En bønn til dere assistenter, helsefagarbeidere, sykepleiere, leger m.m 🩸

[Anonym bruker]

Aller først, dere er helt fantastiske. Takk for at dere finnes.

 

Jeg ønsker å skrive dette innlegget til dere som jobber med mennesker, og spesielt mennesker i livets siste fase. Jeg har fulgt min donor, for de fleste kalt pappa nå den siste tiden han levde. Han ble flyttet rundt fra hjemmet, sykehus og sykehjem. Den siste tiden var han inn og ut mellom sykehuset og sykehjemmet. Ofte møtte jeg personer som fortalte meg hvor trist alt var, at han virket som en god og fantastisk mann. Ofte gikk setningen «åå, du er datteren til Nils du. Han er alltid så tålmodig, god og snill. Han har nok vært en flott far for deg så omsorgsfull som han er. Vi kjenner han som en hyggelig mann». 
 

Dere har kjent denne mannen i kort tid. For dere virker han god og snill. For meg er han det motsatte. Vi har ikke hatt kontakt fra jeg var 7år. Årsaken til det skal jeg fortelle mer om, å med det håper jeg det kan være til ettertanke for hvordan dere møter pårørende. Ikke fortell pårørende hvor flott pasienten deres er, hvertfall ikke før de pårørende sier noe selv. Sannheten er at dere kjenner som oftest ikke pasientene deres som noe annet enn nettopp det, pasienter. Den søte mannen dere har lært å kjenne med korte samtaler, kan ha vært det stikk motsatte. Her kommer fortellingen om min far inn.

 

Da jeg nå fikk vite at min far var døende valgte jeg å ta kontakt. For min egen del, som en slags avslutning. I tillegg viste jeg at han var såpass syk at han ikke kunne skade meg mer. Jeg var nå den «mektige», rollene var nå snudd. Jeg tok kontakt som en del av arbeidet med å komme meg videre noe jeg heldigvis har klart i stor grad. Jeg ønsket å se han døende og død. Jeg trengte en bekreftelse på at svinet var borte, han kunne ikke skade noen lengre. Fra jeg var 3år til jeg ble 7år ble jeg seksuelt misbrukt av han. Jeg kaller han for «han», noen tittel som far fortjener han ikke. Han låste seg inn på rommet mitt om natten å misbrukte meg, som oftest hver natt. Noen ganger skjedde det på dagen også. På dagtid banket han ofte opp mamma. Ved en tilfeldighet ble alt oppdaget da jeg var 7år. En nabo skulle ha tak i mamma og på den tiden banket man på døra. Ingen svarte, hun gikk inn den ulåste døra.  På badet satt jeg med blodig underliv og blod i trusa. Jeg ble kjørt på undersøkelser på sykehuset og innlagt pga skader nedentil. Jeg lå på sykehuset i 1mnd, etter det satte jeg aldri min fot i det som hadde vært mitt hjem.

Over 30år senere ville jeg se svinet, jeg ville se han død. Vel viten om at den makten han hadde var borte. Nå var han en ussel mann med bleie som ikke klarte å gå, stå eller slå. Jeg kom ikke som en sørgende datter, jeg kom som en del av sorgprosessen fra min barndom. Da han døde var han gift for fjerde gang. Denne gangen med ei filippinsk jente på 19 år. De har ett barn sammen. En datter. Han fikk også mange andre barn i Filippinene, en rask opptelling sier fem barn. Han fikk barn med «barn», jenter rundt 20 år. Selv var han over 70år. Kanskje var han en av de svina som kjøpte yngre barn på sine turer, jeg vet ikke men jeg tenker mitt.

Med dette innlegget ønsker jeg at dere tenker dere om. Dere møter pasienter og pårørende dere vet så lite om. Ikke omtal noen som «flotte, omsorgsfulle, snille» og kom med antagelser om hvor gode foreldre de må ha vært. Dere vet ingenting om deres historie. I dette tilfellet ville dere neppe omtalt han slik dere gjorde, om dere kjente hans fortid med meg og utenlandske jenter. De fleste dere møter er nok flotte, men la familien fortelle selv hvordan vedkommende er. Den stille datteren som oppfattes som «kald og følelsesløs» i en normalt trist situasjon, hun kan ha sin grunn. Ikke alle er i rommet for å ta farvel med sin flotte pappa, noen er kanskje tilstede for å få bekreftelse på at vedkommende aldri kan skade noen igjen.

 

Takk for meg😍.

 

 

Anonymkode: 84b47...310

[Anonym bruker]

Uff, dette var skikkelig vond lesing. For en start du fikk på livet. 
Et viktig innlegg til ettertanke. 

Anonymkode: 923ef...28f

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er helt enig. Jeg er vokst opp med en psykopat til far og å høre helsepersonell beskrive han som omsorgsfull og snill var som slag i magen. De vet ingenting om oss og vår oppvekst eller hvordan det var for min mor. 

Anonymkode: aa1e3...bea

[Anonym bruker]

Tror det er veldig vanskelig for helsepersonell å skulle «please» alle, ta høyde for alle mulige slags eventualiteter. Folk er forskjellige og forventes å bli møtt på ulike måter.

Vil tro helsepersonell som har med pårørende å gjøre har lært på skolen hvordan de skal møte folk på en måte som treffer best mulig.

Anonymkode: 16d75...d32

[Anonym bruker]

Tror ikke det er så mange leger her inne men. Er nok noen sykepleiere, selv om de burde konsentrere seg om jobb nå, ikke sitte på nett.

Anonymkode: 0d8b9...194

[Anonym bruker]

Det er faktisk noe jeg og mine kolleger har et stort fokus på. Ikke alle våre pasienter har pårørende som hjelper til eller er der. Og det er ingen av oss som vet hvorfor. Vi vet at vi kjenner pasienten gjennom et lite vindu av livet, og vi er pliktige å behandle alle med samme kvalitet på pleie. Det er faktisk ganske vanskelig fra tid til annen, for som du sier, ikke alle mennesker er gode mennesker. 

Jeg beklager at du har hatt en vond oppvekst, og jeg beklager at du ikke følte deg ivaretatt og respektert. På vegne av mine kolleger der du var, unnskyld.

Anonymkode: 5c030...e32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Tror ikke det er så mange leger her inne men. Er nok noen sykepleiere, selv om de burde konsentrere seg om jobb nå, ikke sitte på nett.

Anonymkode: 0d8b9...194

🤮

Anonymkode: 1061a...a1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tror ikke det er så mange leger her inne men. Er nok noen sykepleiere, selv om de burde konsentrere seg om jobb nå, ikke sitte på nett.

Anonymkode: 0d8b9...194

Hvis man har fri eller kveldsvakt. Får man være her på dagtid da?

Anonymkode: 80d28...0df

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, ts. Dette tror jeg mange dessverre glemmer, både når de skryter av pasienten til pårørende og når de klager på manglende besøk fra pårørende. Vi vet lite om deres forhistorie, og har mer å gi ved å være ydmyke og lyttende fremfor å legge våre tanker over på pårørende. Jeg er god for at du fikk en slags avslutning, men utrolig lei meg for de opplevelsene du har hatt. 

Anonymkode: bc8db...afd

[Anonym bruker]

Takk for påminnelsen. Men dette er faktisk noe jeg er veldig bevist på selv. Mulig takket være min egen barndom. 

Så jeg "tilegner" ikke pasienter egenskaper før evt pårørende spør. (Er han snill? Ja, med meg har han vært det i allefall...) Er de i livets sluttfase spør jeg så klart om det går bra med deg eller om det er noe jeg kan gjøre. Sier også at jeg er her om en vil snakke. Men ikke mer. Observerer det du beskriver, men for meg faller det unaturlig å gi noen en totalegenskap utfra et øyeblikks bilde vi ser. 

Anonymkode: 753f5...b58

[Anonym bruker]

For noe ravende tull.. 

Helsepersonell kan så klart si at pasienten er god og snill. Det er deres oppfatning. Hva du føler ovenfor pasienten betyr lite. De er der for å pleie og hjelpe i dette tilfellet i sluttfasen. 

Hva du har opplevd betyr heller lite da det er din far som er gjeldende. 

Du valgte selv å møte opp. 

Du føler deg mektig.. Gratulerer

Anonymkode: af7b1...6c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

For noe ravende tull.. 

Helsepersonell kan så klart si at pasienten er god og snill. Det er deres oppfatning. Hva du føler ovenfor pasienten betyr lite. De er der for å pleie og hjelpe i dette tilfellet i sluttfasen. 

Hva du har opplevd betyr heller lite da det er din far som er gjeldende. 

Du valgte selv å møte opp. 

Du føler deg mektig.. Gratulerer

Anonymkode: af7b1...6c7

Gratulerer med å skrive et av de minst empatiske svarene jeg noen gang har lest her inne, og jeg har vært her i 18 år! Jeg er faktisk litt målløs over hva noen får seg til å lire av seg.

 

Anonymkode: a9676...c4c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

For noe ravende tull.. 

Helsepersonell kan så klart si at pasienten er god og snill. Det er deres oppfatning. Hva du føler ovenfor pasienten betyr lite. De er der for å pleie og hjelpe i dette tilfellet i sluttfasen. 

Hva du har opplevd betyr heller lite da det er din far som er gjeldende. 

Du valgte selv å møte opp. 

Du føler deg mektig.. Gratulerer

Anonymkode: af7b1...6c7

Syke, syke menneske!

Man skjønner jo faktisk at det finnes mennesker som både hi sin far og deg. Skremmende og trist!

Anonymkode: 1061a...a1a

[Anonym bruker]

Jeg er uenig med deg HI. Det får være grenser til hva man skal forvente av andre mennesker, og det må være grenser for krenkefesten. De mener det selvsagt bare vel. Du får la det gå inn det ene øret og ut det andre. 

Anonymkode: 5d5fa...669

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig trist det du har opplevd. Helsepersonell møter mange mennesker i vanskelige faser i livet, vår rolle er å støtte og lindre. Vi vet at familierelasjoner kan være så mangt, men vi er avhengig av det vi observerer. Når du som datter møter opp og er tilstede når din "donor" er syk, tolkes det som omsorg og kjærlighet. De færreste vil gjette intensjonen som du beskriver i innlegget ditt, hvordan kan de? Det blir for mye å forvente, de sier som de gjør utifra en god intensjon, men du kan velge å korrigere dem. Samtidig, deres jobb er å ivareta pasienten her og nå, hva han har gjort tidligere i livet kan ikke de dømme ham for.

Anonymkode: fe5c0...485

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tror ikke det er så mange leger her inne men. Er nok noen sykepleiere, selv om de burde konsentrere seg om jobb nå, ikke sitte på nett.

Anonymkode: 0d8b9...194

Hva er det som feiler deg? 

Anonymkode: 6d3ca...380

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Gratulerer med å skrive et av de minst empatiske svarene jeg noen gang har lest her inne, og jeg har vært her i 18 år! Jeg er faktisk litt målløs over hva noen får seg til å lire av seg.

 

Anonymkode: a9676...c4c

Var ikke ment som empatisk heller. 

 

Anonymkode: af7b1...6c7

[Anonym bruker]

Dette har vi hatt fokus mange ganger på jobb. Møtt flere sånne situasjoner hvor pårørende har fortalt at de ikke har så godt forhold til sine foreldre. Og vi skjønner dette. Har stor forståelse hvorfor ting er som det er. Og at ting ikke altid er som det ser ut som. Tenker det er viktig også at pårørende er åpen om det. Ofte er det jo åpenbart også, og da trenger man ikke si så mye. Den alkoholiserte mannen eller damen som virker så hyggelig og blid, har stort sett ikke vært så hyggelig og snill mot sin familie. Og vi skjønner at ting har vært vanskelig. 

Men samtidig så er fokuset på pasiententen og gir den behandlingen og omsorgen pasienten trenger. 

 

Anonymkode: 91a0e...b78

[Anonym bruker]

Det helsepersonalet som snakket med deg prøvde bare å være et godt medmenneske, Hi. Husk at de bare er mennesker de også, som gjør så godt de kan.

Man kan jo bare si det som det er; "jeg ville bare få det bekrefet at han er død, siden han har gjort meg så mye vondt i livet".

Problem løst.

 

Utover det så skjønner jeg deg godt. Blir kvalm av sånne folk som han. Ondskapsfull mann. 

Anonymkode: 5876f...c1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Tror ikke det er så mange leger her inne men. Er nok noen sykepleiere, selv om de burde konsentrere seg om jobb nå, ikke sitte på nett.

Anonymkode: 0d8b9...194

Er du helt tett? 

Anonymkode: 5da4f...21a

[Anonym bruker]

Takk for mange fine og reflekterte svar. Målet med innlegget er at man tenker over hvordan man ordlegger seg til pårørende. At helsepersonellet mente alt godt er jeg ikke i tvil om, jeg har ingen dårlige følelser knyttet til det. De antok jo at han var god og snill, de kunne jo ikke vist hvem han egentlig er. Meningen var å reflektere over bruken av ord som «god, snill, omtenksom og god far» i møte med pasienter. For man har jo ingen forutsetninger til å si noe slik om en man ikke kjenner. Når profesjonelle møter meg slik, klarer man ikke helt å fortelle at dette er en pedofil overgriper som har utført overgrep på sitt eget barn. Hadde man blitt møtt mer åpent uten påstander hadde jeg nok fint kunne vært litt mer åpen om noe. For jeg er åpen til en viss grad, det er ikke min skam. Samtidig har jeg såpass sosiale antenner at jeg vet det er sterk kost jeg serverer, å da bør man kjenne meg litt. Hvertfall om man møter meg i private sammenhenger. Uansett. Dette er ikke ment som kritikk til de jeg har møtt, det er ikke min hensikt. Dette er ment til ettertanke, refleksjon og diskusjon blant dere som jobber i relevante yrker. For dere er fantastiske. Man kan ikke tilfredsstille alle nei , men man kan tenke over hvordan man kan formulere seg annerledes uten antagelser om pasienten. Hadde noen spurt meg «fortell meg litt om din far», hadde jeg trolig sagt at « vi har ikke hatt kontakt siden jeg var liten. Vedkommende har gjort meg mye vondt og gjort ting ingen barn skal oppleve. Jeg er her på vegne av meg selv, for å få en avslutning på at han ikke kan skade noen andre lengre». Åpent, ærlig, brutalt uten å utdype en masse detaljer.

Anonymkode: 84b47...310

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig ikke de skal være så forsiktige. At noen blir likt et sted betyr ikke at de må være greie andre steder. For meg blir det nesten som om lærerene ikke skulle kunne cortelle oss foreldre at ungene våre er snille på skomen. De kunne jo være noen drittsekker hjemme.

Anonymkode: c22a9...69c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg synes egentlig ikke de skal være så forsiktige. At noen blir likt et sted betyr ikke at de må være greie andre steder. For meg blir det nesten som om lærerene ikke skulle kunne cortelle oss foreldre at ungene våre er snille på skomen. De kunne jo være noen drittsekker hjemme.

Anonymkode: c22a9...69c

Jeg er muligens trangsynt men det er en viss forskjell på incest og pedofili, sammenlignet med ett barn som tester grenser. Kan hende det bare er meg som mener forskjellen ikke er sammenlignbar. 
 

hi

Anonymkode: 84b47...310

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er muligens trangsynt men det er en viss forskjell på incest og pedofili, sammenlignet med ett barn som tester grenser. Kan hende det bare er meg som mener forskjellen ikke er sammenlignbar. 
 

hi

Anonymkode: 84b47...310

Jeg tenker at de ansatte ikke kan  vite i noen av tilfellene.

Anonymkode: c22a9...69c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for mange fine og reflekterte svar. Målet med innlegget er at man tenker over hvordan man ordlegger seg til pårørende. At helsepersonellet mente alt godt er jeg ikke i tvil om, jeg har ingen dårlige følelser knyttet til det. De antok jo at han var god og snill, de kunne jo ikke vist hvem han egentlig er. Meningen var å reflektere over bruken av ord som «god, snill, omtenksom og god far» i møte med pasienter. For man har jo ingen forutsetninger til å si noe slik om en man ikke kjenner. Når profesjonelle møter meg slik, klarer man ikke helt å fortelle at dette er en pedofil overgriper som har utført overgrep på sitt eget barn. Hadde man blitt møtt mer åpent uten påstander hadde jeg nok fint kunne vært litt mer åpen om noe. For jeg er åpen til en viss grad, det er ikke min skam. Samtidig har jeg såpass sosiale antenner at jeg vet det er sterk kost jeg serverer, å da bør man kjenne meg litt. Hvertfall om man møter meg i private sammenhenger. Uansett. Dette er ikke ment som kritikk til de jeg har møtt, det er ikke min hensikt. Dette er ment til ettertanke, refleksjon og diskusjon blant dere som jobber i relevante yrker. For dere er fantastiske. Man kan ikke tilfredsstille alle nei , men man kan tenke over hvordan man kan formulere seg annerledes uten antagelser om pasienten. Hadde noen spurt meg «fortell meg litt om din far», hadde jeg trolig sagt at « vi har ikke hatt kontakt siden jeg var liten. Vedkommende har gjort meg mye vondt og gjort ting ingen barn skal oppleve. Jeg er her på vegne av meg selv, for å få en avslutning på at han ikke kan skade noen andre lengre». Åpent, ærlig, brutalt uten å utdype en masse detaljer.

Anonymkode: 84b47...310

Jeg synes helt ærlig at det er ganske forutinntatt og frekt og nedlatende når du mener du legger ut et innlegg i den tro at dette er helt nye og ukjente tanker for helsepersonell som jobber med pårørende og pasienter i livets sluttfase. Det er absolutt en kritikk av de du har møtt. Jeg svarte deg lenger opp i tråden, også, og beklaget på vegne av mine kolleger at du har følt dette ugreit, men jeg synes du reagerer ufint her. Vi som jobber med disse pasientene og som står i dette hver eneste dag møter alle typer mennesker både blant pårørende og pasienter. At én person har sagt noe du oppfatter skjevt når du overhodet ikke har gitt signaler om din situasjon til vedkommende får du nesten ta litt på egen kappe.

Jeg forstår at du antakelig har mye uoppgjort med din far, og mye du trenger å bearbeide, så må du også kunne skille skitt og kanel eller snørr og bart her. Pleieren du møtte har møtt din far som pasient og ikke som far, hun har kanskje tolket ditt nærvær som at du var i sorg, det er de fleste når foreldre dør, også du på et eller annet vis, kanskje. At pleieren bommet med sitt forsøk på å trøste og å lindre din antatte smerte kan du ikke halshugge henne for.

Anonymkode: 5c030...e32