Hva er i veien med meg som ikke klarer dette?

[Anonym bruker]

Jeg er mor til ei på 12 mnd, en på 2 år, en på 3 år og ei på 7 år. Det er svært utfordrende å få ettermiddagene til å fungere. Barna krangler mye. Og han på 3 er meget krevende. Han sitter ikke i ro på stolen, han er ikke fornøyd med maten, han er ikke fornøyd med måten maten er skjært opp osv. Jeg prøver å forstå, jeg prøver å ikke diskutere. Men det er fremdeles krevende. Han skal bestemme hva vi skal se på tv. Han blir sint hvis noen tar plassen hans osv. Jeg klarer ikke å ivareta alle. Hvorfor klarer jeg ikke dette?

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er mor til ei på 12 mnd, en på 2 år, en på 3 år og ei på 7 år. Det er svært utfordrende å få ettermiddagene til å fungere. Barna krangler mye. Og han på 3 er meget krevende. Han sitter ikke i ro på stolen, han er ikke fornøyd med maten, han er ikke fornøyd med måten maten er skjært opp osv. Jeg prøver å forstå, jeg prøver å ikke diskutere. Men det er fremdeles krevende. Han skal bestemme hva vi skal se på tv. Han blir sint hvis noen tar plassen hans osv. Jeg klarer ikke å ivareta alle. Hvorfor klarer jeg ikke dette?

Anonymkode: 67b06...4a8

Har du noen mulighet for å få litt avlastning?

Anonymkode: 52a12...e57

[Ledda]

Dette er vel grunnene til at de fleste i Norge kun får to barn, de innser at de rett og slett ikke klarer å ivareta flere. Du har fire.....

[Anonym bruker]

Jeg tror du må innse at det ikke blir perfekt og så ville jeg prøvd å få litt hjelp. 

Bor du sammen med faren til barna? 

Anonymkode: 62973...010

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Har du noen mulighet for å få litt avlastning?

Anonymkode: 52a12...e57

Kanskje..men er hverdagen som er verst 😔

Anonymkode: 67b06...4a8

[Leverpostei]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er mor til ei på 12 mnd, en på 2 år, en på 3 år og ei på 7 år. Det er svært utfordrende å få ettermiddagene til å fungere. Barna krangler mye. Og han på 3 er meget krevende. Han sitter ikke i ro på stolen, han er ikke fornøyd med maten, han er ikke fornøyd med måten maten er skjært opp osv. Jeg prøver å forstå, jeg prøver å ikke diskutere. Men det er fremdeles krevende. Han skal bestemme hva vi skal se på tv. Han blir sint hvis noen tar plassen hans osv. Jeg klarer ikke å ivareta alle. Hvorfor klarer jeg ikke dette?

Anonymkode: 67b06...4a8

Du er jo i en helt ekstremt krevende situasjon, det er ikke rart du ikke klarer det. Har de en far? Jeg har ikke erfaring med så tette, men jeg erfaring med flere krevende barn. 
 

Minsten kan du ha på ryggen i bæresele mens du lager middag. TV foreslår jeg at dere prøver ut å droppe helt i ukedagene. Det et tøft i innkjøringen, men jeg kan garantere deg at det blir bedre hverdager etterhvert. Legger de minste seg greit? Husk å ivareta 7-åringen også, eventuelt etter leggetid. Og hvis dere er to voksne kan dere dele dere litt, sånn at alle barna får alenetid i løpet av uka. 

[Anonym bruker]

Ledda skrev (4 minutter siden):

Dette er vel grunnene til at de fleste i Norge kun får to barn, de innser at de rett og slett ikke klarer å ivareta flere. Du har fire.....

Ja. Det er det helt sikkert. Men nå er de her.. Jeg må bare gjøre det beste ut av det 

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Ikke vær redd for å ikke møte 3åringen på alt. Det er vanskelig når de slår seg vrange, men det blir ikke bedre om man møter ønskene hele tiden og aldri setter ned foten.

Vær heller ikke redd for å være bestemt. Barn tåler faktisk det, selv om enkelte mener man aldri kan snakke til de med noe annen enn fuglekvitter til røst... 

Det er få mirakelkur som gjør hverdagen lett med fire så små barn. Støtter forslaget over her, la 7åringen få alene tid med deg npr de minste hsr lagt seg. Om det så bare er 45 min, bør de minuttene helt og holdent tilegnes 7åringen ❤

Anonymkode: fd13e...865

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du må innse at det ikke blir perfekt og så ville jeg prøvd å få litt hjelp. 

Bor du sammen med faren til barna? 

Anonymkode: 62973...010

Ja. Ingenting er perfekt. Men alle barna "lider" jo... Syns det er så vanskelig.

Far jobber borte 

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Ja. Ingenting er perfekt. Men alle barna "lider" jo... Syns det er så vanskelig.

Far jobber borte 

Anonymkode: 67b06...4a8

Da er det gjerne på tide med en alvorsprat med mannen din. Som far har han også ansvar for barna i hverdagen. Om du ikke fikser det alene hele tiden, da må han bytte jobb slik at han kan ta mer av ansvaret i hverdagen!

Anonymkode: a2062...de3

[Anonym bruker]

Det er ingenting i veien med deg. 4 små barn er unntakstilstand i år framover, du må senke ambisjonsnivå til laveste hakk for å overleve! 

Anonymkode: c50c4...9d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er mor til ei på 12 mnd, en på 2 år, en på 3 år og ei på 7 år. Det er svært utfordrende å få ettermiddagene til å fungere. Barna krangler mye. Og han på 3 er meget krevende. Han sitter ikke i ro på stolen, han er ikke fornøyd med maten, han er ikke fornøyd med måten maten er skjært opp osv. Jeg prøver å forstå, jeg prøver å ikke diskutere. Men det er fremdeles krevende. Han skal bestemme hva vi skal se på tv. Han blir sint hvis noen tar plassen hans osv. Jeg klarer ikke å ivareta alle. Hvorfor klarer jeg ikke dette?

Anonymkode: 67b06...4a8

Det er ingenting i veien med deg, du har bare veldig mye nå. Jeg har bare ett barn, og da han var i alderen 1 til 3 år så hadde jeg mer enn nok med å takle én! Hadde jeg hatt tre små, så hadde det nok kun handlet om å overleve.

Ja, noen mennesker ser ut til å ta det å ha mange små på strak arm, men de er enten supermennesker, eller ting er ikke helt sånn som det ser ut utenfra.

Anonymkode: bbeff...e4b

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart det tror jeg. En på 2.5 og en på 5 er krevende nok

Anonymkode: 66f37...838

[Anonym bruker]

Feilen er jo at dere har for mange barn, og at far jobber borte... 

Anonymkode: c7b71...559

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er mor til ei på 12 mnd, en på 2 år, en på 3 år og ei på 7 år. Det er svært utfordrende å få ettermiddagene til å fungere. Barna krangler mye. Og han på 3 er meget krevende. Han sitter ikke i ro på stolen, han er ikke fornøyd med maten, han er ikke fornøyd med måten maten er skjært opp osv. Jeg prøver å forstå, jeg prøver å ikke diskutere. Men det er fremdeles krevende. Han skal bestemme hva vi skal se på tv. Han blir sint hvis noen tar plassen hans osv. Jeg klarer ikke å ivareta alle. Hvorfor klarer jeg ikke dette?

Anonymkode: 67b06...4a8

Sånn er det i 3 og 4 års alderen. Det er en fase. Han begynner å bli stor, han vil bestemme. 

 

Anonymkode: e9402...467

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke barna dine lider. Det er nok du som lider mest.❤

Jeg har og noen tette, og jeg har 6 barn, så litt erfaring har jeg. Var selv mye alene med dem i hverdagen.

Her er noen tips:

Nr1: mat tidsnok. Sørg for at ikke slitne småtasser får for lavt blodsukker. Evnt kan et glass juice, en frukt eller en kjeks mens man venter på middag, redde dagen.

Nr2: mat serveres på din måte. Er det ikke bra nok, så tas den vekk, og ferdig med den saken.

Nr3: velg dine kamper. Vis ungene at på noen punkter er det ingen vits i å tøye strikken. 

Nr4: faste plasser. Bli gjerne enig om plassene en koselig formiddag, når alle er hjemme. Og disse plassene beholdes. 

Nr5: rutiner. Vi valgte f.eks et program som vi såg hver ettermiddag/kveld, og når dette var ferdig, slo vi av tv og gikk og spiste kveldsmat.

Anonymkode: 29dd7...5ae

[Anonym bruker]

Hvorfor DU ikke klarer dette? Ingen hadde vel fiksa dette uten vansker. Du beskriver en ganske ekstrem situasjon med mange små barn. Sier som de andre. Senk ambisjonsnivået og be om avlastning. Ansett en trillepike. En barnevakt. En mormor som overnatter så du kan sove ut. Du må tenke unntakstilstand!!

Anonymkode: 9c1bd...681

[Anonym bruker]

Du jar rett og slett for mange små barn til å rekke å føle opp alle skikkelig.

Anonymkode: 9c3a2...d82

[Anonym bruker]

Derfor det finnes prevensjon vet du... 

Anonymkode: b58a7...369

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor DU ikke klarer dette? Ingen hadde vel fiksa dette uten vansker. Du beskriver en ganske ekstrem situasjon med mange små barn. Sier som de andre. Senk ambisjonsnivået og be om avlastning. Ansett en trillepike. En barnevakt. En mormor som overnatter så du kan sove ut. Du må tenke unntakstilstand!!

Anonymkode: 9c1bd...681

Tusen takk ❣❣

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Derfor det finnes prevensjon vet du... 

Anonymkode: b58a7...369

Nå er de her......  

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Du jar rett og slett for mange små barn til å rekke å føle opp alle skikkelig.

Anonymkode: 9c3a2...d82

Godt å høre på en måte. Hvordan klare det da?

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg tror ikke barna dine lider. Det er nok du som lider mest.❤

Jeg har og noen tette, og jeg har 6 barn, så litt erfaring har jeg. Var selv mye alene med dem i hverdagen.

Her er noen tips:

Nr1: mat tidsnok. Sørg for at ikke slitne småtasser får for lavt blodsukker. Evnt kan et glass juice, en frukt eller en kjeks mens man venter på middag, redde dagen.

Nr2: mat serveres på din måte. Er det ikke bra nok, så tas den vekk, og ferdig med den saken.

Nr3: velg dine kamper. Vis ungene at på noen punkter er det ingen vits i å tøye strikken. 

Nr4: faste plasser. Bli gjerne enig om plassene en koselig formiddag, når alle er hjemme. Og disse plassene beholdes. 

Nr5: rutiner. Vi valgte f.eks et program som vi såg hver ettermiddag/kveld, og når dette var ferdig, slo vi av tv og gikk og spiste kveldsmat.

Anonymkode: 29dd7...5ae

Tusen tusen takk for gode tips

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Det er ingenting i veien med deg, du har bare veldig mye nå. Jeg har bare ett barn, og da han var i alderen 1 til 3 år så hadde jeg mer enn nok med å takle én! Hadde jeg hatt tre små, så hadde det nok kun handlet om å overleve.

Ja, noen mennesker ser ut til å ta det å ha mange små på strak arm, men de er enten supermennesker, eller ting er ikke helt sånn som det ser ut utenfra.

Anonymkode: bbeff...e4b

Ja. Det er virkelig ikke lett. Godt å høre at det ikke bare er meg.

Anonymkode: 67b06...4a8

[Anonym bruker]

INGENTING er i veien med deg. Jeg har tre barn som kom i løpet av 4 år. Ofte var jeg alene med dem, som deg, i tillegg til 100% jobb. Det var noen år med blodslit, hvor jeg tok en og en dag av gangen. Jeg bare sørget for å overleve. Nå er barna mellom 6-9 år, og ting er sååå mye lettere. Hold ut! ❤️

Anonymkode: 35fd9...dcc