Spørsmål om kjæreste forhold

[Blåtopp]

Hei

 

jeg har flere utfordringer i forhold til kjæresten min. 
vi har vært sammen i 6 mnd. 
 

han er ekstremt knyttet til sin mor. Det vil si han kan være hos henne 3 kvelder i uken, de snakker på tlf flere ganger i uken om det ikke er hver dag. Ofte så lager moren unnskyldninger for og få han opp til seg, at hun har behov for praktisk hjelp eller er lei seg etter farens død altså far til min kjæreste. 
 

problemene oppstår i vår hverdag der jeg kjenner på en følelse av at hun ikke liker meg. Når jeg er med i familie selskap og sitter besiden av henne, henvender hun seg aldri til meg, dette syns jeg er spesielt. 
jeg har prøvd ved flere anledninger og henvende meg til henne for og få henne i snakk. Da fungere det som en en veis kommunikasjonen, hun svarer på det jeg sprø om, men stiller ikke noe spørsmål tilbake. Dette syns jeg er ubehagelig og det gir meg følelse av at hun ikke liker meg. Når jeg tar dette opp med kjæresten min benektet han dette og blir irritert på meg. Dette skaper dårlig stemning mellom oss. 
 

Moren kommer også innom kjæresten min mens han har besøk av kompiser og sitter på nattestid og drikker me dem frem til kl 02:30 på natten, og da i slutten kun hun å min kjæreste. 
dette syns jeg er veldig merkelig og det gjentar seg. 
 

vi har hatt noen utfordringer i forhold til å kommunisere sammen om vanskelige ting, dette har skapt en krangel mellom oss, han innrømmer selv at han har snakket med moren sin om dette men at han ikke har fortalt om ting i detaljer. Noe som jeg ikke tror på. Dette tror jeg også kan være en av grunnene til at moten hans ikke henvender seg til meg. 
 

vi har hatt 2 vanskelige perioder, 1 der jeg var uheldig og krasjet i en annen bil, og av den grunn hadde behov for emosjonell støtte og omsorg, noe som jeg ikke opplever at jeg får da jeg nettopp hadde påpeket at jeg opplever at moren hans ikke liker meg. 

den andre episoden var i julen, da dette var en vanskelig tid for meg, og igjen jeg er åpen og direkte på hva som tynger og søker han, han trekker seg vekk og kan ignorer meg i flere dager om jeg ikke tar kontant. 
dette syns jeg er veldig slitende, og er blitt så sliten at jeg har mistet troen på at det er meg og han. 

ellers kan jeg si at han skal ha ting på sin måte som å bo der han er oppvokst, jeg skal flytte inn til han der han og exen har bodd sammen tidligere. Han skal ha familien sin rundt seg, og nærme jobb. 
 

jeg selv må ofre alt dette, når jeg nå skriver dette kjenner jeg også st jeg sitter på mye irritasjonen. 
 

jeg er alltid emosjonelt tilstede for han, bekrefter han, løfter han opp i forhold til jobb, får han me ut på ting, gjennerelt er tilstede for han. 
 

håper på noe svar og evt spørsmål om det var uklart det jeg har nå knotet ned 🙂

 

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg stukket fra. 

Anonymkode: eaf79...b8d

[Anonym bruker]

6 mnd som kjærester og så mange utfordringer allerede?

Jeg hadde ikke orket. La mamma få ha lillegutt for seg selv. 

Anonymkode: 5e3ee...a32

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg ikke kunnet leve med.

 

Anonymkode: 63c22...714

[Anonym bruker]

Hvorfor er du med i familieselskapet? Der har du da ingen ting å gjøre, dere har knapt blitt kjent.

 

Anonymkode: 16a9b...381

[Anonym bruker]

Run!!!

Anonymkode: a7f5f...be8

[Anonym bruker]

Det virker som om jordmoren glemte å kutte navlestrengen da han ble født

Mer seriøst - han forventer at du skal tilpasse deg han, følge hans ønsker, endre ditt liv for å passe inn i hans. Samtidig skal du for all del ikke forvente at han stiller opp for deg eller gir deg emosjonell støtte. Og hvis du ber om slik støtte, da avviser han deg.

Dette er ikke en mann noen dame bør ha i livet sitt, for han er ikke moden nok til å være i et forhold. Han er selvsentrert, har ikke forstått at et forhold bygges av to som både må gi og ta, og han er ikke moden nok emosjonelt til å egentlig være involvert følelsesmessig med noen.

Gjør deg selv en enorm tjeneste, dropp ham. Start det nye året nå med å heller ta vare på deg selv og heller bli klar for en mann som ønsker å være med deg på alle vis, som støtter deg, som er selvstendig og ansvarlig. Forvokste guttevalper har du ingen nytte av, Hi, for når han ikke er moden nå, da er det lite sjanse for at han blir det - ikke uten årevis av knallhard oppdragelse, i hvert fall. Og det hadde jeg ikke orket å ta på meg. Jeg vil ha en mann som er en likeverdig partner, og som er lojal og har mye empati.

Dropp ham - da blir du fri til å ta vare på deg selv (istedenfor å hele tiden gå på akkord med deg selv, bli såret og skuffet). Og da vil du også bli fri til på sikt å finne en god mann

Anonymkode: 62fca...19c

[frk Nilsen]

Dropp han nå før det blir mer seriøst. 

[Blåtopp]

Takk for mye god støtte, dette bekrefter at jeg ikke er helt på tur. 
mine veninner sier også det samme som dere, 🙂 

 

[Anonym bruker]

Blåtopp skrev (14 minutter siden):

Takk for mye god støtte, dette bekrefter at jeg ikke er helt på tur. 
mine veninner sier også det samme som dere, 🙂 

 

Da er neste skritt å gjennomføre...

Han kommer garantert til å mene du gjør noe galt, samtidig som hans mor nok raskt vil trå inn og fortelle ham at det var for det beste. Uansett hva han/hun sier - ikke la det gå inn på deg. Hva de mener sier ikke noe om deg og ditt liv.

Kom deg unna jo før jo heller, det blir bare verre jo lengre dere er sammen.

Anonymkode: 62fca...19c

[Blåtopp]

Ja det er det, super vanskelig. 
tips til hvordan ta det opp?

[Anonym bruker]

Blåtopp skrev (14 minutter siden):

Ja det er det, super vanskelig. 
tips til hvordan ta det opp?

«Jeg syns ikke dette forholdet gir meg det jeg trenger, så jeg tenker at det er best å avslutte det nå.»

Anonymkode: 5e3ee...a32

[Anonym bruker]

Blåtopp skrev (21 minutter siden):

Ja det er det, super vanskelig. 
tips til hvordan ta det opp?

Det er bare å hoppe i det. Det verste og vanskeligste er å gå og grue deg på forhånd og overtenke alt mulig.

Jeg ville bare sagt at dere må prate sammen, at du har tenkt en del på forholdet deres, og at du har kommet frem til at du føler dere ikke har noe å bygge et videre forhold på, at du ikke lenger har riktige følelser og derfor er det best for begge at dere ønsker hverandre lykke til videre og avslutter forholdet nå.

Vanligvis er jeg for å ta en slik prat ansikt til ansikt. Men denne mannen har du vært sammen med så kort tid, og det har vært så mye problemer og - ikke minst - han er så dårlig på å kommunisere og hisser seg opp når du tar opp ting med ham... så jeg ville tatt det over telefon.

Og når du har sagt ditt, IKKE gå inn i en diskusjon med ham om dette, du trenger IKKE hverken forklare mer eller forsvare deg! Bli en gjentagende papegøye, om han ikke vil gi seg, bare si at du har innsett at dere ikke passer sammen likevel og derfor avslutter forholdet, be ham respektere dette, og ønsk ham lykke til videre.

Hvis han nekter å slutte å kontakte deg, skriv en sms til ham hvor du viser til samtalene hvor du gjorde det slutt, at du ikke vil ha mer med ham å gjøre og at du forventer at han respekterer dette, og om han ikke gjør det anser du det som trakassering og må ta saken videre. Ikke diskuter med ham!

Om han har ting hjemme hos deg eller motsatt, avtal tid for henting/levering av ting, ikke be ham inn.

Hopp i det!

Anonymkode: 62fca...19c

[Anonym bruker]

Hehe, jeg så akkurat reklame for en realityserie på TLC som heter "I love a mama's boy"

Detter høres jo ut som en mann som kunne vært med der

Men fra spøk til alvor, dette hadde jeg aldri kunnet leve med. Min mann må være en selvstendig voksen mann altså. Gjerne til støtte og hjelp for sin mor når hun trenger det, men ærlig talt....

 

Anonymkode: b0bfd...e71

[Anonym bruker]

Hvordan ta det opp? 
«jeg må si noe som jeg synes er vanskelig, men det er feil mot både deg og meg å utsette det. Vi har hatt det veldig fint sammen, og du er en super person, men vi passer ikke sammen. Du gir meg ikke det jeg trenger, og jeg er ganske sikker på at det er mange ting ved meg som du ikke synes er helt topp heller. Jeg synes ikke vi er på et bra sted, og jeg mener at når det er så tydelig at vi ikke passer sammen etter bare 6 måneder, er det dumt å fortsette. Dumt det ble sånn, men jeg er sikker på at vi begge får det bedre uten hverandre. Jeg tror også at moren din ikke er kjempefan av meg, så hun kommer nok til å støtte deg om du synes dette er kjipt.»

Anonymkode: 4cd79...ccd

[Mamma-til-3-jenter]

LØØØØØP!!!

[Anonym bruker]

Det er vel du som har foreldre som ikke liker kjæresten din, heller. Med en datter på 2 år?

Når det er SÅ mye galt i forholdet etter bare 6 mnd, da er ikke forholdet liv laga. Det vil antagelig gagne både deg og datteren din om du gjør det slutt. Det er ikke godt for et barn å vokse opp i et så konfliktfylt miljø.

Anonymkode: eb14f...4f0

[Anonym bruker]

Jeg ville stilt meg dette spørsmålet: Er det han jeg vil ha? Hva tilfører han mitt liv som er bra? 

 

Jeg var singel lenge, før jeg møtte en mann for 10 mnd siden. Ting gikk fort i begynnelsen og han trygget meg veldig. Jeg vet hvordan jeg er og det er at jeg gjør mye for alle, sier nesten aldri nei og blir fort utnyttet. Han tok meg litt og litt mer for gitt hver dag. Det var så mange ting som jeg inngikk kompromisser med fordi jeg ville ha en kjæreste. Han var snill, men var det nok? Til slutt hadde han så mye bagasje at han selv gjorde det slutt for han orket maktet det ikke. Ble selvfølgelig lei meg, men nå er jeg bare irritert på at jeg ikke gjorde først. Han bidro ikke nok i mitt liv slik at det var verdt det. Jeg vil ha det beste og jeg fortjener det beste ikke bare noen som er der når det passer de. 

Stå opp for deg selv!!

Anonymkode: da7a8...b10

[Blåtopp]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Det er vel du som har foreldre som ikke liker kjæresten din, heller. Med en datter på 2 år?

Når det er SÅ mye galt i forholdet etter bare 6 mnd, da er ikke forholdet liv laga. Det vil antagelig gagne både deg og datteren din om du gjør det slutt. Det er ikke godt for et barn å vokse opp i et så konfliktfylt miljø.

Anonymkode: eb14f...4f0

Jeg har ikke noe barn, mulig du blandet min historie med noen andre 😀

[Sommerkroppen 2029]

Blåtopp skrev (16 timer siden):

Ja det er det, super vanskelig. 
tips til hvordan ta det opp?

Jeg er også en av dem som råder deg til å gjøre det slutt. Si at det ikke fungerer for deg, og så ramser du opp de tingene du allerede har tatt med ham, men som fortsatt ikke blir gjort noe med. Du gikk inn i dette forholdet med ham, og ikke ham og din mor. Fortell ham at det er på tide han selv kutter navlestrengen, for moren vil aldri gjøre det. 

Endret 18. januar 2021 av Sommerkroppen 2029

[Anonym bruker]

Blåtopp skrev (13 minutter siden):

Jeg har ikke noe barn, mulig du blandet min historie med noen andre 😀

Da beklager jeg, men rådet mitt gjelder likevel.

Anonymkode: eb14f...4f0

[Blåtopp]

Tusen takk for god tilbakemeldinger, og godt og høre at det ikke er jeg som er rar 

[Anonym bruker]

Gå fra han. Jeg har vært sammen med en mann som høres ut som denne mannen, og det blir bare verre. Min var da litt bedre enn din etter så kort tid. Men det ble jo bare verre, og tilslutt sitter du med en mann, som du føler at faktisk ikke kan like deg, sånn som han behandlet deg.

Anonymkode: cf4c2...233

[Anonym bruker]

On 1/17/2021 at 6:10 PM, Blåtopp said:

Hei

 

jeg har flere utfordringer i forhold til kjæresten min. 
vi har vært sammen i 6 mnd. 
 

han er ekstremt knyttet til sin mor. Det vil si han kan være hos henne 3 kvelder i uken, de snakker på tlf flere ganger i uken om det ikke er hver dag. Ofte så lager moren unnskyldninger for og få han opp til seg, at hun har behov for praktisk hjelp eller er lei seg etter farens død altså far til min kjæreste. 
 

problemene oppstår i vår hverdag der jeg kjenner på en følelse av at hun ikke liker meg. Når jeg er med i familie selskap og sitter besiden av henne, henvender hun seg aldri til meg, dette syns jeg er spesielt. 
jeg har prøvd ved flere anledninger og henvende meg til henne for og få henne i snakk. Da fungere det som en en veis kommunikasjonen, hun svarer på det jeg sprø om, men stiller ikke noe spørsmål tilbake. Dette syns jeg er ubehagelig og det gir meg følelse av at hun ikke liker meg. Når jeg tar dette opp med kjæresten min benektet han dette og blir irritert på meg. Dette skaper dårlig stemning mellom oss. 
 

Moren kommer også innom kjæresten min mens han har besøk av kompiser og sitter på nattestid og drikker me dem frem til kl 02:30 på natten, og da i slutten kun hun å min kjæreste. 
dette syns jeg er veldig merkelig og det gjentar seg. 
 

vi har hatt noen utfordringer i forhold til å kommunisere sammen om vanskelige ting, dette har skapt en krangel mellom oss, han innrømmer selv at han har snakket med moren sin om dette men at han ikke har fortalt om ting i detaljer. Noe som jeg ikke tror på. Dette tror jeg også kan være en av grunnene til at moten hans ikke henvender seg til meg. 
 

vi har hatt 2 vanskelige perioder, 1 der jeg var uheldig og krasjet i en annen bil, og av den grunn hadde behov for emosjonell støtte og omsorg, noe som jeg ikke opplever at jeg får da jeg nettopp hadde påpeket at jeg opplever at moren hans ikke liker meg. 

den andre episoden var i julen, da dette var en vanskelig tid for meg, og igjen jeg er åpen og direkte på hva som tynger og søker han, han trekker seg vekk og kan ignorer meg i flere dager om jeg ikke tar kontant. 
dette syns jeg er veldig slitende, og er blitt så sliten at jeg har mistet troen på at det er meg og han. 

ellers kan jeg si at han skal ha ting på sin måte som å bo der han er oppvokst, jeg skal flytte inn til han der han og exen har bodd sammen tidligere. Han skal ha familien sin rundt seg, og nærme jobb. 
 

jeg selv må ofre alt dette, når jeg nå skriver dette kjenner jeg også st jeg sitter på mye irritasjonen. 
 

jeg er alltid emosjonelt tilstede for han, bekrefter han, løfter han opp i forhold til jobb, får han me ut på ting, gjennerelt er tilstede for han. 
 

håper på noe svar og evt spørsmål om det var uklart det jeg har nå knotet ned 🙂

 

dette hadde vert et forhold jeg ikke hadde vert i så mye lengre, slå opp

Anonymkode: 77c98...729

[Anonym bruker]

Du er ikke rar, og dette forholdet er dødsdømt. Mora hans liker deg ikke fordi du "tar opp plass" - både emosjonelt og tidsmessig i hans liv. At han i tillegg diskuterer deres forhold med henne gjør jo ikke dette bedre. Dere har bare vært sammen 6 med, men allerede har dere masse store konflikter  - ikke bra. Her er det aller beste du kan gjøre for dere begge er å avslutte forholdet. Men jeg ville faktisk vært mye mer direkte med han enn flere råd du har fått over av type: vi har hatt det fint osv...". Jeg ville faktisk sagt rett ut til han at det sykelige forholdet han og mora har gjør det umulig for dere som par. Videre, at han ikke stiller opp emosjonelt for deg, at han ikke er villig til å kompromisse på noe i forhold til bosted osv, gjør han uinteressant som en livspartner. Men det er meg, jeg er ganske direkte - ofte er det beste å gjøre det på sin egen måte  Lykke til!!

Anonymkode: 6fe01...7eb