Noen fra Romanifolket her?

[Anonym bruker]

 

Jeg er gift med en fra Romanifolket,  eller han sier selv tater. 

Men han ønsker ikke at barna våre skal vite det, så han har ikke sagt noe om dette.  

Han har vokst opp litt her og der, men har nok hatt en mer stabil og rolig barndom enn mange andre. Familien hans har slått seg ned på et sted nå. Likevel kan jeg se at de holder på noen av sine tradisjoner.  Noe som er supert. 

Jeg synes jo det er leit at han ikke ønsker å fortelle barna våre. Jeg ønsker at de skal være stolte av den de er.  Men vet jo også at historien deres er trist og lei, og at det er derfor han vil beskytte de fra dette. 

Men blir mennesker som stammer fra Romanifolket fortsatt sett ned på? 

Vi merker jo ikke noe,  da veldig få vet dette om min mann.  

Anonymkode: db8b9...d4d

[Anonym bruker]

Dere burde ha enkelte tradisjoner fra hans side i barna sin oppvekst. Dette er en en perfekt måte å lære barn at alle mennesker har like mye verdi. 

Jeg skjønner at mannen din ønsker å skåne barna sine fra hans opplevelser når det kommer til fordommer, samtidig er han med på å undertrykke "sitt eget folk" ved å skule sin egen identitet når det kommer til opphav. 

Snakk om Romania, menneskene der  forskjellen på den verden og denne verden barna deres vokser opp i. 

Er det ingen som vet at mannen din er fra Romania?

Anonymkode: 12026...2fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Dere burde ha enkelte tradisjoner fra hans side i barna sin oppvekst. Dette er en en perfekt måte å lære barn at alle mennesker har like mye verdi. 

Jeg skjønner at mannen din ønsker å skåne barna sine fra hans opplevelser når det kommer til fordommer, samtidig er han med på å undertrykke "sitt eget folk" ved å skule sin egen identitet når det kommer til opphav. 

Snakk om Romania, menneskene der  forskjellen på den verden og denne verden barna deres vokser opp i. 

Er det ingen som vet at mannen din er fra Romania?

Anonymkode: 12026...2fe

Vell nå var det ikke Romania jeg skrev. Min mann er fra Romanifolket, eller tatere som de også kalles. Et folk som har levd i Norge i mange 100 år. Han er like norsk som meg, men har likevel en annen bakgrunn .

Ingen vits i å snakke om Romania tror jeg. Vet hvertfall at min manns oldeforeldre var norske tatere,  så Romania har ingen betydning for han.

 

Anonymkode: db8b9...d4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Dere burde ha enkelte tradisjoner fra hans side i barna sin oppvekst. Dette er en en perfekt måte å lære barn at alle mennesker har like mye verdi. 

Jeg skjønner at mannen din ønsker å skåne barna sine fra hans opplevelser når det kommer til fordommer, samtidig er han med på å undertrykke "sitt eget folk" ved å skule sin egen identitet når det kommer til opphav. 

Snakk om Romania, menneskene der  forskjellen på den verden og denne verden barna deres vokser opp i. 

Er det ingen som vet at mannen din er fra Romania?

Anonymkode: 12026...2fe

Au da...

Tror du skal lese deg litt opp før du snakker neste gang. Romanifolket og Romania har ikke all verden til felles. 

https://snl.no/romanifolk

Anonymkode: 01195...46e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Au da...

Tror du skal lese deg litt opp før du snakker neste gang. Romanifolket og Romania har ikke all verden til felles. 

https://snl.no/romanifolk

Anonymkode: 01195...46e

Beklager, en skikkelig bommert fra min side 🙈

Anonymkode: 12026...2fe

[Anonym bruker]

Jeg har ikke den bakgrunnen selv, men har hatt kontakt med noen tidligere. Mitt inntrykk er at det er langt mindre negative holdninger nå enn tidligere og at folk generelt er langt bedre til å ikke tenke på dem som en homogen gruppe, men som enkeltindivider, som alle andre.

Det er jo dessverre slik at noen av dem fremdeles reiser rundt og stjeler, og disse få er nok med på å opprettholde noen negative holdninger mot dem som gruppe.

Men de fleste, har jeg inntrykk av, har funnet måter å innrette seg i samfunnet som er mer hensiktsmessig også for dem selv, hvor de kan kombinere et mer "normalt" (beklager, fant ikke bedre uttrykk i farta) liv, med det mer tradisjonelle med at de reiser rundt i deler av året når det kanskje passer bedre inn med skoleferie og ferie ellers.

Fra jeg vokste opp har det forrandret seg mye, i hvert fall. Jeg husker fremdeles da jeg bare var lita at et følge kom til byen og vi ble advart mot å gå dit de la leiren sin, at de voksne forventet at det skulle bli en del slossing og stjeling. Men jeg husker også den ene gangen jeg husker best, at de voksne var overrasket når de dro igjen uten at det hadde vært noe bråk. Jeg husker at jeg var kjempenysgjerrig på dem, hvorfor de var så annerledes enn oss, misunte dem som kunne reise hvor de ville (ja, jeg var lita ).

Dessverre har de jo en historie hvor de ikke har vært akseptert og har vært utsatt for mye de aldri skulle blitt utsatt for, både av privatpersoner, lokalmiljøer og den offentlige assimileringspolitikken. Jeg håper inderlig at vi har kommet mye lenger i dag.

Jeg synes det er trist om din mann fornekter sin egen families historie. Det er jo også så mye flott man kan fremheve fra kulturen, familiesamhold, musikk, kreativitet, dans +++. Mange var språksterke, tilpasningsdyktige, gode til å kommunisere med andre.

Hadde jeg vært deg hadde jeg også ønsket at barna skulle få lære fars kultur og familiehistorie å kjenne. Jeg tror det er kjempeviktig nettopp for å skape en stolthet om den arven, kjenne den. Om han snakker romani, så er jo det kjempelurt å la barna lære det som små. Mulig de da også kan ha rett på ekstra mors-(fars-)målsundervisning på skolen?

Da jeg var lita leste jeg enormt mye, bl.a. en serie om en sigøynerjente, og jeg elsket den serien. Ikke bare hyggelig, men samtidig enormt mye fint i dem. Forsøkte å google nå, og tror det må være Katitzi-bøkene. Undersøk det, les dem selv først, og snakk med far igjen. Kanskje det kan være en inngangsport?

Det er også noe som heter Landsorganisasjonen for Romanifolket, kanskje det er informasjon eller hjelp å få der. Det er jo garantert andre som føler som din mann.

Veldig bra at du er så positiv til din manns kultur. Jeg håper han greier å snu den følelsen han har til å bli stolthet for en mange hundre år gammel kultur og historie.

Anonymkode: 555db...460

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor i Norge dere holder til, men kan anbefale denne utstillingen. Kan være et godt utgangspunkt for videre samtale. https://glomdalsmuseet.no/Romanifolket/taterne 

Anonymkode: 1302e...daa

[Anonym bruker]

Jeg er 32år. Her på Romerike bor det endel etterkommere av romanifolket. Da jeg gikk på ungdomsskolen husker jeg at de brukte «tater» som ett skjellsord mot en gutt med dette opphavet. 
 

min nevø på 12 år har også tateropphav på farssiden. Han opplever ikke noe negativt med det.Jeg tenker at det sikkert kommer frem før eller siden. Bedre at barnet vet om det å kan «eie» sitt opphav. Skulle det bli brukt negativt så forbered han på gode svar. «Taterunge», vet du hva tater betyr? Er det så ille at mine besteforeldre var omreisende, de opplevde mye spennende osv. Jeg forstår at far vil barnets beste, men det betyr jo ikke å skjule sin fortid. Bor de på samme plass er det «fare» for at andre vet det. Vær stolt av tradisjonene. Tenk hvilke fortellinger dere kan gi barnet etterhvert både på godt og vondt 

Anonymkode: a94a2...262

[Anonym bruker]

Helt ærlig så tror jeg dere gjør barna en tje este ved å ikke fokusere på den delen av familiehistorien før de blir ganske store og har dannet seg en "majoritetsselvfølelse".

Så lenge din mann ikke har skikker eller tradisjoner han ønsker å bringe videre er det ikke noe galt i å la seg integrere fulstendig i det norske majoritetssamfunnet.

Anonymkode: cb136...76f