Jeg blir demprimert av familien vår

[Anonym bruker]

Føler meg helt fortvilet, helger med familien er et mareritt, i hvertfall når vi skal gjøre noe sammen. Har to barn med adhd og de gjør ikke annet enn å krangle, overreagere, gråte og sutre. Det er sikkert min skyld, så dere som vil kommentere det kan spare dere. Men jeg er så fortvilet! Bruker all tid på å prøve å megle, forklare, roe ned gemytter, men alt går inn et øre og ut det andre. Føler jeg har lyst til å gi opp! I dag skulle vi ut og ake sammen, men det ble krangel om akebrett og hvor osv..  

Noen som har noen gode råd? Bare å vente til de blir eldre? Slutte å gjøre ting sammen som familie? De er forresten 8 og 10 (og ja, oppførsel som treåringer 😭) 

Anonymkode: 384c6...c1d

[Anonym bruker]

Jeg har selv to (av fire) barn med adhd, og det har vært ekstremt slitsomt i perioder. Folk som bare har "vanlige" barn kan nok aldri helt forstå hvor mye ekstra det egentlig er, hvordan man går i kronisk beredskapsmodus liksom. Det skal så lite til før de tipper over. Men, det blir bedre, jeg lover! Mine er nå 11 og 18 år, og selv om vi fortsatt har utfordringer, så er det ikke slik som før. Har dere vært på "De utrolige årene"-kurs?

Ellers er det nok en god idé å splitte dem litt opp innimellom, og så forberede, forberede og forberede. Alt! Alle situasjoner snakker vi gjennom først, og av og til reflekterer vi over dem etterpå også. I ditt konkrete eksempel, avtal hvem som skal ha hvilket akebrett, rekkefølge på aking osv, alt du i det hele tatt kommer på av potensielle konflikter, så er du i forkant. La dem komme med mest mulig innspill selv.

Anonymkode: 30770...0fa

[Anonym bruker]

Prøv å holde på døgnrytmen og måltissrytmen. Opp oh frokost til vanlig tid.

Planlegg dagen i detalj dagen før og la guttene vite hva som skal skje, inklusive hvem som skal ha hvilket akebrett, hvem som skal ake først med pappa, og når dere skal dra, når dere skal hjem osv.

Kom dere ut tidlig. Ikke la det være tid til skjermbruk før dere drar. Ungene tåler ofte mer skjerm etter at de har vært ute noen timer.

Hvis ungene begynner å krangle sender du dem ut sammen. Da blir de som regel sure på deg i stedenfor hverandre og er perlevenner når de kommer inn igjen.

Min erfaring er i hvertfall at det beste botemiddelet mot unger som krangler, med eller uten adhd, er masse fysisk aktivitet og forutsigbare dager.

Anonymkode: 43c86...f2a

[Anonym bruker]

Der sa du det, slutte å gjøre ting som en familie.. Du skal ikke finne deg i denne oppførselen. Diagnose eller ikke. Du må være konsekvent, ved første tegn til dårlig oppførsel neste gang dere gjør noe sammen som en familie gir du en advarsel. «Vi drar hjem om dere fortsetter denne kranglingen». Fortsetter det så er det ingen advarsel, da er det rett hjem. Om det så er midt i en kinofilm så drar dere hjem med barna. Når de har mistet nok gode opplevelser så vil de klare å se sammenhengen mellom goder og egen oppførsel. ADHD er INGEN unnskyldning, barn med ADHD må også lære at god oppførsel gir gode opplevelser, dårlig oppførsel gir konsekvenser.

Anonymkode: b269b...bf8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Der sa du det, slutte å gjøre ting som en familie.. Du skal ikke finne deg i denne oppførselen. Diagnose eller ikke. Du må være konsekvent, ved første tegn til dårlig oppførsel neste gang dere gjør noe sammen som en familie gir du en advarsel. «Vi drar hjem om dere fortsetter denne kranglingen». Fortsetter det så er det ingen advarsel, da er det rett hjem. Om det så er midt i en kinofilm så drar dere hjem med barna. Når de har mistet nok gode opplevelser så vil de klare å se sammenhengen mellom goder og egen oppførsel. ADHD er INGEN unnskyldning, barn med ADHD må også lære at god oppførsel gir gode opplevelser, dårlig oppførsel gir konsekvenser.

Anonymkode: b269b...bf8

Selv om adhd er noen unnskyldning, må man ha en annen innfallsvinkel når man oppdrar.  Det du skisserer her, fungerer på barn uten diagnose.  

Anbefaler De utrolige årene på det sterkeste. Det er fantastisk å få hverdager uten krangling. Det krever mye av deg/dere, men veldig verdt det. 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Selv om adhd *er noen unnskyldning, må man ha en annen innfallsvinkel når man oppdrar.  Det du skisserer her, fungerer på barn uten diagnose.  

Anbefaler De utrolige årene på det sterkeste. Det er fantastisk å få hverdager uten krangling. Det krever mye av deg/dere, men veldig verdt det. 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

*ikke er en 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

[Anonym bruker]

Støtter veldig det her med forutsigbarhet! Vær tydelig om alt på forhånd. Barn med ADHD blir fort veldig slitne mentalt, og da kommer uroen.. Og be om hjelp hvis du har mulighet. Og det blir bedre!

Anonymkode: e0ce9...afc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Selv om adhd er noen unnskyldning, må man ha en annen innfallsvinkel når man oppdrar.  Det du skisserer her, fungerer på barn uten diagnose.  

Anbefaler De utrolige årene på det sterkeste. Det er fantastisk å få hverdager uten krangling. Det krever mye av deg/dere, men veldig verdt det. 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

Du kan faktisk stille krav til barn med ADHD også. De er 8 og 10 år, ikke 3 og 4. Noen av de mest oppdratte ungene jeg har møtt med denne diagnosen har hatt konsekvente foreldre. Nytter ikke å dille med unger på 8 og 10 år til de er voksne og skal stå på egne ben. 

Anonymkode: b269b...bf8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du kan faktisk stille krav til barn med ADHD også. De er 8 og 10 år, ikke 3 og 4. Noen av de mest oppdratte ungene jeg har møtt med denne diagnosen har hatt konsekvente foreldre. Nytter ikke å dille med unger på 8 og 10 år til de er voksne og skal stå på egne ben. 

Anonymkode: b269b...bf8

Jeg har ikke nevnt noe om krav eller ikke krav. Jeg har nevnt noe om hvordan disse kravene stilles. 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har ikke nevnt noe om krav eller ikke krav. Jeg har nevnt noe om hvordan disse kravene stilles. 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

Og avslutte aktiviteter med barn som oppfører seg dårlig fungerer også utmerket på barn med ADHD. De klarer å se den sammenhengen.

Anonymkode: b269b...bf8

[Anonym bruker]

Mine barn har ikke ADHD, men det kan av og til bli situasjoner slik du beskriver. 

Kan det fungere å ha et morgenmøte i helgene,om hva som skal skje den dagen. Dere foreldre planlegger, og det er ikke rom for forandringer/endringer etter forslag fra barna. Skal dere på aketur så bestemmer dere hvilke akebrett (det enkleste er å ha like). 

Gjennom dagen kan dere avholde nye småmøter om hva som skal skje videre. Kan være verdt et forsøk.

 

Anonymkode: 72fd8...262

[Anonym bruker]

Takk for gode innspill, særlig dere første ga meg litt håp igjen om at det kan bli bedre igjen. Tusen takk. 
Har lest de utrolige årene, og der er det mye god lærdom. Det er vel en tyngre periode for tiden (eldste sliter litt på vennefronten for tiden, og det påvirker veldig). Plutselig går det litt bedre igjen satser vi på. Men det er TUNGT å oppdra barn med adhd. Er av og til så misunnelig på andre uten disse utfordringen.  
 

Barna har heldigvis god oppførsel ute blant andre, da får jeg alltid høre at de er veldig høflige og greie, så heldigvis for det! Sammen kan de være ekstremt intense. Har nok vært dårlig på å forberede dagen i dag, pluss at eldste egentlig ikke ville være med i det hele tatt. 
 

HI

Anonymkode: 384c6...c1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Mine barn har ikke ADHD, men det kan av og til bli situasjoner slik du beskriver. 

Kan det fungere å ha et morgenmøte i helgene,om hva som skal skje den dagen. Dere foreldre planlegger, og det er ikke rom for forandringer/endringer etter forslag fra barna. Skal dere på aketur så bestemmer dere hvilke akebrett (det enkleste er å ha like). 

Gjennom dagen kan dere avholde nye småmøter om hva som skal skje videre. Kan være verdt et forsøk.

 

Anonymkode: 72fd8...262

Tusen takk, dette skal prøves neste helg. 

Anonymkode: 384c6...c1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Og avslutte aktiviteter med barn som oppfører seg dårlig fungerer også utmerket på barn med ADHD. De klarer å se den sammenhengen.

Anonymkode: b269b...bf8

Joa, men det er veldig greit å unngå det hvis man kan, da ved å faktisk bruke verktøy som gjør at man ikke kommer i slike situasjoner. Når hi skriver etterhvert her, at den ene egentlig ikke ville være med, gjør jo ikke det saken noe bedre. Vips, ved å bryte opp får man det jo som man vil. Da blir det en god belønning og man vet hva man skal gjøre neste gang. Det blir bare en ond sirkel. 

 

 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Joa, men det er veldig greit å unngå det hvis man kan, da ved å faktisk bruke verktøy som gjør at man ikke kommer i slike situasjoner. Når hi skriver etterhvert her, at den ene egentlig ikke ville være med, gjør jo ikke det saken noe bedre. Vips, ved å bryte opp får man det jo som man vil. Da blir det en god belønning og man vet hva man skal gjøre neste gang. Det blir bare en ond sirkel. 

 

 

Anonymkode: 9eb8b...f6b

Ja, hi kan jo fortsette å stange hodet i veggen. Eller bare forvente normal oppførsel av barna.

Anonymkode: b269b...bf8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, hi kan jo fortsette å stange hodet i veggen. Eller bare forvente normal oppførsel av barna.

Anonymkode: b269b...bf8

Tydelig at du ikke aner noe om adhd. Beklager å si det. 

Anonymkode: 384c6...c1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Tydelig at du ikke aner noe om adhd. Beklager å si det. 

Anonymkode: 384c6...c1d

Kjenner flere flotte barn med ADHD. Kompetente foreldre som klarer å møte/oppdra barna sine. Søk hjelp hos BV, så kan du få tips så du misliker familien din litt mindre. Det er ikke barnas ansvar, det er ditt. Ikke normalt overhode å bli deprimert av sin egen familie, da trenger du og barna hjelp.

Anonymkode: b269b...bf8

[Anonym bruker]

Jeg har også barn med Adhd, tre stk faktisk🤪, og to av dem har også autisme... Vi deler oss mye fordi særlig to av barna terger hverandre noe vanvittig. I ferier og sånn der det er vanskeligere å dele seg, og der jeg selv også har et ønske og forventning om familietid, så ser jeg at det fungerer best når vi har en tydelig plan om hva vi skal. Forbered barna i forkant, fortell hva dere skal og i hvilken rekkefølge. Forsøk å holde dere til avtalt plan. Dette med krav som flere nevner over her, er svært vanskelig for barn med Adhd. Noen har direkte kravsaversjon. Antakelig fordi de hele tiden blir satt krav til som de ikke mestrer. Derfor er det lurt å legge lista litt lavt, og ikke sammenlikne seg med andre. Barn med Adhd er emosjonelt ca 4 år yngre enn barn uten diagnosen. 

Anonymkode: ef69b...d93

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Kjenner flere flotte barn med ADHD. Kompetente foreldre som klarer å møte/oppdra barna sine. Søk hjelp hos BV, så kan du få tips så du misliker familien din litt mindre. Det er ikke barnas ansvar, det er ditt. Ikke normalt overhode å bli deprimert av sin egen familie, da trenger du og barna hjelp.

Anonymkode: b269b...bf8

Detter er det største pisspreiket jeg har lest i dag. Det er beintøft å ha to barn med diagnose. 

Anonymkode: ef69b...d93

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner flere flotte barn med ADHD. Kompetente foreldre som klarer å møte/oppdra barna sine. Søk hjelp hos BV, så kan du få tips så du misliker familien din litt mindre. Det er ikke barnas ansvar, det er ditt. Ikke normalt overhode å bli deprimert av sin egen familie, da trenger du og barna hjelp.

Anonymkode: b269b...bf8

Husk at du ser disse fra utsiden, når de klarer å ta seg litt sammen. Det betyr ikke at barna er slik hele tiden, eller at foreldrene ikke er oppgitt og sliten. Jeg er veldig ressurssterk og kompetent, men har likevel hatt perioder der jeg blir utmattet og helst vil ligge i fosterstilling under dynen hele dagen, mest da barna var yngre. Utad viser jo ikke dette. Tvert imot får jeg/vi mye skryt fra både foreldrene til barnas venner, lærere, BUP osv., men de ser jo ikke de mørke stundene, de vanvittige mengdene med arbeid som ligger bak. Siden jeg har to "normale" barn også, i tillegg til de to med adhd, føler jeg meg veldig trygg på å kunne slå fast at det er umulig å oppdra barn med adhd på samme måte som andre barn. De skal oppdras, ha tydelige grenser og lære seg rett og galt de også, adhd er ingen unnskyldning, men man kan ikke gjøre det på samme måte og i samme tempo som med andre barn. Det er helt urealistisk, og vil bare frata barnet all selvtillit. 

Anonymkode: 30770...0fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Husk at du ser disse fra utsiden, når de klarer å ta seg litt sammen. Det betyr ikke at barna er slik hele tiden, eller at foreldrene ikke er oppgitt og sliten. Jeg er veldig ressurssterk og kompetent, men har likevel hatt perioder der jeg blir utmattet og helst vil ligge i fosterstilling under dynen hele dagen, mest da barna var yngre. Utad viser jo ikke dette. Tvert imot får jeg/vi mye skryt fra både foreldrene til barnas venner, lærere, BUP osv., men de ser jo ikke de mørke stundene, de vanvittige mengdene med arbeid som ligger bak. Siden jeg har to "normale" barn også, i tillegg til de to med adhd, føler jeg meg veldig trygg på å kunne slå fast at det er umulig å oppdra barn med adhd på samme måte som andre barn. De skal oppdras, ha tydelige grenser og lære seg rett og galt de også, adhd er ingen unnskyldning, men man kan ikke gjøre det på samme måte og i samme tempo som med andre barn. Det er helt urealistisk, og vil bare frata barnet all selvtillit. 

Anonymkode: 30770...0fa

Takk. Du beskriver det så godt. Og til deg over med de flotte adhd barna. Du har også rett. Jeg vurderer å kontakte barnevernet. Men du skjønner fortsatt ingenting om hvordan det er å stå i det jeg står i. 

Anonymkode: 384c6...c1d

[Anonym bruker]

Trenger ikke å ha ADHD for å ha det slik HI beskriver. Og alle triks er prøvd. Forutsigbarhet, møter med info, ingen/svært begrenset skjermtid, avslutte aktiviteter når de ikke oppfører seg (vi har dratt hjem fra kostbare turer langt unna for å få dem til å forstå alvoret). Vi er ute, vi deler oss, men vi mislykkes gang på gang. Uten diagnose. 
Det går vel over når begge barna passerer ti år? 

Anonymkode: 21ab3...38c

[Anonym bruker]

Barn speiler hvordan de har det inni seg i måten de oppfører seg på. Hodet fullt av kaos? Ja, da blir det kaos.

Du har fått masse fine tips over om dette med skikkelig forutsigbarhet, men vil også tipse deg om å la barna få en viss følelse av kontroll. Det kan være så enkelt som å la de få velge mellom to helt like gafler ved middag, la de få velge mellom to/tre forskjellige antrekk osv osv. Ting som egentlig er ubetydelige, men som vil la barna få en følelse av egen kontroll over egen hverdag  (hvor enn kunstig/uviktig den kontrollen er).

Håper dette kan hjelpe noe. Husk at ingenting er gjort over natten, men disse grepene skal hjelpe ganske så fort.

Anonymkode: 9eae2...315

[Anonym bruker]

Klem til deg. 

Har en med adhd og en viljesterk søster tett i alder som ofte kommer i klinjs. Hatt en slitsom dag her også. True med å reise hjem? I de tøffe tak for å få til aktiviteter ute for noen som strever skikkelig med overganger så ville han med adhd grepet muligheten til å dra hjem med åpne armer. Hjemme er det kjent og trygt. Vanskene med overganger blir ekstra tydelige når de utfordres, men det er jo gjennom utfordringer de klarer å mestre og på sikt fungere best mulig som voksne. Tydelig at mange som svarer ikke har barn med adhd- det er ikke bare å kjøre på med DUÅ, konsekvenser og standhaftighet. Man må virkelig velge sine kamper, prioritere, ha krefter/energi nok til å ta de kampene man har valgt ut osv osv. 

Og til deg som sier det ikke er "normalt" å bli deprimert av egen familie? Hva vet du egentlig om det? Forskning viser at foreldre (oftest forsket på mødre) til barn med store omsorgsbehov har høyere risiko for depresjon enn de som har "vanlig" omsorgsbelastning. Dette gjelder mødre til tvillinger og mødre til barn med ekstra behov. Det er jo også helt logisk all den tid dette er en kjempebelastning i de familiene det gjelder. 

Min fungerer veldig godt utad. Får masse skryt av foreldre og besteforeldre der han er på besøk. Sånn en høflig og reflektert gutt osv osv. Men så ser de ikke alle kampene jeg tar hjemme (alene med mine). Når han ruller rundt på gulvet fordi noen ringte på og spurte om de skulle leke etter at det er kveld og han skal være inne. Når han får to like gaver til jul og må gråte fordi han "mister" en gave. Når han sovner etter skolen i desember fordi alle anderledesdagene sliter han helt ut. Noe læreren ikke skjønner helt "for det er jo bare kos". Når jeg bruker to timer med krangel og "galehus" for å få han ut i helgene. Og de samme to timene for å få han hjem igjen etterpå for da er det sååå gøy ute. Raseriutbrudd fordi lillesøster tygger for høyt når han er sliten osv osv. De med nevrotypiske barn vil aldri forstå hvordan det er å følge opp behovene til våre barn og det er kanskje noe av det mest slitsomme med å være forelder til barn med andre behov. 

I alle fall tenker jeg planlegging og forutsigbarhet kan hjelpe. At de vet om planene dagen før. At man gjør aktiviteter på mest mulig samme måte hver gang. Her er det feks ett sted vi drar for å gå på skøyter. En akebakke vi aker i når vi aker etc. De har sine akebrett og ferdig med det. Her hjelper det ENORMT om mini får gjøre noe sammen med en venn vs. kun med oss i familien. Jeg planlegger også kun aktiviteter når jeg vet at jeg orker å følge opp. Er jeg helt kjørt tar vi en rolig helg hjemme. Sånn må det bare være for det krever mye å følge opp alt som blir vanskelig. 

Anonymkode: 6a580...cdf

[Anonym bruker]

Du er ikke alene....jeg har en med ADHD, og to uten. Mindre krangling nå da, men mye tull og utbrudd, lite idyll for å si det slik. Men vi jobber hele tiden med han, og jeg ser fremskritt, 11,5 er han med ADHD her. Mye forberedelser er viktig.

Anonymkode: cc3b8...612