Hvordan klarer å gå fra mannen?

[Anonym bruker]

Han er ufattelig vanskelig å leve med. Men hvordan klare det uten å få kjærlighetssorg? Hvordan fungerer som mor/far sammen...? (Ha samvær i lag)

Anonymkode: 72953...5df

[Anonym bruker]

Har du prøvt å snakke med han om dette ? Er det bare han som er vanskelig? Kjærlighetssorg er nok ikke til å unngå om du er glad i vedkommende

Anonymkode: 9a25d...5e8

[Anonym bruker]

Kjærlighetssorg er ikke alltid en negativ ting på veien videre i livet.

Det er nok helt umulig å unngå kjærlighetssorg når man går ut av et langt forhold med barn, det er en sorg over drømmen som brast, om fremtiden man hadde planlagt men som ikke ble noe av.

Noen ganger er det likevel nødvendig å bryte, og den kjærlighetssorgen man da føler er et skritt på veien videre.

Anonymkode: afc8d...178

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Har du prøvt å snakke med han om dette ? Er det bare han som er vanskelig? Kjærlighetssorg er nok ikke til å unngå om du er glad i vedkommende

Anonymkode: 9a25d...5e8

Vi har prøvd så inderlig. Men jeg klarer virkelig ikke se for meg hvordan vi skal klare det. Pga hans utfordringer 😥

Anonymkode: 72953...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Kjærlighetssorg er ikke alltid en negativ ting på veien videre i livet.

Det er nok helt umulig å unngå kjærlighetssorg når man går ut av et langt forhold med barn, det er en sorg over drømmen som brast, om fremtiden man hadde planlagt men som ikke ble noe av.

Noen ganger er det likevel nødvendig å bryte, og den kjærlighetssorgen man da føler er et skritt på veien videre.

Anonymkode: afc8d...178

Hvordan klare det rent praktisk da? 😭

Anonymkode: 72953...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Hvordan klare det rent praktisk da? 😭

Anonymkode: 72953...5df

Da må man bare begynne i en ende, og ta det litt som det kommer.

Familiekontor, nav, ny bolig, alle tingene som man bare må gjennom.

Anonymkode: afc8d...178

[topaz]

Det er nok umulig å unngå sorg. Men sorg er en naturlig del av et forhold som tar slutt. Få hjelp av familievernkontor til avtaler om fordeling og samvær. Bruk bank og eventuelt advokat for å hjelpe med fordeling av saker og ting. Få til ordentlige avtaler om det praktiske, ikke surr til med å angre litt og lage drama med følelser mot ham. Bruk heller venner til å snakke gjennom kaosfølelser med. Aksepter at det blir tøft en stund. Første året kan være vanskelig fordi bruddet er ferskt og man skal gjøre alt mulig fra hverandre for første gang. Men det blir en ny normal og du blir gladere når du kan slippe tak i noe som ikke funker.

[Anonym bruker]

Men har dere vært på familivernkontoret? Vi gikk det i 1 år, før vi gikk fra hverandre. Og selv om vi gikk fra hverandre, så følte jeg at vi fikk god hjelp fra de. Og ikke minst at han klarte å se litt mer hva han gjorde galt. For det jeg sa gikk jo ikke inn. Så da det endte med brudd, så forsto han godt hvorfor det ble slutt. Og samtidig satt jeg med en følelse at jeg hadde virkelig prøvd. Og har ikke hatt dårlig samvittighet ovenfor barna. 

Og alt det praktiske ordner seg, man tar en ting av gangen. Jeg syntes alt gikk veldig fint. Og livet alene med barna, var mye enklere enn livet med han. 

Anonymkode: 40f84...e63

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men har dere vært på familivernkontoret? Vi gikk det i 1 år, før vi gikk fra hverandre. Og selv om vi gikk fra hverandre, så følte jeg at vi fikk god hjelp fra de. Og ikke minst at han klarte å se litt mer hva han gjorde galt. For det jeg sa gikk jo ikke inn. Så da det endte med brudd, så forsto han godt hvorfor det ble slutt. Og samtidig satt jeg med en følelse at jeg hadde virkelig prøvd. Og har ikke hatt dårlig samvittighet ovenfor barna. 

Og alt det praktiske ordner seg, man tar en ting av gangen. Jeg syntes alt gikk veldig fint. Og livet alene med barna, var mye enklere enn livet med han. 

Anonymkode: 40f84...e63

Ja. Vi har vært hos familievernkontoret. Barnevernet har vi også vært innom.... 

Du syns alt gikk veldig fint. Men jeg syns ikke det går veldig fint... 😥

Anonymkode: 72953...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men har dere vært på familivernkontoret? Vi gikk det i 1 år, før vi gikk fra hverandre. Og selv om vi gikk fra hverandre, så følte jeg at vi fikk god hjelp fra de. Og ikke minst at han klarte å se litt mer hva han gjorde galt. For det jeg sa gikk jo ikke inn. Så da det endte med brudd, så forsto han godt hvorfor det ble slutt. Og samtidig satt jeg med en følelse at jeg hadde virkelig prøvd. Og har ikke hatt dårlig samvittighet ovenfor barna. 

Og alt det praktiske ordner seg, man tar en ting av gangen. Jeg syntes alt gikk veldig fint. Og livet alene med barna, var mye enklere enn livet med han. 

Anonymkode: 40f84...e63

Hvor gamle er barna deres da? Var det parforholdet det var noe gale med? Har dere barna 50/50?

Anonymkode: 72953...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvor gamle er barna deres da? Var det parforholdet det var noe gale med? Har dere barna 50/50?

Anonymkode: 72953...5df

Her var barna 1 og 7 år gamle da vi gikk fra hverandre. Han hadde barna på samvær annenhver helg det første året. Etter det gikk det drastisk ned. På det verste går det 6 mnd uten at de ser eller hører fra far, og på det beste ser de han en gang i måneden. 

Det ble slutt, fordi han meldte seg helt ut av familien. Jeg sto alene med alt, jeg gråt, tagg og ba, men ikke noe hjalp. Og jeg følte de 2 siste årene, at han kunne da umulig like meg, sånn som han behandlet meg. Vi var sammen i 11 år, så vi hadde jo flere gode år, før han endret seg. 

Anonymkode: 40f84...e63