Andre tenåringsforeldre her? Trenger råd!

[Anonym bruker]

Har to tenåringer, der ene har flyttet hjemmefra. Eldste har aldri vært noe problem. Har alltid utført sine plikter hjemme, har ikke hatt de store opprørene. Tenåring nummer to, derimot...

I løpet av det siste året har hun fått diagnosen add/ adhd. Hun har med andre ord store konsentrasjonsvansker, og med det er skole en utfordring. Likevel gidder hun ikke prøve en gang. Hun hjelper aldri til hjemme. Hun vil aller helst snu døgnet. Hun blir sint på oss bår vi vekker henne, eller melder/ ringer henne for å spør hvor hun er. 

Hva kan vi gjøre for å få henne back on track? Korona har nok en del skyld her, hun har (som mange andre) lidd endel under restriksjonene.

Vil ting bedre seg, eller har vi skor et monster? Kan jo si at når hun er hjemme og utsovet, er hun veldig «til stede». På julaften var hun sosial hele dagen, og så ut som hun koste seg. 

Anonymkode: 93a9c...640

[Anonym bruker]

Først og fremst - dere har ikke skapt noe monster. Barn er forskjellige, og vi håndterer dem så godt vi kan. 

Jeg vet ikke helt hvor gammel ungdommen er, så tilpass rådene nedenfor til alderen. 

- bestem dere for hva som  er viktigst. Prøv å følge opp dette og gi litt slækk på en del annet. Det kan ikke bare være mas og konflikt hjemme. Jeg tror jeg ville vært nøye på skole, og å gi beskjed om hvor man er. 
- hjelp barnet å finne en vei som motiverer. Hvis sminke og hår er spennende så oppmuntre til frisørlinja, ikke studiespes, for eksempel. 
- benytt alle muligheter til å skape gode stunder i familien. Om det er ferie. Spise ute. Øvelseskjøre. Eller hva som er hyggelig. 
- pass på at det er hyggelig å være hjemme. Kanskje ikke så nøye med for eksempel skjermtid eller lignende. 
- vær rause med dere selv som foreldre. Dere gjør så godt dere kan, og dere bryr dere. Alle gjør feil innimellom. 
- hvis mulig, allier dere med vennenes foreldre. Samsnakka foreldre om regler og grenser er veldig nyttig. Og det kjennes godt å ha et sted å lufte bekymringer og frustrasjon, og dele glede. 
- vis at dere er glad i ungdommen. Selv om dere setter grenser, vis også at dere forstår at  dette er en krevende periode i livet, særlig med add/adhd som en ekstra utfordring å håndtere .

Dette var noen umiddelbare tanker. Dere gjør sikkert mye av dette allerede.

Anonymkode: 9052a...7eb

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, to av dem har adhd. Ene er 18 år, andre er 12 år. Det viktigste her er at du setter deg grundig inn i hva adhd faktisk er, for ut i fra måten du formulerer deg her, har du ikke så veldig god innsikt. En hovedutfordring med adhd utover konsentrasjonsvansker ol., er mangel på indre motivasjon og reguleringsvansker. Skole er vanskelig for de aller fleste med adhd fordi det sliter dem ut, og mer jo eldre de blir og mer krevende skolen er. Hvor gammel er hun? Dersom hun fortsatt går i grunnskolen, ville jeg i hvert fall penset henne inn mot yrkesfag på vgs, så får hun enklere dager og gå i mindre klasser. 

Du skriver at hun aldri hjelper til hjemme, men har hun faste plikter? Fast dag og tidspunkt? Rutiner hjelper. Løse "kan du ikke rydde stuen" vil omtrent aldri fungerer for en med adhd, de må ha konkrete beskjeder. Og senk forventingene litt. Barn og unge med adhd bruker utrolig mye energi bare på å prøve å være normale, og er som regel mer sliten etter en skoledag/når skoleferier kommer enn det andre er. Noe bør hun gjøre, men du kan ikke ha samme forventingene til henne som eldste. Her i huset er f.eks. 16-åringen kjempeflink. Hjelper til, bidrar, får bare 5- og 6-ere på skolen, null fravær osv, mens han på 18 år med adhd nå tar skolen på deltid, klarer å holde seg på 4-ere, har noen få plikter og må mases mye mer på. Humøret svinger ekstremt, han på 16 og han på 14 år er mye mer stabil i humøret. 

Men sett deg inn i diagnosen først, skikkelig, be eventuelt om samtale på BUP eller kurs. Jeg tror du vil få mye hjelp der. 

Anonymkode: 86954...0d7

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Hun går på vgs, studieforberedende. Vi prøvde virkelig å få henne til å velge yrkesrettet, men det nektet hun. Dersom hun kommer seg gjennom skolen, er vi fornøyde! 

Det som er hovedutfordringen er at hun ikke gjør noe som helst. Hun får konkrete oppgaver, feks gå ut med sitt eget søppel, gå på plass med sine egne klær. Dette skjer ikke. I stedet vokser haugen på vaskerommet og søppelet ender stort sett opp i en pose i loftstua. Det verste er likevel at hun lar være å si hvor hun er. Hun kan si hvor hun drar, men svarer ikke på melding eller tar telefonen utover kvelden. Kommer ikke hjem i løpet av natten, og ser ikke noe problem i det. Hun skjønner rett og slett ikke at hun må gi beskjed om hvor hun er.

Vi har bedt både BUP, Familievernkontoret og Ppt om hjelp. Ingen kan hjelpe oss. Det eneste de ulike instansene kan tilby er kurs for foreldre i grunnskolen. 

Anonymkode: 93a9c...640

[Anonym bruker]

Det med rydding er det ikke bare ungdom med adhd som sliter med. Min erfaring er at dvi må godta å mase. Det er lite sansynlog at de gjør oppgavene sine hvis vi ikke ber dem om det hver eneste gang. 

Når det gjelder det med å bli ute hele natta ville jeg tenkt at deg var hovedproblemet hos dere. Der tror jeg dere må ha klare regler, som at om hun ikke er hjemme til 22.00begynner dere å ringe rundt til venner og venners foreldre, drar ut og leter etter henne osv. Hvis hun vil være ute lenger er det noe dere må avtale, men det er ikke noe problem å få bli litt lenger hvis hun ber om det. Da kan dere hente også.

Husk å gi henne masse ros. Det er like viktig nå som da hun var 5.

Anonymkode: 766e5...8d0