Noen her som var over 40 ved siste fødsel?

[Anonym bruker]

Hvor gammel var du, og hvordan synes du det har gått? Jeg er fristet av tanken på et tredje barn.

Anonymkode: 3264f...dd4

[Anonym bruker]

41, fjerde svangerskap. Letteste svangerskapet, beste fødselen. Tøft med to tette da, men det ville det vært uansett om jeg var 21 eller 41, tror jeg. 😊

Anonymkode: d6532...25f

[Anonym bruker]

Nesten 43 år, gikk veldig bra med både svangerskap og fødsel.

Anonymkode: 7ad2b...391

[Anonym bruker]

Jeg over, glemte å skrive at jeg storkoser meg med atpåklatten😍

Anonymkode: 7ad2b...391

[Anonym bruker]

Var 40 år, fylte 41 det året minste frøkena kom. Her var det bestemt lenge før at det ble planlagt keisersnitt. Bra var det for hun var ei stor jente 😊

Anonymkode: c3db4...d74

[Anonym bruker]

Jeg var rett over 40 år, hadde et heilt greit og fint svangerskap med attpåklatten vår. Jobbet 100% som med de 2 første. Hadde en magisk og rask fødsel, rask rekonvalisering og ammingen gikk som en drøm. Rolige og fine dager hjemme uten jag, nøt virkelig permisjonen og tiden etterpå med minstemann.

Min tanke var at jeg angrer ikke på det jeg har gjort, bare på det jeg ikke gjorde. Så har du overskudd og lyst til nytt barn, kjør på! 

Anonymkode: 9d64e...02c

[Anonym bruker]

En i familien var 40 da hun fødte 4 barnet. Hun tyngre fødsel enn nr 3 og hun hadde fødselsdepresjoner i etterkant. Fikk aldri skikkelig knytningen mot den minste heller.

Anonymkode: 26f8f...fee

[Anonym bruker]

Angrer hver dag, selv om jeg elsker barnet. Store funksjonshemminger og familien vår er rasert, ikke komplettert som vi tenkte.

Anonymkode: 4e375...c3e

[Anonym bruker]

Jeg var bare 35 år da jeg fikk yngste selv, men jeg kjenner mange som har fått barn når de var 40 +

Svigermor var 40 da mannen min ble født, han er en skikkelig atpåkladd og har aldri hørt annet enn at det var stas. Hun sier at siste svangerskapet var det letteste, men at alle fødslene hennes var "grusomme".

Naboen var 43 år da hun fikk barn, hun ønsket seg veldig barn og ble endelig gravid litt sent i livet. Hun har bare fått det ene barnet og er veldig fornøyd med det. Hun hadde en tøff fødsel, men etterpå har det bare vært kos. Jenta er en anelse bortskjemt og veslevoksen, men veldig søt og veloppdratt, ingen problemer der.

Kusinen min var 42 da hun uplanlagt fikk barn nr fire. Hennes eldste var vel ca 17, 19 og 20 år så hun var egentlig veldig ferdig med småbarnsfasen også måtte hun starte på nytt med barnehage, foreldremøter og leksehjelp. Der har det vært tøft. Svangerskapet var tøft, fødselen var tøff, hun fikk en fødselsdepresjon samtidig som barnet hadde kolikk. Hun var helt gjennomsiktig i sikkert 2-3 år før hun ble seg selv igjen. 

Venninnen til mamma fikk et barn i begynnelsen av 40-årene, og de fikk det også tøft. De fikk et barn med funksjonshemning, han er autist og har en sjelden kromosonfeil. De har hatt tøffe år og det blir liksom ikke lettere heller.

Anonymkode: 564e1...3fc

[Anonym bruker]

On 1/19/2021 at 8:43 PM, Anonym bruker said:

Hvor gammel var du, og hvordan synes du det har gått? Jeg er fristet av tanken på et tredje barn.

Anonymkode: 3264f...dd4

jeg har 4 fantastiske barn, med samme mann jeg har vert gift med i 25 år De 2 største fikk vi når vi var 23 og 24 og 25 og 26 ,når de 2 minste kom var vi 41 og 42 og 43 og 44 år. Aldri angret :). idag er vi besteforeldre til 2, de 2 største er nå 23 og 25 og de 2 yngste er 7 og 5 vi er nå 48 og 49, ble gift når største var 3mnd, han ble døpt samtidlig

Anonymkode: 25f53...dd6

[Anonym bruker]

Jeg var 41 og attpåklatten er en glede. 

Jeg har tunge svangerskap og det var skummelt med duotest pga min alder, men fødselen gikk kjempefint og småbarnstiden har vært en glede!

Jeg er roligere og mer til stede. Dette er aller siste sjans til å være småbarnsmor og jeg nyter hvert minutt. 

Vi ønsket å få et barn til, men mistet i uke 16 da jeg var 43 og bestemte oss da for at det var nok. 

Anonymkode: c17de...ee1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.1.2021 den 18.56):

Angrer hver dag, selv om jeg elsker barnet. Store funksjonshemminger og familien vår er rasert, ikke komplettert som vi tenkte.

Anonymkode: 4e375...c3e

Synes du ikke dette blir litt feil ovenfor barnet ditt? At du legger «skylden» på h*n for at familien er rasert? At du angrer på barnet ditt fordi h*n har funksjonshemninger.. Har du tenkt på å oppsøke hjelp? For å snu tankegangen din? For går du å tenker slik så vil du ha et jævlig liv altså, ikke vondt ment. Er selv mamma til et barn med p.u og vet hvor tungt livet kan være og er. Men det hjelper ikke å gå å tenke slik, man må gjøre det beste ut av situasjonen. Og det finnes hjelp å få, avlastning i bolig, BPA, evt permanent barnebolig hvis det er så tungt for dere å ha barnet boende hjemme. Du må ikke se begrensningene, men finne mulighetene. 

Anonymkode: 86d2c...48f

[Anonym bruker]

Jeg var ikke over 40 men tar meg friheten til å svare likevel, håper det er ok

Jeg fødte min fjerde som 36-åring. Var ung med de andre.

Svangerskapet var mye tyngre, men jeg en del fysiske utfordringer så jeg var forberedt på det. Måtte likevel lide meg gjennom det, men dette var et veldig ønsket barn og det var så til de grader verdt det.

Barseltiden har vært magisk. Jeg har en helt (virkelig HELT) annen ro med minstemann enn jeg hadde med de andre. Det er en fryd å gi blanke i hva absolutt alle andre måtte mene, jeg stresser mindre, tar ting som det kommer og vi har funnet vår egen måte å gjøre ting på. 

Til tross for et helvetes svangerskap så ville jeg gjort det igjen.

Anonymkode: d229e...a50

[Anonym bruker]

Var over 40 når jeg fikk mitt første og eneste barn. Lett svangerskap og jeg koser meg med min nå 10 åring.

Anonymkode: 71177...caa