Samlivsbrudd - flytte ‘rett over veien’

[Anonym bruker]

Det er avgjort at jeg skal flytte ut, men det er dårlig med egnede boliger i skolekretsen. Jeg vil på sikt kjøpe hus eller leilighet, men pr nå er det ingenting passende til salgs. 

En nabo like oppi veien leier ut kjellerleilighet som hadde passet oss helt perfekt, men det er så nær at vi kommer til å se hjem til mannen. 

Hvordan vil det bli for barna å se det huset de ikke er i den uken? Å se pappa kjøre og komme og være ute i hagen osv? Det vil selvsagt ikke være noe problem for oss voksne at barna løper mellom husene, men kan det bli uoversiktelig og vanskelig for dem å skjønne hvor de ‘hører til’ de forskjellige ukene? 

Det er tvillinger på 8 år. 

Jeg er i tvil, og heller mot å vente litt til og håpe at det snart kommer noe passende. 

Noen med erfaring eller synspunkt?

Anonymkode: 05d1f...917

[Nyttårs barn]

Tror det kan gå fint, dere er vel heller ikke nazi på om de kommer innom den uka de bor et annet sted. For det er jo risikoen.  For barna er det vel bare fordeler med å bo tett på den andre forelderen.

[Syngensang]

Eeg ville jo tenkt at det var perfekt, men det spørs vwl litt om de skilles som venner eller om de er rykande ueinige.. 

[Anonym bruker]

Høres lurt ut. Mindre overgang for ungene med begge i samme gate. 

Anonymkode: 6ca9d...c9d

[Anonym bruker]

Jeg bor 400 meter unna eksen og det funker strålende for min 7 åring. Akkurat like langt overalt uansett hvor han bor, og han stikker gjerne hjem til pappa etter skolen hvis han kjeder seg før jeg kommer fra jobb (pappaen har hjemmekontor)

Anonymkode: 50a39...cd2

[Anonym bruker]

Høres jo helt perfekt ut synes jeg, så kan de besøke den andre hvis de savner den f. eks. 

Anonymkode: 0e477...c42

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. 

Det positive sidene ved å bo så nærme ser jeg også, jeg er mer bekymret for det som kan slå negativt ut. 

Hvordan blir det for eksempel å vite at pappa sitter alene i det store huset mens vi tre koser oss sammen - og motsatt når de er hos han?

Vil de klare å holde rede på hvor de skal være når, når de har helt identisk skolevei?

Vil det bli altfor enkelt å løpe til den andre når de er uenige i grensene som blir satt?

Og for egen del så er en av flere grunner til at jeg flytter at far kjører eget løp med jobb og trening uten å tenke at jeg også har planer som gjør at jeg ikke alltid kan være den som er hjemme med barna. Når vi bor så nærme så er jeg redd det kan bli altfor enkelt å bare sende en melding om at han jobber sent osv. Ellers tror jeg samarbeidet vil gå bra, han er en god far når han først er hjemme. Håper ved å flytte er jo at han skal prioritere barna mer. 

Dette ble så vanskelig, jeg setter stor pris på deres innspill. 

Hi

Anonymkode: 05d1f...917

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Takk for gode svar. 

Det positive sidene ved å bo så nærme ser jeg også, jeg er mer bekymret for det som kan slå negativt ut. 

Hvordan blir det for eksempel å vite at pappa sitter alene i det store huset mens vi tre koser oss sammen - og motsatt når de er hos han?

Vil de klare å holde rede på hvor de skal være når, når de har helt identisk skolevei?

Vil det bli altfor enkelt å løpe til den andre når de er uenige i grensene som blir satt?

Og for egen del så er en av flere grunner til at jeg flytter at far kjører eget løp med jobb og trening uten å tenke at jeg også har planer som gjør at jeg ikke alltid kan være den som er hjemme med barna. Når vi bor så nærme så er jeg redd det kan bli altfor enkelt å bare sende en melding om at han jobber sent osv. Ellers tror jeg samarbeidet vil gå bra, han er en god far når han først er hjemme. Håper ved å flytte er jo at han skal prioritere barna mer. 

Dette ble så vanskelig, jeg setter stor pris på deres innspill. 

Hi

Anonymkode: 05d1f...917

For en liten periode er det vell mulig? Du skal leie... bare å prøve det ut...? Greit for barna med en myk overgang...? Jeg hadde ikke klart det pga for mye følelser for mannen inni bildet... vet ikke hvordan du har det

Anonymkode: 6ac05...8e3

[Anonym bruker]

Greit i en overgangsperiode så ser du litt an hvordan det går. Høres ut som en du bør ha klare avtaler med i starten slik at han ikke overkjører deg og fortsetter eget løp mens du tar alt med ungene. 

Anonymkode: 6ca9d...c9d

[Anonym bruker]

Høres bra ut det. Men barna får vel komme og gå så mye de vil mellom hjemmene sine? 

Anonymkode: c5b07...ecc

[Anonym bruker]

Barn er overraskende tilpasningsdyktige. Så for deres del er det nok bare positivt å ikke flytte lenger fra der de er vokst opp. Problemene oppstår nok ikke før du eller din eks begynner å teste ut markedet på nytt og får nattlig besøk. Vil dere kunne takle å se dette? 

Anonymkode: 68418...cd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Barn er overraskende tilpasningsdyktige. Så for deres del er det nok bare positivt å ikke flytte lenger fra der de er vokst opp. Problemene oppstår nok ikke før du eller din eks begynner å teste ut markedet på nytt og får nattlig besøk. Vil dere kunne takle å se dette? 

Anonymkode: 68418...cd9

Var det jeg skreiv også.. 🤔

Anonymkode: 6ac05...8e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Høres bra ut det. Men barna får vel komme og gå så mye de vil mellom hjemmene sine? 

Anonymkode: c5b07...ecc

For de voksnes del må barna gjerne veksle mellom husene, jeg er bare litt bekymret for at de kanskje ikke finner roen der de er fordi de føler de må sjekke hvordan den andre har det, om du skjønner hva jeg mener?  Vi vil begge se barna mest mulig, så de vil alltid være velkomne hos oss. 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Barn er overraskende tilpasningsdyktige. Så for deres del er det nok bare positivt å ikke flytte lenger fra der de er vokst opp. Problemene oppstår nok ikke før du eller din eks begynner å teste ut markedet på nytt og får nattlig besøk. Vil dere kunne takle å se dette? 

Anonymkode: 68418...cd9

Det kommer nok til å bli rart i starten, men jeg føler meg ganske ferdig med han som partner. 

For egen del så er planen å være uten mann leeeenge😂

Huff, nei, jeg vet ikke - det er kanskje bare jeg som overanalyserer noe voldsomt. Pluss at det blir skummelt virkelig om jeg faktisk har ordnet meg leilighet 🙈

hi

Anonymkode: 05d1f...917

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er noe problem for barna, det er gjerne de voksne det er vanskelig for.

Når det kommer til at den ene forelderen "sitter alene" i den andre boligen så er det jo litt opp til dere voksne hvordan dere snakker om det. Det er ikke synd på den andre forelderen, om barna tror at den andre koser seg med en film og har det fint med litt alenetid så er det sånn i deres hode.

Barn blir ikke forvirret heller, de vet at det er mammauke eller pappauke.

Det med å "da flytter jeg til mamma/pappa" pga grensesetting i et hjem er det også opp til dere voksne å takle, at pappa ikke tar imot et flyttende barn pga uenighet med mor og omvendt. At barnet da blir møtt med et forståelsesfullt ja, jeg skjønner at du ble sinna nå fordi dere var uenige, men det må du gå tilbake og ordne opp i for denne uken skal du ikke bo her Grenser skal det være i begge boliger og barna må tilpasse seg de reglene som er der.

Anonymkode: aa840...0c7

[Superdolly]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Takk for gode svar. 

Det positive sidene ved å bo så nærme ser jeg også, jeg er mer bekymret for det som kan slå negativt ut. 

Hvordan blir det for eksempel å vite at pappa sitter alene i det store huset mens vi tre koser oss sammen - og motsatt når de er hos han?

Vil de klare å holde rede på hvor de skal være når, når de har helt identisk skolevei?

Vil det bli altfor enkelt å løpe til den andre når de er uenige i grensene som blir satt?

Og for egen del så er en av flere grunner til at jeg flytter at far kjører eget løp med jobb og trening uten å tenke at jeg også har planer som gjør at jeg ikke alltid kan være den som er hjemme med barna. Når vi bor så nærme så er jeg redd det kan bli altfor enkelt å bare sende en melding om at han jobber sent osv. Ellers tror jeg samarbeidet vil gå bra, han er en god far når han først er hjemme. Håper ved å flytte er jo at han skal prioritere barna mer. 

Dette ble så vanskelig, jeg setter stor pris på deres innspill. 

Hi

Anonymkode: 05d1f...917

Jeg tror ikke barna vil bli forvirret og lure på hvor de er. Og angående at de skal "synes synd på" den forelderen de ikke er hos: Det er jo opp til deg og far snakke om det på en slik måte at barna ikke tar på seg ansvaret for dette. De følelsene kan like gjerne komme om du flytter ti mil unna, hvis du eller far (eller begge) ikke legger opp til at barna skal tenke at dere har det helt fint selv om de er hos den andre forelderen.

Jeg er ikke skilt, men mine barn løp gjerne til bestemor og truet med å flytte hjemmefra da de var små og uenige i grensesetting. Hun trøstet dem gjerne litt, ringte meg, og så fortalte hun barna at hun skjønte at det var leit at de ikke fikk lov til X eller måtte gjøre Y, men at det er sånn livet er, og så fulgte hun dem hjem. Så akkurat det tenker jeg at dere voksne må takle på en måte som gjør at barna forstår at det ikke er noe poeng. De slipper ikke leksene ved å løpe til pappa eller de får ikke spille det 18-årsspillet ved å løpe til deg, når den andre har sagt nei.

Det eneste som ville ha gjort meg betenkt av det du skriver er dette med at far kjører sitt eget løp. Ved å bo så nært vil ha lett kunne se om du er hjemme eller ei (tror jeg da, uten å vite akkurat hvordan det ser ut i nabolaget) og dermed vil det være enkelt for ham å sende ungene over til deg og fortsette sitt egoliv. Han kommer dermed ikke til å ta noe mer ansvar enn han har gjort før, og du sitter i akkurat samme posisjon som du gjør nå. Så dette er den reelle bekymringen jeg ville hatt ved å bo så nært.

Og PS. Hvis du likevel velger å flytte rett borti gata, så vil jeg anbefale deg å starte en dagbok eller logg. Der kan du skrive opp de gangene far sender barna over til deg fordi han skal trene eller jobbe ekstra eller hva som helst. Slik kan du på sikt dokumentere samværet. Ikke for å true ham med det, men da kan du jo eventuelt kanskje få mer bidrag hvis du trenger det. Eller få endret samværsprosenten på papiret.

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke barna vil bli forvirret og lure på hvor de er. Og angående at de skal "synes synd på" den forelderen de ikke er hos: Det er jo opp til deg og far snakke om det på en slik måte at barna ikke tar på seg ansvaret for dette. De følelsene kan like gjerne komme om du flytter ti mil unna, hvis du eller far (eller begge) ikke legger opp til at barna skal tenke at dere har det helt fint selv om de er hos den andre forelderen.

Jeg er ikke skilt, men mine barn løp gjerne til bestemor og truet med å flytte hjemmefra da de var små og uenige i grensesetting. Hun trøstet dem gjerne litt, ringte meg, og så fortalte hun barna at hun skjønte at det var leit at de ikke fikk lov til X eller måtte gjøre Y, men at det er sånn livet er, og så fulgte hun dem hjem. Så akkurat det tenker jeg at dere voksne må takle på en måte som gjør at barna forstår at det ikke er noe poeng. De slipper ikke leksene ved å løpe til pappa eller de får ikke spille det 18-årsspillet ved å løpe til deg, når den andre har sagt nei.

Det eneste som ville ha gjort meg betenkt av det du skriver er dette med at far kjører sitt eget løp. Ved å bo så nært vil ha lett kunne se om du er hjemme eller ei (tror jeg da, uten å vite akkurat hvordan det ser ut i nabolaget) og dermed vil det være enkelt for ham å sende ungene over til deg og fortsette sitt egoliv. Han kommer dermed ikke til å ta noe mer ansvar enn han har gjort før, og du sitter i akkurat samme posisjon som du gjør nå. Så dette er den reelle bekymringen jeg ville hatt ved å bo så nært.

Og PS. Hvis du likevel velger å flytte rett borti gata, så vil jeg anbefale deg å starte en dagbok eller logg. Der kan du skrive opp de gangene far sender barna over til deg fordi han skal trene eller jobbe ekstra eller hva som helst. Slik kan du på sikt dokumentere samværet. Ikke for å true ham med det, men da kan du jo eventuelt kanskje få mer bidrag hvis du trenger det. Eller få endret samværsprosenten på papiret.

Jeg kommer selvsagt ikke til å ha fokus på at det er trist å være alene, men er litt mer usikker på om far klarer å holde seg. Han tenker nok at det er et tegn på kjærlighet å si at han savner dem uten å tenke på at han legger byrden over på dem. 

For min del kunne jeg gjerne hatt barna 100 % så jeg må også gjøre meg hard og ikke la meg brukes som ‘barnevakt’ i tide og utide i hans uker. Skal selvsagt hjelpe til når det er reelt behov og ellers ha åpen dør for tvillingene, men skal også ta rådet ditt om å notere ned når han prioriterer seg selv foran barna i sin uke. 

Hi

Anonymkode: 05d1f...917