Hvilken info..?

[Anonym bruker]

Jeg har fått brystkreft. Jobber som pedagogisk leder i barnehage. Hvilken info synes dere som foreldre at foreldrene på min avdeling bør få? Jeg blir jo borte en god stund, men vet ikke hvor lenge. Jeg tenker at eventuell info bør komme fra styreren. 

Anonymkode: 36ccf...7f0

[Leverpostei]

Så leit at du har fått kreft - god bedring ❤️ Jeg syns styrer kan dele akkurat så mye som du selv er komfortabel med. At du er sykemeldt, og at den og den skal vikariere for deg, er nok info. Hvis du selv ønsker å fortelle at du har fått kreft er også det i orden, selvsagt. 

[Anonym bruker]

Masse god bedring til deg!! ❤️❤️❤️
 

Å fortelle foreldre at du er sykemeldt ei stund og ev. vikar, kan vera lurt å dele. Hovedsaklig pga. forutsigbarhet, og foreldre kan snakke med barna når dei utrykker savn hjemme. 
 

Å fortelle om kreften, må du kjenne på selv. Jeg, personlig, hadde ikke ønsket å dele det, for noen foreldre deler for mye med sine barn. Kreft er alvorlig, og kan skape mye uro i et lite hode. Plutselig er du tilbake igjen, og flere barn har gått og uroet seg om ting som er for stort for de å takle. 

Anonymkode: f5fe7...5d1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det i første omgang er greit å dele at du blir langtidssykemeldt pga sykdom og behandling, de trenger ikke vite mer enn det.

God bedring ❤️

Anonymkode: ec3cf...797

[Anonym bruker]

Personlig hadde jeg bedt leder gi både ansatte og foreldre beskjed om at jeg har fått brystkreft og deremed vil bli sykemledt i ulik grad. 
Jeg syns ikke dette er noe å sjule, det vil komme frem og jeg hadde sluppet alle gravende spørsmål som hadde kommet. 
 

Min mor hadde kreft og gjorde dette på denne måten. Enden på visa var at hun var sykemeldt en uke, da kjeda hun seg hjemme. Synlige bandasjer og sår hadde hun i lang tid, men siden alle hadde fått denne beskjeden først var det ingen nyskjerrige blikkeller spm. Ungene hadde jo endel spm, men det syns hun var helt greit. Formen var jo litt varierende og mye hun ikke kunne frem til alt hadde grodd. Hun var heldig og trengte bare en oprasjon. 
 

Min far ble syk og informerte jobben om dette. Han valgte å jobbe under behandlingen, men han ble veldig dårlig. Han var også glad han hadde gitt alle beskjed før han startet behandlingen. Han jobbet i ett veldig mannsdominert yrke så det var ikke mange spm, men alle rundt stilte opp når han ikke var i form til å gjøre alt han pleide. Han måtte bruke litt tid på å løre seg å be om hjelp til endel ting, for det var endel ting han ikke kunne gjøre noen år pga behandlingen så han gikk på noen smeller før han lærte seg det. Han blir aldri frisk, men lært å leve med dette og formen er bedre enn den var de første åra. 
 

Jeg hadde en oprasjon i hodet for ett år siden. Sa ifra på jobb, for jeg ante ikke npr jeg kom tilbake på jobb. Det endte med to dager hjemme, da kjeda jeg så jeg begynte å jobbe igjen. Mye jeg ikke kunne gjøre, men med litt teamwork på jobb fungerte det veldig bra. Andre gang jeg opererte kom jeg tilbake på jobb samme dag. Jeg trenger å være i bevegelse og få tankene bort fra at jeg har vondt når jeg har skikkelige smerter. Så har en super jobb som gjør at jeg kan tilrettelegge for meg selv uten problemer. Vi er alle åpene om sykdom, og med åpenhet og enkle grep kan vi tilrttelegge for de fleste uten store problemer. Så jeg mener åpenhet er lurt, da kan det bli mye enklere og en slipper mange gravende spm og folk som du ser lurer. Og ikke minst så går ikke sladdrebanken løpsk. 

Anonymkode: a1814...da6

[Anonym bruker]

Takk for alle gode svar. Jeg får tenke litt igjennom dette og bli enig med meg selv. 

Anonymkode: 36ccf...7f0