etter. Men han hadde det tøft noen år etterpå mens han måtte bygge seg opp og de rundt kunne hjelpe ham med det.

Noe av det samme spilte egentlig inn hos han andre jeg fortalte om, han som ble voldsomt sint også på skolen, men som viste seg å ikke tåle visse typer mat. Han ble etterhvert også mobbet pga. oppførselen han hadde, og han ble skydd av andre unger som ikke taklet når han ble sint. Det er jo forståelig, men samtidig trigget de ham med vilje, for å få ham til å bli sint. Der forsvant alle problemer når han fikk riktig kosthold. Skeier han ut så får han raskt symptomer igjen, han føler det er veldig ubehagelig, sier selv han da ikke kan forklare hvorfor han blir så sint og lei seg, så han er i dag veldig konsekvent med kostholdet sitt.

Anonymkode: 284ce...0f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, slik kan man vel også lese mitt svar, hvis man legger vondviljen til.. 

Anonymkode: d8983...024

Når jeg oppmuntret HI til å be om henvisning til BUP etter å fortelle om liknende raserianfall hos min med TS og adhd, var ikke det nødvendigvis for at de skal lete etter en diagnose, men hjelpe til med å utrede hvorfor barnet er så sint. BUP har flere roller enn bare å gi diagnoser som adhd og autisme, de håndterer angst og depresjon, spiseforstyrrelser osv. Poenget er at de er kompetente mennesker som kan hjelpe HI med å finne ut av hva som plager barnet hennes. 

Anonymkode: da7f9...4d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Når jeg oppmuntret HI til å be om henvisning til BUP etter å fortelle om liknende raserianfall hos min med TS og adhd, var ikke det nødvendigvis for at de skal lete etter en diagnose, men hjelpe til med å utrede hvorfor barnet er så sint. BUP har flere roller enn bare å gi diagnoser som adhd og autisme, de håndterer angst og depresjon, spiseforstyrrelser osv. Poenget er at de er kompetente mennesker som kan hjelpe HI med å finne ut av hva som plager barnet hennes. 

Anonymkode: da7f9...4d5

Og min kommentar gjaldt at det er viktig å lete også rundt barnet.. med gjerne mitt lengre innlegg om hvorfor jeg sier det.. 

Anonymkode: d8983...024

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Og min kommentar gjaldt at det er viktig å lete også rundt barnet.. med gjerne mitt lengre innlegg om hvorfor jeg sier det.. 

Anonymkode: d8983...024

*les gjerne*

Anonymkode: d8983...024

[Anonym bruker]

Barnet mitt blir ikke mobbet. Barnet mitt er heller ikke ufordragelig. 

Anonymkode: 34c54...f5e