Pårørendesamtale hos fastlege. Noen som har vært?

[Anonym bruker]

Fikk tips på et annet nettsted at dette kan bestilles om man er bekymret for foreldres helse. Gikk det greit? Er så redd for å bryte sammen, huff. Er ikke veldig vant med å oppsøke helseveneset. 

Noen som vil fortelle om sin opplevelse? Forberedte du notater ol.? 

Anonymkode: 38a7b...1ab

[Anonym bruker]

Dette er litt annerledes, men tenkte jeg likevel skulle gi en lyd. Jeg har vært mye til legen med min far de årene han var alvorlig syk. Alvorlige og kompliserte detaljer så han helst at jeg tok alene med legene (f.eks. da han var innlagt for en alvorlig operasjon og legene skulle fortelle hva de hadde gjort etc.). Jeg hjalp min far med å ta avgjørelser, forstå at det var meningen at han skulle ta en beslutning og hva valgene var (noen leger var ganske vage i formuleringene etc.) og hjalp han med å huske hva som var blitt sagt og gjort. Legene forstod at dette var greit for min far så alle legene vi snakket med visste at de hadde fullmakt til å fortelle meg alt. Lurte jeg på noe etter en legetime kunne jeg ringe legen og diskutere dette uten at min far måtte involveres. Før viktige legetimer noterte jeg meg stikkord for hva jeg lurte på. Det er veldig lett å glemme noe når man er hos legen. Jeg noterte meg gjerne ting jeg lurte på/ønsket å ta opp når jeg husket det (ventet ikke til like før legetimen). Jeg hadde også med noe å noterer på slik at jeg kunne ta notater underveis. Jeg tok også bilder av viktig info. Noen av samtalene var vanskelig (som prognoser, dårlige resultater etc.). Jeg synes det her var veldig greit at min far ønsket at jeg tok disse alene. Jeg overrasket med selv ved å være veldig fokusert selv om jeg er et følelsemenneske.  Det gjør ingenting om du gråter eller er lei deg. Leger er nok veldig vant med at dette er en vanskelig situasjon også for pårørende. 

Om man har pårørendesamtale uten å ha fått fullmakt er det nok ikke så mye legen har lov til å si til deg, men du kan si det du ønsker å si og spørre legen om veien videre på generelt grunnlag (relatert til deres situasjon).

Anonymkode: 9d63b...29c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Dette er litt annerledes, men tenkte jeg likevel skulle gi en lyd. Jeg har vært mye til legen med min far de årene han var alvorlig syk. Alvorlige og kompliserte detaljer så han helst at jeg tok alene med legene (f.eks. da han var innlagt for en alvorlig operasjon og legene skulle fortelle hva de hadde gjort etc.). Jeg hjalp min far med å ta avgjørelser, forstå at det var meningen at han skulle ta en beslutning og hva valgene var (noen leger var ganske vage i formuleringene etc.) og hjalp han med å huske hva som var blitt sagt og gjort. Legene forstod at dette var greit for min far så alle legene vi snakket med visste at de hadde fullmakt til å fortelle meg alt. Lurte jeg på noe etter en legetime kunne jeg ringe legen og diskutere dette uten at min far måtte involveres. Før viktige legetimer noterte jeg meg stikkord for hva jeg lurte på. Det er veldig lett å glemme noe når man er hos legen. Jeg noterte meg gjerne ting jeg lurte på/ønsket å ta opp når jeg husket det (ventet ikke til like før legetimen). Jeg hadde også med noe å noterer på slik at jeg kunne ta notater underveis. Jeg tok også bilder av viktig info. Noen av samtalene var vanskelig (som prognoser, dårlige resultater etc.). Jeg synes det her var veldig greit at min far ønsket at jeg tok disse alene. Jeg overrasket med selv ved å være veldig fokusert selv om jeg er et følelsemenneske.  Det gjør ingenting om du gråter eller er lei deg. Leger er nok veldig vant med at dette er en vanskelig situasjon også for pårørende. 

Om man har pårørendesamtale uten å ha fått fullmakt er det nok ikke så mye legen har lov til å si til deg, men du kan si det du ønsker å si og spørre legen om veien videre på generelt grunnlag (relatert til deres situasjon).

Anonymkode: 9d63b...29c

Tusen hjertelig takk for svar! Dette var utrolig oppklarende for meg, setter stor pris på at du tok deg tid til å svare 😀🌸

Det er forresten en pårørendesamtale uten fullmakt jeg i utgangspunktet hadde jeg sett for meg ja. Lurer på om legen kan lagre i journalen det jeg forteller? 

Anonymkode: 38a7b...1ab

[Anonym bruker]

Da svigerfar begynte "å surre" ønsket sønnene hans en slik samtale med hans fastlege, men det var ingen positiv opplevelse her altså.

Mitt råd er at du er tydelig på hva du ønsker når du bestiller timen.

Fastlegen til svigerfar var veldig lite imøtekommende, sa bare igjen og igjen at han hadde taushetsplikt og ikke kunne diskutere noens helse med deres voksne barn. Broren til mannen sa like ofte at jeg skjønner det, jeg ber ikke deg om å opplyse med, jeg ønsker bare at du lytter til det jeg forteller om våre observasjoner så du vet hva du kan sjekke og spørre om neste gang pappa kommer. Det ble en veldig negativ opplevelse hele møtet.

Nå er svigerfar helt dement og har fast plass på en dementavdeling på et sykehjem, men veien dit var ikke bare lett, og de første møtene sønnene hadde med hans lege var rett og slett negative fordi han var så avvisende og nærmest sur, virket ikke som han ønsket høre fra dem i det hele tatt...

Hører med til historien av svigerfar byttet lege, og denne legen ble klaget inn til fylkesmannen av hjemmesykepleien også etterhvert fordi han var så avvisende og lite imøtekommende. Men de historiene må jo også frem, håper du møter en hyggeligere lege.

Anonymkode: 7b412...f85

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.1.2021 den 22.24):

Da svigerfar begynte "å surre" ønsket sønnene hans en slik samtale med hans fastlege, men det var ingen positiv opplevelse her altså.

Mitt råd er at du er tydelig på hva du ønsker når du bestiller timen.

Fastlegen til svigerfar var veldig lite imøtekommende, sa bare igjen og igjen at han hadde taushetsplikt og ikke kunne diskutere noens helse med deres voksne barn. Broren til mannen sa like ofte at jeg skjønner det, jeg ber ikke deg om å opplyse med, jeg ønsker bare at du lytter til det jeg forteller om våre observasjoner så du vet hva du kan sjekke og spørre om neste gang pappa kommer. Det ble en veldig negativ opplevelse hele møtet.

Nå er svigerfar helt dement og har fast plass på en dementavdeling på et sykehjem, men veien dit var ikke bare lett, og de første møtene sønnene hadde med hans lege var rett og slett negative fordi han var så avvisende og nærmest sur, virket ikke som han ønsket høre fra dem i det hele tatt...

Hører med til historien av svigerfar byttet lege, og denne legen ble klaget inn til fylkesmannen av hjemmesykepleien også etterhvert fordi han var så avvisende og lite imøtekommende. Men de historiene må jo også frem, håper du møter en hyggeligere lege.

Anonymkode: 7b412...f85

Så svaret ditt litt sent men tusen takk 😀💕Synd å høre at samtalen ikke helt svarte til forventningene.

Nå har jeg sendt en melding til legekontoret med ønske om en pårørendesamtale. Fikk raskt beskjed om at jeg har fått time om ikke så lenge, men nå blir jeg litt i stuss. Skal jeg gå alene på timen eller skal min far være med? Må jeg ha en fullmakt fra min far om jeg drar alene? Da vil han jo automatisk få vite om timen og jeg regner med han blir irritabel over det..

Eller kan det være mulig å dra først alene og bare kort forklare legen om mine mistanker, så tar han kontakt med min far etter vår samtale? 

Det ble mange spørsmål, men det er så mye jeg lurer på. Er så ung og føler meg ikke "klar" for å være en pårørende i en sånn situasjon. Men man må jo. Vil min far det beste.

Takk igjen til dere  

Anonymkode: 38a7b...1ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Så svaret ditt litt sent men tusen takk 😀💕Synd å høre at samtalen ikke helt svarte til forventningene.

Nå har jeg sendt en melding til legekontoret med ønske om en pårørendesamtale. Fikk raskt beskjed om at jeg har fått time om ikke så lenge, men nå blir jeg litt i stuss. Skal jeg gå alene på timen eller skal min far være med? Må jeg ha en fullmakt fra min far om jeg drar alene? Da vil han jo automatisk få vite om timen og jeg regner med han blir irritabel over det..

Eller kan det være mulig å dra først alene og bare kort forklare legen om mine mistanker, så tar han kontakt med min far etter vår samtale? 

Det ble mange spørsmål, men det er så mye jeg lurer på. Er så ung og føler meg ikke "klar" for å være en pårørende i en sånn situasjon. Men man må jo. Vil min far det beste.

Takk igjen til dere  

Anonymkode: 38a7b...1ab

Om du mistenker at din far kan bli irritert, ikke ønsker dette og motarbeidet det så hadde jeg dratt alene først. Da kan du få fortalt legen om dine mistanker/bekymringer uten at de far hindrer deg og du kan være mer ærlig når din far ikke er der. Så kan du heller ta din far med på neste møtet. Det kan jo også være at legen har erfaring med slike tilfeller og kan rådgi deg på hvordan du best går frem med din far. 

Anonymkode: 9d63b...29c