Hvor mye skal man bry seg med barnas vennskap?

[Anonym bruker]

Gutten min er snart 9 år. Har litt avstand til venner og er foreløpig avhengig av å bli kjørt og hentet. I gata bor det imidlertid en klassekompis. De har gått i samme barnehage og kjenner hverandre godt. I det siste halve året har det blitt mindre og mindre besøk. Gutten min vil ikke besøke han og kompisen er ikke lenger her. Han sier ikke hva det skyldes, bare litt diffuse svar om at han er lei, at kompisen må komme til oss, det er alltid han som besøker...Jeg synes det er synd da de var sammen hele tiden tidligere. Er det bare sånn at barn tar litt pauser fra hverandre i perioder? Han synes nok at jeg maser mye om dette og kanskje blir det verre av det også.

Anonymkode: dcb5c...b26

[Anonym bruker]

De velger jo venner etter interesser mer enn geografi fra den alderen. Noen får lov å spille 18-årsgrensespill, noen må gå på religiøse møter, noen gjør ikke lekser, noen trener svømming to ganger pr dag. 
De begynner å bli store, finner nye venner, prioriterer annerledes enn før og identifiserer seg med andre enn de vi forstår. 

Anonymkode: e07fc...6a4

[Anonym bruker]

Bare å si at han kan prate med deg om det er noe, og at du kan hjelpe om han ønsker det. 

Anonymkode: 853da...01f

[Anonym bruker]

Her var det også sånn og etter et par måneder fant vi ut at det var pga konflikter og når vi fikk snakket om det, løste det seg med en gang og nå er de like gode venner som alltid.

Anonymkode: 0b32b...684

[Anonym bruker]

Det kan være konflikt som ligger bak, men han er i hvert fall ikke klar for å fortelle meg noe om det. hi

Anonymkode: dcb5c...b26

[Anonym bruker]

Vi har et liknende tilfelle her, og for vår del så er det bare at det går i bølger hvor mye de er sammen. De kan være sammen daglig i noen uker, og så ser de ikke hverandre på noen uker, uten at det er noen spesiell grunn til det.

Anonymkode: 7ff65...9c7

[Anonym bruker]

Var sånn her også, men de var litt eldre da de gled fra hverandre da.

Nabogutten og vår sønn er like gamle, gikk i samme barnehage og kom i samme klasse på skolen. Vi foreldre er gode venner og de var bestevenner, sammen hver eneste dag. Vi så jo at de var ganske forskjellig sånn av personlighet, men de lekte så fint sammen år etter år.

Men mot slutten av barneskolen endret dette seg, ene kom i puberteten før de andre og ble veldig jentegal, mens den andre fremdeles bygde lego og ville spille tv-spill. De gled i hver sin retning, både i skolegården og på fritiden. Da de begynte på ungdomsskolen endte de med helt forskjellige venner. 

Var fremdeles litt sammen, men da på ting som kino o.l. for de hadde liksom ingenting å prate om når de møttes hjemme. Satt bare og så på hverandre og klarte ikke finne på noe....

Nå er de 21 år og har jevnlig kontakt på snap og sånt, men studerer i hver sin by, hver sine venner og hver sine interesser. De ble bare veldig forskjellige når de vokste til, men de vil alltid være barndomsvenner og kan fint tilbringe en kveld sammen i dag.

Anonymkode: 0b93a...02c

[Anonym bruker]

Vi har det litt på samme måte, men her er ungene 12 år. De har vært sammen daglig siden de begynte i 1. Klasse. Det siste året har vårt barn trukket seg mer unna, og det viser seg at det andre barnet bestemmer alt og blir sur hvis det ikke får viljen sin. Jeg har gitt opp å med å oppmuntre til at de skal finne på noe, de er fortsatt mye sammen, men jeg tror at de glir ennå mer fra hverandre når de kommer på ungdomsskolen, og det kan kanskje være til det beste.

Anonymkode: 45ebc...61c

[Anonym bruker]

Det er vanlig i den alderen å bytte litt venner. Nå finner de seg venner som de har mere til felles med. 

Anonymkode: 57816...2d1

[Anonym bruker]

Takk for svar alle. Da lar jeg han styre litt dette selv så finner de forhåpentligvis tilbake til hverandre en gang. Hi

Anonymkode: dcb5c...b26