Hva feiler meg egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg trives best alene. Takker nei til alt sosialt. Satt alene både julaften og nyttårsaften. Sier nei til å få besøk, til å ta en kaffe med ei venninne. Gjør sånt iblant, men det er på mine premisser når jeg vil. Møter 1 venninne 1 gang per mnd ca. Flere venninner har jeg ikke sett på lenge. Korona er en unnskylding i år, ikke bare fra min side. 

Jeg blir irritert når det tikker inn melding på messenger feks. Jeg kan ikke sjekke facebook engang uten at det tikker inn melding, fordi folk ser at jeg er pålogget (på fb, ikke på messenger). Jeg er så lei av mas og meldinger om alt og ingen ting. Har ikke folk et liv? Eneste folk gjør er å sitte som en hauk å glane på fb for å se om det er noen de kan chatte med? Hadde ikke brydd meg om dette skjedde iblant, men jeg har ikke mer enn 60 venner på facebook fordi jeg ikke orker mas. Men når 20 av de melder meg 6 dager per uke!!! 

Jeg er litt deprimert iblant, men dette forklarer virkelig ikke hvorfor jeg er aå usosial og misliker sosiale medier så ubegripelig mye. 

Alt er et ork, folk maser, la meg være i fred!!!!!!!!! 

Kan det være mer enn bare depresjon? 

Anonymkode: fcf56...bb5

[MammantilNurket]

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Har en del knep for å skjerme meg selv. Det er funksjoner i messenger som gjør at folk ikke kan se om du er logget på. Det meste av døgnet har jeg telefonen min i «ikke forstyrr»-modus som gjør at alle innkommende anrop går rett til svarer. Jeg åpner og svarer sjeldent på tekstmeldinger, og det skal mye til før jeg ringer noen tilbake. 

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å være synlig i messenger. Og du trenger ikke ha Facebook eller andre sosiale medier i det hele tatt!

Anonymkode: e9fcb...a51

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn. Har mer enn nok med meg selv, og er ikke så interessert i andre egentlig. Satt alene i går, julaften hadde jeg barna, så da ble det besøk. Ellers er jeg veldig einstøing. Kan få litt piffen over meg og avtale noe i svake øyeblikk, men angrer alltid etterpå. Det er liksom forventet at man skal bære sosial fordi mennesker er sosiale dyr som trenger mellommenneskelig kontakt og bla bla bla... korona har vært bra for sånne som oss. 

Anonymkode: 17ef7...6f2

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn også. Hadde en halvveis planer med ei venninne i morgen. Men jeg orker ikke. Hun har en del utfordringer og jeg blir så sliten av å høre om de. Føler jeg har nok med meg selv. 

Anonymkode: 5c9f6...aa6

[Anonym bruker]

MammantilNurket skrev (11 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Har en del knep for å skjerme meg selv. Det er funksjoner i messenger som gjør at folk ikke kan se om du er logget på. Det meste av døgnet har jeg telefonen min i «ikke forstyrr»-modus som gjør at alle innkommende anrop går rett til svarer. Jeg åpner og svarer sjeldent på tekstmeldinger, og det skal mye til før jeg ringer noen tilbake. 

Har slått av i messenger, så der er det ikke synlig om jeg er på. Ikke forstyrr var et godt tips, det skal jeg begynne med. Tusen takk 😊

Ser ikke på meg selv som tungt deprimert, men jeg har mine perioder der jeg er nedfor. Men i går feks så tikket det inn en melding fra en person fra tidligere jobb, ikke sett han på 8 år. Alle standardspørsmål kommer og jeg blir mer og mer irritert. Alt bra? Hatt en fin jul? Hæ, var du alene på julaften? Har du fått ladet opp og er klar for å ta fatt på det nye året? 

Jeg er så lei. Jeg har ikke batteri som plugges i en jævla lader, og om jeg er klar eller ikke så kommer 1 januar. Hva er det å være klar for? Spør du folk om de er klar for å ta en tilfeldig jævla onsdag fatt?? (Hadde lyst til å svare han dette, men folk trenger jo ikke tro at jeg er fullstendig psykopat).

Takk for tips, skal prøve

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Du trenger ikke å være synlig i messenger. Og du trenger ikke ha Facebook eller andre sosiale medier i det hele tatt!

Anonymkode: e9fcb...a51

Er ikke synlig i messenger. Jeg har barn, så dessverre må jeg det. Det er sånn verden har blitt dessverre. Turngruppa er på facebook og info om fotballen gis i stor grad via fb. Avslutninger, klassegrupper med alle foreldre osv. 

Men det er ikke fb i seg selv som er mitt problem, det er det at folk ser at du er aktiv på sosiale medier og kontakter deg av den grunn for uinteressant pjatt. 

Jeg kan se på facebook før jeg sovner, og når det da tikker inn melding "hva gjør du?", "noe nytt siden sist?" Osv da bikker det over for meg... 

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er også sånn. Har mer enn nok med meg selv, og er ikke så interessert i andre egentlig. Satt alene i går, julaften hadde jeg barna, så da ble det besøk. Ellers er jeg veldig einstøing. Kan få litt piffen over meg og avtale noe i svake øyeblikk, men angrer alltid etterpå. Det er liksom forventet at man skal bære sosial fordi mennesker er sosiale dyr som trenger mellommenneskelig kontakt og bla bla bla... korona har vært bra for sånne som oss. 

Anonymkode: 17ef7...6f2

❤ enig. Det forventes. Heldigvis har jeg et par gode venninner, men mine venninner er mer som meg. Vi møtes en gang per mnd ca og det er nok. Vi har jo egne liv, noen mer enn andre med mann og barn. Jeg er alene med barna, så jeg har enkelte fridager og da forventes det nok at jeg ønsker å være veldig sosial. Heldigvis ikke fra de jeg virkelig anser som venninner, men folk rundt.

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Kan kjenne meg litt igjen i det du skriver. Men kan du ikke bare logge ut av messenger da? Med mindre du aktivt skriver på Facebook så skjønner jeg ikke helt hvordan folk vet du er der, du har vel slått av aktiv-statusen der også?

Anonymkode: 1bb3d...148

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg har det sånn også. Hadde en halvveis planer med ei venninne i morgen. Men jeg orker ikke. Hun har en del utfordringer og jeg blir så sliten av å høre om de. Føler jeg har nok med meg selv. 

Anonymkode: 5c9f6...aa6

For 3 år siden hadde jeg ca 30 venninner jeg sjonglerte med, rekke å møte alle iblant, dårlig samvittighet osv. Tok en runde med meg selv og tenkte HVEM av disse er gode venninner? Hvem gir meg glede?

Jeg kuttet ut de som tappet meg for energi, jeg kuttet ut falske folk som alltid pratet dritt om andre, og jeg kuttet ut de jeg ikke kunne føre en samtale med. Jeg orker ikke møte venninner som er "meg meg meg". Jeg lytter mer enn jeg prater, og når man da i tillegg blir avbrutt de få gangene man åpner munnen da er det rett og slett ikke et vennskap for meg. 

Jeg har i dag 5 venninner. 2 av de bor langt unna. 1 av de bor 40 min unna. Og de 2 siste er innen gåavstand.

Disse 2 bruker jeg tid på, ingen andre. Etter å ha møtt disse 2 er jeg glad, angrer aldri. Men de foeventer heller ikke å møtes ukentlig, og vi sitter ikke og chatter på tlf hver kveld i mellomtiden. 

 

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Kan kjenne meg litt igjen i det du skriver. Men kan du ikke bare logge ut av messenger da? Med mindre du aktivt skriver på Facebook så skjønner jeg ikke helt hvordan folk vet du er der, du har vel slått av aktiv-statusen der også?

Anonymkode: 1bb3d...148

Det synes at jeg er aktiv i fb. Kan man slå det av? Får det ikke til. Tar imot tips

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det synes at jeg er aktiv i fb. Kan man slå det av? Får det ikke til. Tar imot tips

Anonymkode: fcf56...bb5

Innstillinger-Personvern-Aktiv status (skru den av)

Anonymkode: 1bb3d...148

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

❤ enig. Det forventes. Heldigvis har jeg et par gode venninner, men mine venninner er mer som meg. Vi møtes en gang per mnd ca og det er nok. Vi har jo egne liv, noen mer enn andre med mann og barn. Jeg er alene med barna, så jeg har enkelte fridager og da forventes det nok at jeg ønsker å være veldig sosial. Heldigvis ikke fra de jeg virkelig anser som venninner, men folk rundt.

Anonymkode: fcf56...bb5

Jeg synes du er veldig sosial hvis du møter venninner et par ganger i måneden! Jeg møter mine et par ganger i året, og jeg anser meg ikke asosial.

Meldinger i sosiale medier er det jo bare å la være å åpne, da ser jo avsender at de ikke er åpnet. 

Anonymkode: e9fcb...a51

[Anonym bruker]

Dette fremstår da virkelig sutrete! Å klage på at folk faktisk spør hvordan det går og ønsker å holde kontakten er noe av det rareste jeg har hørt!

Fordelen med messenger og SMS er at man ikke trenger å svare, i hvert fall ikke med det samme. Det går også fint å skjule at man er aktiv både på fb og messenger. 

Anonymkode: 162fe...12b

[MammantilNurket]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Har slått av i messenger, så der er det ikke synlig om jeg er på. Ikke forstyrr var et godt tips, det skal jeg begynne med. Tusen takk 😊

Ser ikke på meg selv som tungt deprimert, men jeg har mine perioder der jeg er nedfor. Men i går feks så tikket det inn en melding fra en person fra tidligere jobb, ikke sett han på 8 år. Alle standardspørsmål kommer og jeg blir mer og mer irritert. Alt bra? Hatt en fin jul? Hæ, var du alene på julaften? Har du fått ladet opp og er klar for å ta fatt på det nye året? 

Jeg er så lei. Jeg har ikke batteri som plugges i en jævla lader, og om jeg er klar eller ikke så kommer 1 januar. Hva er det å være klar for? Spør du folk om de er klar for å ta en tilfeldig jævla onsdag fatt?? (Hadde lyst til å svare han dette, men folk trenger jo ikke tro at jeg er fullstendig psykopat).

Takk for tips, skal prøve

Anonymkode: fcf56...bb5

Jeg tror mange kan synes det er litt vanskelig, og kanskje litt skummelt, å være alene. Det blir på en måte litt «ulovlig». Når vi er for oss selv kan det kanskje komme følelser og tanker som er litt vriene å forholde seg til. Jeg tror mange velger å «drukne» de opplevelsene i lyden av de andre. Det er fint å trives i eget selskap. Noen ganger kan det hende at man blir sliten av lyden fra de andre. Det er lov å juge litt av og til: «Ja, julen har vært topp.» Ferdig snakket, gå videre og avslutt. Jeg tror mye av svada-prater som folk «lirer av seg» igjen har noe med at de synes stillheten er litt ubehagelig. Hva skjer i disse lommene av stillhet? Det er uforutsigbart. Jeg tror at folks ønske om å fylle disse lommene handler om at de opplever stillheten som litt vanskelig å forholde seg til.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette fremstår da virkelig sutrete! Å klage på at folk faktisk spør hvordan det går og ønsker å holde kontakten er noe av det rareste jeg har hørt!

Fordelen med messenger og SMS er at man ikke trenger å svare, i hvert fall ikke med det samme. Det går også fint å skjule at man er aktiv både på fb og messenger. 

Anonymkode: 162fe...12b

Enig. Gud forby at noen bryr seg.. ! Man velger helt selv å være pålogget, om man vil svare og om det skal vises om man er «på». 

Anonymkode: 08713...598

[Anonym bruker]

Vær takknemlig for at du har venner. Du har mulighet til å velge å være alene. Ikke alle har et valg.

Anonymkode: 82363...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Innstillinger-Personvern-Aktiv status (skru den av)

Anonymkode: 1bb3d...148

Herregud!!!🙈 Tusen takk❤❤

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes du er veldig sosial hvis du møter venninner et par ganger i måneden! Jeg møter mine et par ganger i året, og jeg anser meg ikke asosial.

Meldinger i sosiale medier er det jo bare å la være å åpne, da ser jo avsender at de ikke er åpnet. 

Anonymkode: e9fcb...a51

Er 1 gang i mnd ca, det er enten den ene eller den andre. De kjenner hverandre så noen ganger alle 3. Men møter så og si aldri 2 venninner på 1 mnd. Jeg skjønner hva du mener. Men jeg har ikke kollegaer, lite familie osv. Har ikke mann heller. Så det ene venninnemøtet i mnd er mitt sosiale liv. 

Jeg venter ofte med å åpne, men det utsetter bare problemet. Må jo jatte med før eller senere. 

Er det innafor å be folk roe ned hyppigheten på meldinger?

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Dette fremstår da virkelig sutrete! Å klage på at folk faktisk spør hvordan det går og ønsker å holde kontakten er noe av det rareste jeg har hørt!

Fordelen med messenger og SMS er at man ikke trenger å svare, i hvert fall ikke med det samme. Det går også fint å skjule at man er aktiv både på fb og messenger. 

Anonymkode: 162fe...12b

Mulig det, men da har du ikke vært i min situasjon og man må nok ha opplevd dette for å forstå. Jeg setter pris på en melding iblant, men når det er folk man aldri kommer til å møte igjen og man ikke har spesielt interesse for, men som jeg heller ikle kan slette. Hvorfor skal jeg bli smigret av at slike folk sender meg melding i snitt 3 ganger i uka? Hver...! Det blir mye mas. Skulle jeg få melding av en gammel venninne midt oppi dette maset så er det noe annet, så klart. 

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

MammantilNurket skrev (2 timer siden):

Jeg tror mange kan synes det er litt vanskelig, og kanskje litt skummelt, å være alene. Det blir på en måte litt «ulovlig». Når vi er for oss selv kan det kanskje komme følelser og tanker som er litt vriene å forholde seg til. Jeg tror mange velger å «drukne» de opplevelsene i lyden av de andre. Det er fint å trives i eget selskap. Noen ganger kan det hende at man blir sliten av lyden fra de andre. Det er lov å juge litt av og til: «Ja, julen har vært topp.» Ferdig snakket, gå videre og avslutt. Jeg tror mye av svada-prater som folk «lirer av seg» igjen har noe med at de synes stillheten er litt ubehagelig. Hva skjer i disse lommene av stillhet? Det er uforutsigbart. Jeg tror at folks ønske om å fylle disse lommene handler om at de opplever stillheten som litt vanskelig å forholde seg til.

Jeg trives alene. Blir selvfølgelig ensom og deprimert iblant jeg også, men jeg har det mye bedre i eget selskap enn sammen med andre. Med visse unntak. Tar gladelig et glass vin med ei venninne, bare det ikke blir for ofte. 

Jeg klarer å jatte med om at julen har vært fin, og det har den jo. Det er alle reaksjonene fra folk som ikke forstår at jeg kan ha det fint på en så vidunderlig og spesiell dag som julaften helt alene, nei fy og fy 😳🤦‍♀️

Ble litt usikker på hva du mener, men tenker du at mange av de som skriver til meg og bruker uendelig mange timer på chatting om "ble det ribbe eller pinnekjøtt?", "jeg liker ikke pinnekjøtt så vi har alltid ribbe", "fikk du mye fint?"(jeg er 40 år, jeg får litt penger og noen gavekort, kanskje vin og sånt, men noe FINT??? Blir helt matt), "har du noen nyttårsforsett?", "har du kastet ut juletreet du da?"... 

... at disse kanskje er ensomme selv? Og ikke trives like godt alene som det jeg gjør? At de bruker tid på dette jeg anser som mas for å fylle sin ensomme tid med noe? 

Mulig det, og veldig synd i så fall 😕

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Enig. Gud forby at noen bryr seg.. ! Man velger helt selv å være pålogget, om man vil svare og om det skal vises om man er «på». 

Anonymkode: 08713...598

Er ikke bare snakk om å bry seg når man skriver 3-4 kvelder i uka, og hver gang maks 2 minutter etter at jeg var aktiv på fb. De ser jo at andre er "på" og tenker at hun kan jeg skrive med. Jeg er ikke interessert i å chatte hver kveld kl 22.00 bare fordi jeg sjekker fb før jeg la meg. Og å ikke svare er greit, men før eller siden må man åpne meldinga. 

Ja jeg sutrer kanskje, men jeg skulle gjerne byttet med noen andre som VIL chatte hver eneste dag. Jeg har ei venninne ca 70 mil unna. Vi skriver 4-5 ganger i året, fordi vi ønskerå holde kontakten og oppdatere hverandrepå ting. Vi bryr oss. Å skrive "hva gjør du?" 4 kvelder i uka hadde ikke vært å bry seg, det er heller bry hverandre. 

Anonymkode: fcf56...bb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Er ikke bare snakk om å bry seg når man skriver 3-4 kvelder i uka, og hver gang maks 2 minutter etter at jeg var aktiv på fb. De ser jo at andre er "på" og tenker at hun kan jeg skrive med. Jeg er ikke interessert i å chatte hver kveld kl 22.00 bare fordi jeg sjekker fb før jeg la meg. Og å ikke svare er greit, men før eller siden må man åpne meldinga. 

Ja jeg sutrer kanskje, men jeg skulle gjerne byttet med noen andre som VIL chatte hver eneste dag. Jeg har ei venninne ca 70 mil unna. Vi skriver 4-5 ganger i året, fordi vi ønskerå holde kontakten og oppdatere hverandrepå ting. Vi bryr oss. Å skrive "hva gjør du?" 4 kvelder i uka hadde ikke vært å bry seg, det er heller bry hverandre. 

Anonymkode: fcf56...bb5

Det er uansett et ilandsproblem, og tydeligvis et veldig stort problem for deg, siden du skriver om det her. Gro deg baller og ignorer meldingene, skru av varsler og svar så avvisende at ingen noen gang tar kontakt med deg igjen. 

Anonymkode: 08713...598

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Jeg trives best alene. Takker nei til alt sosialt. Satt alene både julaften og nyttårsaften. Sier nei til å få besøk, til å ta en kaffe med ei venninne. Gjør sånt iblant, men det er på mine premisser når jeg vil. Møter 1 venninne 1 gang per mnd ca. Flere venninner har jeg ikke sett på lenge. Korona er en unnskylding i år, ikke bare fra min side. 

Jeg blir irritert når det tikker inn melding på messenger feks. Jeg kan ikke sjekke facebook engang uten at det tikker inn melding, fordi folk ser at jeg er pålogget (på fb, ikke på messenger). Jeg er så lei av mas og meldinger om alt og ingen ting. Har ikke folk et liv? Eneste folk gjør er å sitte som en hauk å glane på fb for å se om det er noen de kan chatte med? Hadde ikke brydd meg om dette skjedde iblant, men jeg har ikke mer enn 60 venner på facebook fordi jeg ikke orker mas. Men når 20 av de melder meg 6 dager per uke!!! 

Jeg er litt deprimert iblant, men dette forklarer virkelig ikke hvorfor jeg er aå usosial og misliker sosiale medier så ubegripelig mye. 

Alt er et ork, folk maser, la meg være i fred!!!!!!!!! 

Kan det være mer enn bare depresjon? 

Anonymkode: fcf56...bb5

Du virker bare skikkelig sær og kjip, en ikke-venninne. 

Anonymkode: da86d...753

[MammantilNurket]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg trives alene. Blir selvfølgelig ensom og deprimert iblant jeg også, men jeg har det mye bedre i eget selskap enn sammen med andre. Med visse unntak. Tar gladelig et glass vin med ei venninne, bare det ikke blir for ofte. 

Jeg klarer å jatte med om at julen har vært fin, og det har den jo. Det er alle reaksjonene fra folk som ikke forstår at jeg kan ha det fint på en så vidunderlig og spesiell dag som julaften helt alene, nei fy og fy 😳🤦‍♀️

Ble litt usikker på hva du mener, men tenker du at mange av de som skriver til meg og bruker uendelig mange timer på chatting om "ble det ribbe eller pinnekjøtt?", "jeg liker ikke pinnekjøtt så vi har alltid ribbe", "fikk du mye fint?"(jeg er 40 år, jeg får litt penger og noen gavekort, kanskje vin og sånt, men noe FINT??? Blir helt matt), "har du noen nyttårsforsett?", "har du kastet ut juletreet du da?"... 

... at disse kanskje er ensomme selv? Og ikke trives like godt alene som det jeg gjør? At de bruker tid på dette jeg anser som mas for å fylle sin ensomme tid med noe? 

Mulig det, og veldig synd i så fall 😕

Anonymkode: fcf56...bb5

Det å trives i eget selskap er en kunst. Det er imidlertid ikke du som eier de andres problem om at de har en opplevelse av at alene er vanskelig. Skjerm deg selv og omfavn stillheten ❤️