Utfordrende familieliv...

[Anonym bruker]

Far trenger å bli forberedt på alt som skal skje. Hvis noe uforutset skjer, ja, da blir far HELT ut av seg. Han blir så stresset at han ikke klarer å fungere... Hva gjør jeg med dette? Det er også umulig å kommunisere med han. Det blir en psykolog time.. hvor jeg blir psykologen og han en utfordrende "pasient"... Dette kan jeg ikke si til noen. Jeg kan ikke si til noen hvordan jeg faktisk har det... Da føler han seg krenket.... 🥵🥵

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Har han en diagnose? Eller angst? Eller har opplevd noe traumatisk i lignende situasjoner?

Det er jo uholdbart for dere begge to å ha det slik, så han bør få sjekket om det er noe han kan finne ut og ev. få behandling for.

Anonymkode: ea672...c55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Far trenger å bli forberedt på alt som skal skje. Hvis noe uforutset skjer, ja, da blir far HELT ut av seg. Han blir så stresset at han ikke klarer å fungere... Hva gjør jeg med dette? Det er også umulig å kommunisere med han. Det blir en psykolog time.. hvor jeg blir psykologen og han en utfordrende "pasient"... Dette kan jeg ikke si til noen. Jeg kan ikke si til noen hvordan jeg faktisk har det... Da føler han seg krenket.... 🥵🥵

Anonymkode: 32071...f7d

Hvor lenge har det vært slik? Og kan du gi noen eksempler?

Anonymkode: 82fdc...fcd

[Anonym bruker]

Har han Asberger? 

Anonymkode: e9388...a70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Hvor lenge har det vært slik? Og kan du gi noen eksempler?

Anonymkode: 82fdc...fcd

Det har blitt verre for hvert barn vi har fått..... Når han ser for seg noe som skal skje, og det ikke skjer, da blir han umulig å "ha i hus".... han blir sint og uforutsigbar...  F.eks. Han ser for seg å leke med ene barnet vårt, jeg får en tlf som jeg må ta... jeg spør om han kan se til 2 barn i stedet for 1.... da går min mann helt i lås.... blir sinnsykt stresset og begynner å tro alt mulig. Min mann tror deriblant at jeg prøver å "teste han".. osv.  Jeg blir virkelig TAPPET.

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Har han Asberger? 

Anonymkode: e9388...a70

Ikke som jeg vet. Høres det sånn ut?

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det har blitt verre for hvert barn vi har fått..... Når han ser for seg noe som skal skje, og det ikke skjer, da blir han umulig å "ha i hus".... han blir sint og uforutsigbar...  F.eks. Han ser for seg å leke med ene barnet vårt, jeg får en tlf som jeg må ta... jeg spør om han kan se til 2 barn i stedet for 1.... da går min mann helt i lås.... blir sinnsykt stresset og begynner å tro alt mulig. Min mann tror deriblant at jeg prøver å "teste han".. osv.  Jeg blir virkelig TAPPET.

Anonymkode: 32071...f7d

Men det har vært slik når dere bare var dere to også, bare i mindre grad?

Har du flere eksempler?

Anonymkode: 82fdc...fcd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har han en diagnose? Eller angst? Eller har opplevd noe traumatisk i lignende situasjoner?

Det er jo uholdbart for dere begge to å ha det slik, så han bør få sjekket om det er noe han kan finne ut og ev. få behandling for.

Anonymkode: ea672...c55

Godt å høre at dette er uholdbart!  TAKK.

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men det har vært slik når dere bare var dere to også, bare i mindre grad?

Har du flere eksempler?

Anonymkode: 82fdc...fcd

Tja.. kommunikasjon har aldri vært enkelt.. eksempler på hva?

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Tja.. kommunikasjon har aldri vært enkelt.. eksempler på hva?

Anonymkode: 32071...f7d

 

Jeg mener eksempler som illustrerer det du beskriver, uforutsette situasjoner som har oppstått og hans reaksjon, og eksempler på kommunikasjonsproblemene deres.

Anonymkode: 82fdc...fcd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Godt å høre at dette er uholdbart!  TAKK.

Anonymkode: 32071...f7d

Med de andre eksemplene du kom med etter jeg svarte, så bekrefter du det enda mer. Dette er uholdbart - for dere begge to!

For deg blir det ekstremt slitsomt, uforutsigbart, du føler kanskje du ikke kan stole på ham, bagateller blåses opp til store problemer og du reagerer trolig etterhvert med konstant stressfølelse i tilfelle noe uforutsett skjer.

Og han, jeg vil tro dette er like slitsomt for ham siden han helt tydelig blir så ekstremt stresset av disse tingene han ikke forutså og ikke var forberedt på. Å ikke takle slike enkle, hverdagslige situasjoner må jo være forferdelig slitsomt for ham, og jeg vil tro det også er fortvilende for ham. Så mye mulig går han rundt med mye av samme stress som det du gjør, selv om dere på et vis står på motsatt side av hverandre mtp. hva som trigger stresset.

Ut fra det lille du har skrevet, og det at du sier du ikke kan snakke med noen fordi han vil føle seg så krenket av det, så tror jeg det beste du kan gjøre er å forsøke å snakke med ham når dere har ro og fred rundt dere - og så ikke fremstille det som om din mann er problemet, men heller at dere to har et problem dere finne en løsning på for at dere begge skal ha det bedre og slippe å bli så stresset som dere blir nå.

Jeg ville forklart ham at du ser at slike uforutsette ting stresser ham enormt og at han blir fortvilt av det, men også at mange slik småting i hverdagen ikke er til å unngå i et normalt liv. Du kan ikke hindre at dere ofte vil oppleve slike hendelser, og du gjør ingenting for at slike ting skal skje. Derfor må dere finne en løsning på hvordan dere bedre kan takle alle de uforutsette tingene som dere vil møte. Jeg ville nok også spurt ham om han vet årsaken til at han synes slike ting blir så vanskelig, for finner dere årsaken så vil det bli lettere å finne gode løsninger for dere begge. Jeg ville sagt at det er mye som kan gjøre at man tåler færre belastninger, at man settes mer ut av ting - f.eks. stress, fysisk eller psykisk sykdom, mangel på søvn, bekymringer m.m. Si at du blir veldig sliten av å måtte forsøke å finne løsninger alene når han blir så stresset, at du føler dere sklir fra hverandre og at du ikke ønsker det, og derfor tror dere trenger hjelp til å finne ut av dette.

Så ville jeg foreslått at dere går i parterapi, at han kanskje får seg en legetime (ev. at dere går sammen til legen). Hvis han f.eks. skulle ha en diagnose, så kan det å få diagnosen og forstå hvordan han fungerer gjøre at han takler ting bedre.

Siden du sier at kommunikasjonen aldri har vært enkel, så er det vel en mulighet for at det å ha en slik samtale med ham er vanskelig. Men forsøk i hvert fall, du kjenner ham best, så du vet hvordan du kanskje best kan nå frem til ham. Uansett tror jeg, ut fra det du har fortalt, at det er viktig at han ikke føler seg angrepet, at han er hele problemet, men at du greier å formidle at dette er noe dere er sammen om og skal finne løsninger på.

For meg høres det ut som om det ligger en diagnose bak, men om det er type aspergers, angst (noe av det du har beskrevet kan jo også være uttrykk for en type angst), annen fysisk eller psykisk sykdom/problemer. Hvis du ikke kommer noen vei med å snakke med ham, da ville jeg snakket med legen din om dette, kanskje denne har noen gode innspill. Ville da også forsøkt å få timer på familievernkontoret for deg selv, for råd og kanskje på sikt få ham med deg dit også.

Anonymkode: ea672...c55

[Anonym bruker]

Og dere er normalt gode på planlegging Hi, slik at det ikke hele tiden oppstår «uforutsette» og tidkrevende situasjoner som kunne ha vært unngått? 

Anonymkode: 82fdc...fcd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Og dere er normalt gode på planlegging Hi, slik at det ikke hele tiden oppstår «uforutsette» og tidkrevende situasjoner som kunne ha vært unngått? 

Anonymkode: 82fdc...fcd

Jeg planlegger og organiserer alt her i familien. Men jeg kan ikke klare å forutsi at jeg f.eks. får en tlf og må be far ta begge barna. Det er også utallige episoder hvor far tenker at etterpå skal han...... f.eks. drikke kakao med et av barna. Men det er plutselig ikke mulig pga et barn har tømt en skål med mat utover gulvet. Eller hvis jeg og min mann skal på butikken, han ser for seg at det skal gå fort iogmed at vi skal kjøpe 3 ting. Det tok mye lengre tid enn han forventet, da blir han utrolig frustrert og sur. Jeg kan ikke planlegge eller forutsi ALT i detalj for å tilrettelegge 

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Med de andre eksemplene du kom med etter jeg svarte, så bekrefter du det enda mer. Dette er uholdbart - for dere begge to!

For deg blir det ekstremt slitsomt, uforutsigbart, du føler kanskje du ikke kan stole på ham, bagateller blåses opp til store problemer og du reagerer trolig etterhvert med konstant stressfølelse i tilfelle noe uforutsett skjer.

Og han, jeg vil tro dette er like slitsomt for ham siden han helt tydelig blir så ekstremt stresset av disse tingene han ikke forutså og ikke var forberedt på. Å ikke takle slike enkle, hverdagslige situasjoner må jo være forferdelig slitsomt for ham, og jeg vil tro det også er fortvilende for ham. Så mye mulig går han rundt med mye av samme stress som det du gjør, selv om dere på et vis står på motsatt side av hverandre mtp. hva som trigger stresset.

Ut fra det lille du har skrevet, og det at du sier du ikke kan snakke med noen fordi han vil føle seg så krenket av det, så tror jeg det beste du kan gjøre er å forsøke å snakke med ham når dere har ro og fred rundt dere - og så ikke fremstille det som om din mann er problemet, men heller at dere to har et problem dere finne en løsning på for at dere begge skal ha det bedre og slippe å bli så stresset som dere blir nå.

Jeg ville forklart ham at du ser at slike uforutsette ting stresser ham enormt og at han blir fortvilt av det, men også at mange slik småting i hverdagen ikke er til å unngå i et normalt liv. Du kan ikke hindre at dere ofte vil oppleve slike hendelser, og du gjør ingenting for at slike ting skal skje. Derfor må dere finne en løsning på hvordan dere bedre kan takle alle de uforutsette tingene som dere vil møte. Jeg ville nok også spurt ham om han vet årsaken til at han synes slike ting blir så vanskelig, for finner dere årsaken så vil det bli lettere å finne gode løsninger for dere begge. Jeg ville sagt at det er mye som kan gjøre at man tåler færre belastninger, at man settes mer ut av ting - f.eks. stress, fysisk eller psykisk sykdom, mangel på søvn, bekymringer m.m. Si at du blir veldig sliten av å måtte forsøke å finne løsninger alene når han blir så stresset, at du føler dere sklir fra hverandre og at du ikke ønsker det, og derfor tror dere trenger hjelp til å finne ut av dette.

Så ville jeg foreslått at dere går i parterapi, at han kanskje får seg en legetime (ev. at dere går sammen til legen). Hvis han f.eks. skulle ha en diagnose, så kan det å få diagnosen og forstå hvordan han fungerer gjøre at han takler ting bedre.

Siden du sier at kommunikasjonen aldri har vært enkel, så er det vel en mulighet for at det å ha en slik samtale med ham er vanskelig. Men forsøk i hvert fall, du kjenner ham best, så du vet hvordan du kanskje best kan nå frem til ham. Uansett tror jeg, ut fra det du har fortalt, at det er viktig at han ikke føler seg angrepet, at han er hele problemet, men at du greier å formidle at dette er noe dere er sammen om og skal finne løsninger på.

For meg høres det ut som om det ligger en diagnose bak, men om det er type aspergers, angst (noe av det du har beskrevet kan jo også være uttrykk for en type angst), annen fysisk eller psykisk sykdom/problemer. Hvis du ikke kommer noen vei med å snakke med ham, da ville jeg snakket med legen din om dette, kanskje denne har noen gode innspill. Ville da også forsøkt å få timer på familievernkontoret for deg selv, for råd og kanskje på sikt få ham med deg dit også.

Anonymkode: ea672...c55

Goe deg, så flott svar. Du har helt rett. Dette er utrolig tøft og vanskelig for begge. Jeg føler han må bli kjent med seg selv og jeg tror han er på gli nå. 

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

 

Jeg mener eksempler som illustrerer det du beskriver, uforutsette situasjoner som har oppstått og hans reaksjon, og eksempler på kommunikasjonsproblemene deres.

Anonymkode: 82fdc...fcd

Kommunikasjon er utrolig vanskelig fordi han tror jeg er ute etter å finne feil med han. Han føler at Kommunikasjon er "å få kritikk"... Han er på en måte ikke intressert i min side av saken, han klarer ikke å mentalisere... 

Det er ganske rart. Jeg har snakket mye med masse forskjellige folk før han, og har aldri vært borti lignende 

Anonymkode: 32071...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Har han Asberger? 

Anonymkode: e9388...a70

Det var det første som slo meg. Barnefar til mine har nemlig det og beskrivelsene her passer helt på en med aspberger. 

Anonymkode: d725e...0ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Ikke som jeg vet. Høres det sånn ut?

Anonymkode: 32071...f7d

Ja, det gjør det. Stress og frustrasjon ved brudd på forutsigbarhet og regler.. 

Anonymkode: e9388...a70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kommunikasjon er utrolig vanskelig fordi han tror jeg er ute etter å finne feil med han. Han føler at Kommunikasjon er "å få kritikk"... Han er på en måte ikke intressert i min side av saken, han klarer ikke å mentalisere... 

Det er ganske rart. Jeg har snakket mye med masse forskjellige folk før han, og har aldri vært borti lignende 

Anonymkode: 32071...f7d

Igjen; Asberger? 

Anonymkode: e9388...a70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Det var det første som slo meg. Barnefar til mine har nemlig det og beskrivelsene her passer helt på en med aspberger. 

Anonymkode: d725e...0ab

Javel 😊 Barnefar som eks? Eller kjæreste? Hvordan var det å leve med han? Når fikk han diagnosen? 

Anonymkode: 32071...f7d