Er det innafor...

[Anonym bruker]

Å fortelle barna at det er lite hyggelig å høre at det alltid er så mye bedre hos den andre forelderen? Jeg er den som gjør mest, har de 80%. Kjøper alt, lekser, aktiviteter, generelt alt. Samme var det da jeg hadde de 60%. 

Uansett hva jeg gjør, lager mat, drar på tur, så skal det tas opp hva de gjorde der som er samme greia, og at det var bra. Lager jeg mat så lurer de på hva vi skal ha til neste måltid, neste middag Eller hva de spiste der borte som var så godt. 

Selvfølgelig ligger det mye mer bak, som jeg ikke nevner, og bv har vært i bildet. Pga falske anklager mot meg, men som gjorde at jeg fikk barna mer. 

Ja, jeg vet jeg er voksen, og vet hvor alt kommer fra. Men her er det 4 barn, jeg har kjempen for, stiller opp på alt(sånn det burde være) mens den andre gjør nada. Aldri gjort noe.

Det er ikke før nå at de har begynt å finne på ting der. Som å gå på tur. Ellers bare spilling. 

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 9ccf3...7fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 9ccf3...7fc

10 og 13

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

10 og 13

Anonymkode: ee433...56c

Litt kjapp i avtrekkeren. 

Jeg har 2 på 10, en på 13 og en på 8

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

jeg synes det kommer litt an på hvordan barna formidler dette.

Hvis det er i form av at de forteller at de har det fint, opplever mye moro, spiser noe godt osv hos den andre så må barna få lov til å ha dette som positive opplevelser - og få lov til å kommunisere disse positive opplevelsene også ut til deg og andre.

Hvis det er i form av konstant klaging på deg og det du gjør og samtidig utbasonerer at det er så mye bedre hos den andre enn hos deg, så er det lov til å fortelle barna at dette ikke er noe hyggelig for deg.

Anonymkode: f3324...6cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

jeg synes det kommer litt an på hvordan barna formidler dette.

Hvis det er i form av at de forteller at de har det fint, opplever mye moro, spiser noe godt osv hos den andre så må barna få lov til å ha dette som positive opplevelser - og få lov til å kommunisere disse positive opplevelsene også ut til deg og andre.

Hvis det er i form av konstant klaging på deg og det du gjør og samtidig utbasonerer at det er så mye bedre hos den andre enn hos deg, så er det lov til å fortelle barna at dette ikke er noe hyggelig for deg.

Anonymkode: f3324...6cd

Er begge deler. 

Men det handler ikke bare om hva som er bedre hos far. Men at de aldri er fornøyd med hva vi spiser her og nå. Hva vi gjør her og nå. Spiser vi, er det alltid å tenke på hva vi skal spise neste måltid eller middag Eller i helgen. 

Spiller vi et spill, så er det, dette skal jeg gjøre der, kan vi spille det etterpå, neste gang må vi spille det. 

Lager kake, da er det neste gang vil man ha den kaken. 

Osv. Er sånn ned omtrent alt. Aldri fornøyd med noe jeg gjør.

Men ja, ekstra sårt er det når alt er bedre hos den som faktisk ikke gjør en dritt for dem. Aldri stilt opp på noe. 

 

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

Barna må få fortelle hva de ønsker fra begge hjem. Du skal være glad for hva de deler med deg. Dessuten skal du være glad for at det er bedring hos far og at de har mye positivt å si.

 

Anonymkode: 0073b...873

[Anonym bruker]

Jeg kunne omtrent skrevet dette innlegget selv, det var nesten rart å lese. 
Når ungene bruker det for å såre meg, typ "drittkasting", f.eks.:"ååh, du er så streng du, pappa er mye snillere enn deg, det er mye bedre hos pappa!", da tar jeg det opp med de to eldste (10 og 13) når de har roet seg at slik ikke er noe hyggelig å si, litt på lik linje med andre skjellsord egentlig. Jeg sier at jeg blir lei meg av slike kommentarer, og det tåler de veldig fint å høre. Det er ikke sånn at fordi jeg og faren dems ikke er sammen lenger så har ungene rett til å oppføre seg som demoner. 

Men hvis det handler om positive opplevelser hos far som de forteller om så blir det noe annet, men det var ikke det du mente heller, regner jeg med. 

Anonymkode: 6035c...3ac

[Anonym bruker]

Tror dette er ganske vanlig. Min eldste gjorde dette mye da hun var yngre. Men nå som hun er 19 år, så har hun mange ganger takket meg, for alt jeg har gjort for henne. Og at hun virkelig ser alt det jeg har gjort. Og jeg har og fått takk, for at jeg aldri lot henne flytte til far. Og det har jo vært utrolig godt å få høre, etter flere år med bare utakknemlighet.

Anonymkode: 7430b...27e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Er begge deler. 

Men det handler ikke bare om hva som er bedre hos far. Men at de aldri er fornøyd med hva vi spiser her og nå. Hva vi gjør her og nå. Spiser vi, er det alltid å tenke på hva vi skal spise neste måltid eller middag Eller i helgen. 

Spiller vi et spill, så er det, dette skal jeg gjøre der, kan vi spille det etterpå, neste gang må vi spille det. 

Lager kake, da er det neste gang vil man ha den kaken. 

Osv. Er sånn ned omtrent alt. Aldri fornøyd med noe jeg gjør.

Men ja, ekstra sårt er det når alt er bedre hos den som faktisk ikke gjør en dritt for dem. Aldri stilt opp på noe. 

 

Anonymkode: ee433...56c

La de velge middag? 

Når de blir voksne, så klarer de å sette ord på det. De VET at du er den trygge og gode. ❤️

Det må da være bra at de har det bra hos den andre forelderen.

Anonymkode: 09cba...bf1

[Anonym bruker]

Er det en årsak til at de føler et behov for å få forutsigbarhet, oversikt, forsikring over det som skal skje i fremtiden? Høres ut som om de sliter med å leve i øyeblikket.. 

Anonymkode: 441b9...cb5

[Anonym bruker]

Det er viktig at barn også får innsikt i hvordan andre har, jeg synes det er riktig at de forstår at det krever innsats av de voksne å stelle istand og at det kan være sårende når de hele tiden har fokus på hva som kommer. Det tyder på utakknemlighet, men det er ikke sikkert de er klar over det. Prøv på en fin måte å forklare din opplevelse uten å beskylde dem for noe. 

Anonymkode: 88ea2...e7b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

La de velge middag? 

Når de blir voksne, så klarer de å sette ord på det. De VET at du er den trygge og gode. ❤️

Det må da være bra at de har det bra hos den andre forelderen.

Anonymkode: 09cba...bf1

Ikke noe er bedre enn det. Og det er mye mer her jeg kunne skrevet.

Som at far har snakket meg ned så til de grader ovenfor barna. Beskriver seg selv, men sier det er meg, og sier det er jeg som ikke gjør noe for barna. Blander de inn i bidrag, og all annen voksen prat. 

De får lov til alt der. Så det er litt for å teste farvannet her noen ganger også. At de sier ting som de sier. 

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er viktig at barn også får innsikt i hvordan andre har, jeg synes det er riktig at de forstår at det krever innsats av de voksne å stelle istand og at det kan være sårende når de hele tiden har fokus på hva som kommer. Det tyder på utakknemlighet, men det er ikke sikkert de er klar over det. Prøv på en fin måte å forklare din opplevelse uten å beskylde dem for noe. 

Anonymkode: 88ea2...e7b

Takk. Ja, jeg også mener det. 

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Tror dette er ganske vanlig. Min eldste gjorde dette mye da hun var yngre. Men nå som hun er 19 år, så har hun mange ganger takket meg, for alt jeg har gjort for henne. Og at hun virkelig ser alt det jeg har gjort. Og jeg har og fått takk, for at jeg aldri lot henne flytte til far. Og det har jo vært utrolig godt å få høre, etter flere år med bare utakknemlighet.

Anonymkode: 7430b...27e

Så bra. Godt å høre at de kan se det senere. Bare en fattig trøst akkurat nå. 😊

Anonymkode: ee433...56c

[Anonym bruker]

Ikke innafor å si det til barna, nei. Du bør være glad for at det har det så fint, og vil fortelle deg det.

Anonymkode: 6c229...bee

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er litt normalt for alderen å påpeke ting de ikke er fornøyde med? Mine på 10 og 12 er også veldig opptatte av å fortelle meg hva som ikke er optimalt med middager jeg lager, hvis jeg er litt sen med noe, hvis jeg gjør noe de er uenige i. Jeg har tenkt at det er en del av utviklingen, de oppdager at mamma og pappa er ikke perfekte, og påpeker det når de ser det. Jeg lar mye av det passere, men sier ifra når jeg får nok, eller kommenterer tilbake når jeg synes det er utidig. Men her må man velge sine kamper. Jeg tenker du kan svare hvorfor når de sier du er streng. «Hos meg får du ikke ha skjerm etter klokka åtte fordi jeg mener det er viktig å hvile hodet før man legger seg for å gå god søvn» for eksempel. Det kan godt hende du får sure kommentarer tilbake, men da vet de i alle fall hvorfor du setter dine grenser. 
 

Jeg vet en annen alenemor som måtte vente til datteren var 22 år før hun skjønte rekkevidden av det mor hadde gjort for henne, og da gråt hun og sa unnskyld og takk. Så mulig du må vente noen år på takknemligheten. 😊 men det viktigste er vel at ungene får det de trenger, og har det bra. 

Anonymkode: 6f092...48b