Gå til innhold

Eksmannen ignorerer meg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Må bare få ut frustrasjonen et sted!

Når jeg sender ham en sms, går det et døgn eller mer før han svarer. Når han så til slutt svarer og jeg svarer igjen, hører jeg ikke mer på en uke - selv om vi ikke har fått avtalt det vi skulle. 

Jeg kontakter ham maks én eller to ganger i måneden, ofte ikke engang det, og kun om ting som angår barna. 

I kveld har jeg sendt sms for tre timer siden uten å få svar, og da jeg til slutt ble så irritert at jeg prøvde å ringe, avbrøt han telefonen midt i et ringesignal, og uten å ringe tilbake senere. Jeg blir sprø! Han er faren til barna mine, jeg må jo kunne få tak i ham?! 

Han er sikkert sur på meg for et eller annet, problemet er bare at jeg ikke aner hva det er. Han kan furte som en treåring hvis han mener at jeg kritiserer ham, for eksempel, jeg har bare ikke en anelse om hva han kan være fornærmet over denne gangen. 

 Vet da pokker hva jeg skal gjøre. Hvordan løser dere andre kommunikasjonsproblemer med eksen? 

Anonymkode: ab0df...930

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er jo en grunn til at dere ikke er gift lenger. Han vil vel ha minst mulig med deg å gjøre. Noe jeg forsåvidt er enig med han i. Fortid er fortid. Er det noe viktig om barna du spør om, eller er det bare tull og mas i hans øyne? Er det mas om lite viktige ting, skjønner jeg at han ikke gidder å svare deg. Er det viktige ting er det klart han svarer. 

Anonymkode: 457ca...54d

Skrevet

Få ham med deg til familievernkontoret! Det må være mulig å kommunisere om praktiske ting rundt barna. Hvis han ikke kan greie det en gang, da bør det vurderes hvor mye samvær han har med barna.

For all del, ta vare på alle meldinger, kan være du får behov for å dokumentere det at han ignorerer det som angår barna. Før gjerne en logg også, slik at du får med både meldinger og telefonsamtaler (eller forsøk på samtaler ang. barna).

Er det noe viktig i dag så ville jeg sendt en melding til ham - "har forsøkt å få tak i deg ang. xxx, og prøvde også å ringe deg. Det er viktig at vi avklarer dette, det tar kun et par minutter, ring meg."

På fvk kan dere også avtale hvordan kommunikasjonen mellom dere skal gå videre.

Anonymkode: 59ae2...67a

Skrevet
Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Er jo en grunn til at dere ikke er gift lenger. Han vil vel ha minst mulig med deg å gjøre. Noe jeg forsåvidt er enig med han i. Fortid er fortid. Er det noe viktig om barna du spør om, eller er det bare tull og mas i hans øyne? Er det mas om lite viktige ting, skjønner jeg at han ikke gidder å svare deg. Er det viktige ting er det klart han svarer. 

Anonymkode: 457ca...54d

Nei, det er ikke slik at alle ekser svarer hvis det er viktig.

Anonymkode: 28d2f...620

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Få ham med deg til familievernkontoret! Det må være mulig å kommunisere om praktiske ting rundt barna. Hvis han ikke kan greie det en gang, da bør det vurderes hvor mye samvær han har med barna.

For all del, ta vare på alle meldinger, kan være du får behov for å dokumentere det at han ignorerer det som angår barna. Før gjerne en logg også, slik at du får med både meldinger og telefonsamtaler (eller forsøk på samtaler ang. barna).

Er det noe viktig i dag så ville jeg sendt en melding til ham - "har forsøkt å få tak i deg ang. xxx, og prøvde også å ringe deg. Det er viktig at vi avklarer dette, det tar kun et par minutter, ring meg."

På fvk kan dere også avtale hvordan kommunikasjonen mellom dere skal gå videre.

Anonymkode: 59ae2...67a

Takk for svar! Bor ikke i Norge, så det er ikke noe familievernkontor her, dessverre. Men ja, det bør jo kunne gå an å samarbeide om praktiske ting som angår barna, det er veldig viktig i mine øyne. Synes heller ikke det er for mye forlangt å svare når noen en sjelden gang ringer, ev ringe tilbake litt senere hvis det ikke passer? Men ja, jeg tar skal ta vare på all dokumentasjon av manglende samarbeid, det er et godt råd, takk! 

Anonymkode: ab0df...930

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Er jo en grunn til at dere ikke er gift lenger. Han vil vel ha minst mulig med deg å gjøre. Noe jeg forsåvidt er enig med han i. Fortid er fortid. Er det noe viktig om barna du spør om, eller er det bare tull og mas i hans øyne? Er det mas om lite viktige ting, skjønner jeg at han ikke gidder å svare deg. Er det viktige ting er det klart han svarer. 

Anonymkode: 457ca...54d

Det jeg vil snakke med ham om nå, er at et av barna våre har noen psykiske utfordringer og har uttrykt ønske om å gå til psykolog. Det hadde jeg villet blitt informert om hvis det var faren barnet hadde betrodd seg til. Jeg kontakter psykolog i morgen, men nå blir det uten å ha snakket med faren om det først. 

Jeg plager ham ikke med ting i tide og utide, men vi har blant annet en konfirmasjon å planlegge, og da blir det litt tungt når kommunikasjonen gjøres så vanskelig. Vi er skilt, ja, men vi har barn sammen, og det krever et minimum av samarbeid. 

Anonymkode: ab0df...930

Skrevet
Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Takk for svar! Bor ikke i Norge, så det er ikke noe familievernkontor her, dessverre. Men ja, det bør jo kunne gå an å samarbeide om praktiske ting som angår barna, det er veldig viktig i mine øyne. Synes heller ikke det er for mye forlangt å svare når noen en sjelden gang ringer, ev ringe tilbake litt senere hvis det ikke passer? Men ja, jeg tar skal ta vare på all dokumentasjon av manglende samarbeid, det er et godt råd, takk! 

Anonymkode: ab0df...930

Det var synd det ikke er fvk der. Er det noen du vet han respekterer som kanskje hadde vært villig til å være der når du og han snakker sammen, eller som kunne snakket med ham uten deg?

Hvis ikke må du nesten bare gjøre det beste ut av det. Dokumenter all kontakt med ham, skriv logg, få med alt, også når du forsøker å ringe ham uten at han svarer. Få med dato, klokkeslett og hvorfor du trenger å komme i kontakt med ham. Da vil du etterhvert ha god dokumentasjon om du skulle få behov for det senere. Det sammen med sms og ev. mail vil støtte det du da viser i loggen. Husk å ta sikkerhetskopi av sms/mail en gang iblant.

Veldig trist at han er så lite samarbeidsvillig. Det er tydeligvis ikke barna som er viktigst for ham.

Om du ikke får ham til å bli bedre til å kommunisere, prøv å akseptere akkurat det og gjør det beste ut av det. Bare fokuser på å være den beste moren du kan være for barna dine, det vil veie opp for mye av hans udugelighet.

Anonymkode: 59ae2...67a

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det var synd det ikke er fvk der. Er det noen du vet han respekterer som kanskje hadde vært villig til å være der når du og han snakker sammen, eller som kunne snakket med ham uten deg?

Hvis ikke må du nesten bare gjøre det beste ut av det. Dokumenter all kontakt med ham, skriv logg, få med alt, også når du forsøker å ringe ham uten at han svarer. Få med dato, klokkeslett og hvorfor du trenger å komme i kontakt med ham. Da vil du etterhvert ha god dokumentasjon om du skulle få behov for det senere. Det sammen med sms og ev. mail vil støtte det du da viser i loggen. Husk å ta sikkerhetskopi av sms/mail en gang iblant.

Veldig trist at han er så lite samarbeidsvillig. Det er tydeligvis ikke barna som er viktigst for ham.

Om du ikke får ham til å bli bedre til å kommunisere, prøv å akseptere akkurat det og gjør det beste ut av det. Bare fokuser på å være den beste moren du kan være for barna dine, det vil veie opp for mye av hans udugelighet.

Anonymkode: 59ae2...67a

Tusen takk for enda et fint svar, det føles godt at noen ser hvor frustrerende det er. Jeg prøver å tenke at det bare er sånn han er, og ikke forvente mer, men jeg synes allikevel det er vanskelig. Men ja, jeg skal loggføre alt fra nå av, så har jeg i det minste noe å vise til hvis han påstår at jeg overdriver eller lyver. 

Anonymkode: ab0df...930

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for enda et fint svar, det føles godt at noen ser hvor frustrerende det er. Jeg prøver å tenke at det bare er sånn han er, og ikke forvente mer, men jeg synes allikevel det er vanskelig. Men ja, jeg skal loggføre alt fra nå av, så har jeg i det minste noe å vise til hvis han påstår at jeg overdriver eller lyver. 

Anonymkode: ab0df...930

Forstår godt at du synes det blir vanskelig. Spesielt når det faktisk er viktige ting dere egentlig bør snakke om også.

Ta med deg at det var deg barnet kom til, deg barnet tørte å åpne seg til, deg barnet tørte si hva det trenger. Det viser at du har gjort veldig mye riktig, tross en vanskelig far. Det viser at du er den trygge, den barnet stoler på og føler det blir sett best av. Ta det til deg og husk det når du blir frustrert, for det er en enorm tillitserklæring til deg og et tydelig uttrykk for at du har gjort og gjør mye bra for og med barna. Om mannen ev. ikke stiller opp, det kan du ikke gjøre noe med. Men han taper jo også i manglende nærhet til egne barn, selv om han trolig nok ikke er der at han innser det, eller kanskje ikke en gang bryr seg. Egentlig er det litt synd på slike personer, etter min mening, for de gir fra seg noe av meningen med livet og de tar fra barna sine mye også, men uten å være i stand til å gjøre noe med det. Eller kanskje enda tristere, om de egentlig vet det og likevel ikke greier å endre seg.

Så forhold deg saklig med ham, før logg over all kontakt. Og ellers, sett pris på det at barna har tillit og føler nærhet til deg :) ❤️

Anonymkode: 59ae2...67a

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det jeg vil snakke med ham om nå, er at et av barna våre har noen psykiske utfordringer og har uttrykt ønske om å gå til psykolog. Det hadde jeg villet blitt informert om hvis det var faren barnet hadde betrodd seg til. Jeg kontakter psykolog i morgen, men nå blir det uten å ha snakket med faren om det først. 

Jeg plager ham ikke med ting i tide og utide, men vi har blant annet en konfirmasjon å planlegge, og da blir det litt tungt når kommunikasjonen gjøres så vanskelig. Vi er skilt, ja, men vi har barn sammen, og det krever et minimum av samarbeid. 

Anonymkode: ab0df...930

Skjønner. Da gir du blaffen i å prate med han, å gjør det du føler er best. Blir han forbanna, kan han takke seg selv fordi han ikke vil prate med deg. Ja, dette er viktige ting. 

Anonymkode: 457ca...54d

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Forstår godt at du synes det blir vanskelig. Spesielt når det faktisk er viktige ting dere egentlig bør snakke om også.

Ta med deg at det var deg barnet kom til, deg barnet tørte å åpne seg til, deg barnet tørte si hva det trenger. Det viser at du har gjort veldig mye riktig, tross en vanskelig far. Det viser at du er den trygge, den barnet stoler på og føler det blir sett best av. Ta det til deg og husk det når du blir frustrert, for det er en enorm tillitserklæring til deg og et tydelig uttrykk for at du har gjort og gjør mye bra for og med barna. Om mannen ev. ikke stiller opp, det kan du ikke gjøre noe med. Men han taper jo også i manglende nærhet til egne barn, selv om han trolig nok ikke er der at han innser det, eller kanskje ikke en gang bryr seg. Egentlig er det litt synd på slike personer, etter min mening, for de gir fra seg noe av meningen med livet og de tar fra barna sine mye også, men uten å være i stand til å gjøre noe med det. Eller kanskje enda tristere, om de egentlig vet det og likevel ikke greier å endre seg.

Så forhold deg saklig med ham, før logg over all kontakt. Og ellers, sett pris på det at barna har tillit og føler nærhet til deg :) ❤️

Anonymkode: 59ae2...67a

Tusen takk for fint svar, jeg tar det til meg 🥰

Anonymkode: ab0df...930

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...