Mulig Asperger...

[Anonym bruker]

Jeg er 43 år og føler at noe er galt med meg. Det har jeg følt lenge men i det siste tror jeg faktisk at det er det 

Jeg har tidligere trodd det var sosial angst, at jeg har mye uflaks, at jeg er naiv og litt dum, at jeg er introvert, m.m.

Jeg har hatt et liv med mye problemer, men jeg har alltid reist meg og gått på med ny giv. Jeg begynner å føle meg dum som holder på sånn. 

Det siste året har jeg "mistet"en del bekjentskap og det virker som om folk trekker seg unna. Jeg aner ikke hvorfor, og tro meg, jeg har analysert meg selv opp i mente, uten å finne svar.

Jeg har kommet litt på kant med min sønn på 21, som mener jeg  alltid har en mening om alt og tror jeg har rett, og argumenterer med en overbevisningstrang. Jeg, på min side, vet jeg har en (sterk) mening om ting og forventer absolutt ikke at andre skal skifte mening men jeg er overbevist om at jeg er inne på noe, fram til det motsatte er bevist.

Jeg visualiserer mye av det som blir sagt, eller det jeg sier. Jeg tenker i bilder og/eller i mønstre.

Jeg lærer meg nye ting hele tiden, som f eks Photoshop, skrive dikt m.m. Jeg hopper fra det ene til det andre, jeg leser flere bøker (fagbøker) samtidig og hører diverse podcast og lydbøker, ofte for å lære meg noe nytt eller utforske dypere.

Jeg har ikke fulltidsjobb. Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende, ca. 35 % stilling. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få flere kunder. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få jobb. Jeg har prøvd mange ganger men jeg får aldri napp. Så jeg har falt helt utenfor systemet og lever på barnebidrag og denne ekstrainntekten.

Jeg tror ikke det er normalt, jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre for å ordne opp.

Jeg skjønner ikke andre mennesker og holder meg mye for meg selv, det er enklest.

Tilfeldigvis kom jeg over en artikkel om en kvinne som fikk diagnosen Asperger som voksen. Jeg kjente meg igjen og tok en av disse online testene. Den sa at jeg sannsynligvis hadde Asperger.

Noen med erfaring eller innspill? (Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå videre med dette, men jeg er i en periode av livet hvor jeg holder på å sprekke, rett og slett, så noe må gjøres.)

Anonymkode: 4c7a8...9f6

[Anonym bruker]

Det er ikke boe dom heter Aspergers lengre.

Men snakk med legen din, og be om utredning. 

Anonymkode: 42920...951

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke boe dom heter Aspergers lengre.

Men snakk med legen din, og be om utredning. 

Anonymkode: 42920...951

*noe som heter

Anonymkode: 42920...951

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

*noe som heter

Anonymkode: 42920...951

Jo, det er det. Hva i alle dager mener du med det??

Anonymkode: b6d33...d20

[Anonym bruker]

 

Jeg har nylig fått diagnosen Aspergers (det stemmer at det ikke heter det lengre, men det brukes likevel). Alt det du skriver kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Jeg kom også over en artikkel om en dame som fikk diagnosen som voksen, og det var da jeg begynte å undersøke. Alt jeg hadde opplevd i livet falt på plass. Jeg trodde i utgangspunktet at de med Aspergers skilte seg mer ut enn vi egentlig gjør - men det er ofte fordi vi er flinke til å maskere (gjøre som vi ser andre gjør). Det er nok slik de fleste tenker, til og med leger og andre behandlere, derfor fikk jeg en del rare kommentarer og reaksjoner da jeg begynte å ymte frampå om at kanskje jeg hadde det. Var noen som lo av det, og fnyste det bort. Men det er bare vi som vet hvordan vi har det inni oss, og hvordan vi strever. Anbefaler disse: https://youtu.be/yKzWbDPisNkl

 I det hele tatt har Tony Attwood mange bra videoer på YouTube. Se også Yo Samdy Sam sine: 

 

 

Anonymkode: c61f5...08c

[Anonym bruker]

Glemte å skrive: jeg fikk en del rare reaksjoner fra leger, venner etc, men da jeg ble henvist for utredning på DPS, fikk jeg mye mer forståelse og det var lite tvil. Så undersøk litt selv hva Aspergers egentlig er, og be om utredning hvis du mener at du kjenner deg igjen i dette (har fått litt kjeft her før fordi jeg «oppfordrer» til å bli utredet hvis man kjenner seg igjen i andres erfaringer, men jeg står fast på det sltså. Dette fordi pga lite kjennskap til kvinner med Aspergers, blant både «vanlige» folk og behandlere/leger, så må man selv undersøke en del, og stå på sitt om man mener dette er riktig, selv om man til og med kan bli ledd av hos legen. Det er bare spesialistene som kan avgjøre om du faktisk har det, og man ønsker jo ikke denne diagnosen dersom man ikke kjenner seg igjen i det).  En annen ting: hvis man søker etter informasjon på norsk, virker veldig mye å være «gammeldags» og basert på gutter/menn med Aspergers (tidligere var det jo nesten ikke jenter som fikk diagnosen, men det er fordi den kvinnelige hjernen er litt annerledes, og «takler» Asperger bedre, noe som gjør oss flinkere til å maskere og fungere tilsynelatende normalt sett utenfra). Anbefaler derfor å søke info på engelsk.

Anonymkode: c61f5...08c

[Anonym bruker]

Hva spiller det egentlig for rolle om du har Aspergers eller ikke? Det finnes ikke noe medisin mot det uansett, du må jo bare forsøke å fungere som best du kan.

Du sier du alltid tror du er inne på noe inntil det motsatte er bevist. Videre sier du at din voksne sønn som reagerer på at du alltid tror du har rett. Til sist sier du at du har vanskeligheter med å få jobb. Jeg tror disse tre tingene henger sammen. Prøv å være litt mindre kverulerende og litt mer åpen for andres argumenter, så kanskje det løsner også på kunde/jobb-fronten. 

Anonymkode: 35bfc...77b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva spiller det egentlig for rolle om du har Aspergers eller ikke? Det finnes ikke noe medisin mot det uansett, du må jo bare forsøke å fungere som best du kan.

Du sier du alltid tror du er inne på noe inntil det motsatte er bevist. Videre sier du at din voksne sønn som reagerer på at du alltid tror du har rett. Til sist sier du at du har vanskeligheter med å få jobb. Jeg tror disse tre tingene henger sammen. Prøv å være litt mindre kverulerende og litt mer åpen for andres argumenter, så kanskje det løsner også på kunde/jobb-fronten. 

Anonymkode: 35bfc...77b

Det spiller ofte en veldig stor rolle i å forstå seg selv. Tilrettelegging fra andre og hvordan man legger opp eget liv og forstår det. Det bidrar ofte til færre tilleggsvansker (som dessverre er veldig vanlig) som feks angst og depresjon. 

Hi- det er ho åpenbart noe som gjør det vanskelig for deg. I jobbsammenheng og personlige relasjoner. Da er det ofte lurt å søke hjelp. Du kan be fastlege om henvisning for videre utredning og hjelp. Lykke til  

Anonymkode: d8535...947

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jo, det er det. Hva i alle dager mener du med det??

Anonymkode: b6d33...d20

De kaller det vel en autismespekterforstyrrelse eller noe sånt, det har fått et annet navn.

Anonymkode: 7b810...fd8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva spiller det egentlig for rolle om du har Aspergers eller ikke? Det finnes ikke noe medisin mot det uansett, du må jo bare forsøke å fungere som best du kan.

Du sier du alltid tror du er inne på noe inntil det motsatte er bevist. Videre sier du at din voksne sønn som reagerer på at du alltid tror du har rett. Til sist sier du at du har vanskeligheter med å få jobb. Jeg tror disse tre tingene henger sammen. Prøv å være litt mindre kverulerende og litt mer åpen for andres argumenter, så kanskje det løsner også på kunde/jobb-fronten. 

Anonymkode: 35bfc...77b

Dette. Jeg tror 99 % at jeg har det samme. Men det finnes verken medisin eller behandling mot det. En psykolog kan ikke lære deg opp til å lese sosiale koder bedre, skaffe deg venner eller jobb. I tillegg havner diagnosen på papirene, og det kan være utfordring med tanke på barnevern osv har jeg fått beskjed om. Ikke noe vits i å ha registrert en diagnose man ikke får gjort noen verdens ting med.

Anonymkode: 637f7...c98

[Blondzilla]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jo, det er det. Hva i alle dager mener du med det??

Anonymkode: b6d33...d20

 I icd 11 som straks implementeres i Norge, er ikke Asperger lenger en diagnose, i steden brukes samlebetegnelsen autsmespekterforstyrrelser eller ASD. 

[Anonym bruker]

Blondzilla skrev (22 minutter siden):

 I icd 11 som straks implementeres i Norge, er ikke Asperger lenger en diagnose, i steden brukes samlebetegnelsen autsmespekterforstyrrelser eller ASD. 

Ja, og ett av symptomene er at man reagerer og korrigerer når noen sier asperger...

Anonymkode: 98cc2...1e3

[Anonym bruker]

Jeg fant også dette ut i voksen alder. Gadd aldri gjøre noe med det. Ser ikke vitsen. 

Anonymkode: 98cc2...1e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette. Jeg tror 99 % at jeg har det samme. Men det finnes verken medisin eller behandling mot det. En psykolog kan ikke lære deg opp til å lese sosiale koder bedre, skaffe deg venner eller jobb. I tillegg havner diagnosen på papirene, og det kan være utfordring med tanke på barnevern osv har jeg fått beskjed om. Ikke noe vits i å ha registrert en diagnose man ikke får gjort noen verdens ting med.

Anonymkode: 637f7...c98

Om det er behov for utredning kommer an på fungering. Om man har det greit i livet og tenker det kan fortsette som det er så er det jo greit da. Hi beskriver imidlertid vansker både med jobb, familie og venner. Kanskje har hun andre behov enn deg? Det kalles jo autismespekterforstyrrelse av en grunn. Det er et spekter og man kan være ulike sted på spekteret og ha veldig ulike behov. Om hi opplever at hun trenger hjelp er det ikke så veldig relevant at en haug med mennesker som har selvdiagnostisert seg 99% med asperger sier hun ikke trenger utredning eller hjelp fordi man ikke trenger hjelp selv. Kanskje du bare er sær. 

Anonymkode: d8535...947

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Om det er behov for utredning kommer an på fungering. Om man har det greit i livet og tenker det kan fortsette som det er så er det jo greit da. Hi beskriver imidlertid vansker både med jobb, familie og venner. Kanskje har hun andre behov enn deg? Det kalles jo autismespekterforstyrrelse av en grunn. Det er et spekter og man kan være ulike sted på spekteret og ha veldig ulike behov. Om hi opplever at hun trenger hjelp er det ikke så veldig relevant at en haug med mennesker som har selvdiagnostisert seg 99% med asperger sier hun ikke trenger utredning eller hjelp fordi man ikke trenger hjelp selv. Kanskje du bare er sær. 

Anonymkode: d8535...947

Men hva slags hjelp mener du hun kan få?

Helt konkret nå, og ikke noe i lufta. 

Anonymkode: 98cc2...1e3

[Anonym bruker]

Noen ganger tenker jeg at å bli diagnostisert er litt overvurdert :P Jeg er ganske ung, har fått diagnosen som enda yngre, og har verken hatt særlig glede eller nytte av den...

Hvis du trenger tilrettelegging i arbeidslivet, eller annen oppfølging fra psykisk helsevern, kan det være nyttig å be om en utredning. Hvis ikke, tror jeg at jeg bare ville anbefalt å lese deg opp på teknikker mennesker med Asperger bruker for å gjøre hverdagen lettere. 

 

Anonymkode: 7676c...892

[Anonym bruker]

HI

Jeg ønsker egentlig å få avklart om dette er grunnen til at jeg føler meg på sidelinja i samfunnet eller om det er noe annet "galt" med meg, som jeg evt kan jobbe med for å få orden på livet mitt igjen. Akkurat nå sliter jeg.

Enkelt og greit. 

Og ja, mulig det hele er overvurdert men en ting er å få diagnosen i starten av livet sitt, og kanskje ikke føle at den gir en noe. En annen ting er når du merker at noe er galt i livet, noe fungerer ikke som det skal, men du kan ikke sette fingeren på det og det tar mye energi å tenke over alt dette. Da ønsker man i hvert fall å kunne henge seg litt på en diagnose, som i hvert fall er en forklaring, selv om det ikke er livreddende.

Anonymkode: 4c7a8...9f6