Liker ikke jul...

[Anonym bruker]

Jeg føler meg bare mislykket. Alle skal være så lykkelige og glade, men jeg er bare nedfor. Jeg føler ikke at jeg strekker til i det hele tatt, hverken som mor, kjæreste, søster eller datter. Det er vanskelig å kjøpe julegaver, og jeg ønsker meg heller ikke noe. Mannen blir aldri fornøyd med det han får uansett, og jeg føler at alle skal ha noe av meg hele tiden. Middagsselskaper er bare pes, jeg vil bare være hjemme, og slippe hele kabalen med hvem som skal spise middag sammen når osv. alltid er noen misfornøyde med noe, enten det er gaver, antall middagsselskaper eller når de er. Man skal være så forbasket lykkelig, og jeg kjenner at det er så langt unna hvor jeg er. Drømmejulen måtte være å være helt alene hjemme!

Anonymkode: 1481a...e1a

[Anonym bruker]

Høres ut som om familien din mangler litt grunnleggende folkeskikk. Klaging og misfornøydhet med gaver er forbeholdt bortskjemte barn 

Anonymkode: 87bbb...023

[Anonym bruker]

Hvis du går fra den udugelige mannen din får du annenhver jul alene, bare nevner det... 

Nei, skal vel ikke spøke med sånt, men for en dust. Jeg er også periodevis deprimert, ikke spesielt glad i jula, og misliker sosiale medier der alle er så forbaska falskt lykkelige. 

Jeg senker standarden, vi MÅ ikke i juleselskap, vi MÅ ikke kjøpe gaver til misfornøyde folk, vi MÅ ikke være en familie på lykkepiller. Gjør det det beste ut av situasjonen

Anonymkode: e81ee...a12

[Anonym bruker]

Han er ikke så ille altså, men å kjøpe gaver til han er håpløst. Heldigvis har han mange andre gode kvaliteter 😅

 

Jeg tenker også at standarden kan senkes, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å avvise invitasjoner, selv om jeg har lyst. Jeg føler at jeg må strekke meg, ikke minst for barna sin del, som jeg unner det beste. Men jeg får det liksom ikke til uansett...

Anonymkode: 1481a...e1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Han er ikke så ille altså, men å kjøpe gaver til han er håpløst. Heldigvis har han mange andre gode kvaliteter 😅

 

Jeg tenker også at standarden kan senkes, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å avvise invitasjoner, selv om jeg har lyst. Jeg føler at jeg må strekke meg, ikke minst for barna sin del, som jeg unner det beste. Men jeg får det liksom ikke til uansett...

Anonymkode: 1481a...e1a

Godt å høre dere kan ikke droppe julegaver til hverandre? Ta en overnatting på hotell eller spise ute i stedet? 

Er det mange selskap i løpet av jula? Hva om han tar med barna og du blir hjemme? Og at dere alle takker nei til ett av seskapene? Og evt prioriterer ett selskap der dere alle deltar? 

Barna har det bra så lenge de er sammen med mamma, pappa og evt søsken mine barn har ikke vært i juleselskap, vi har lite familie. Vi har foreldrene mine på julaften, ellers er vi alene. Møter venner i akebakken, for kos rundt bålet, skiturer osv. Men disse selskapene har vi ikke og mine barn er fornøyde de også de elsker julen og de tradisjonene vi har laget👍 jeg er vant til selskap etter selskap i jula fra min egen barndom, og savner det ikke. 

Anonymkode: e81ee...a12

[Anonym bruker]

Enig, hater jula! Er utslitt i utgangspunktet, og desember tar knekken på meg. Her er det vasking på lavt nivå, og julekaker får vi fra familien. Jeg «stresser» minst mulig. Men innkjøp, handling, kjøpesentre, matlaging, orging og planlegging når man egentlig ikke orker mer enn å gå på jobb, er helt utmattende! 
Jeg er så glad når gavene er åpnet og det er et år til neste gang! 
Påsken er fin; null pynting, dill og dall. Da pakkes sekken og man går i ullstilongsen og dasser rundt på ski. På fjellet. Liker påsken mye bedre. 
Jeg er turnusarbeider, så det er sjeldent jeg har fri mer enn en dag eller to i høytider, det medvirker nok til juleaversjon. «Julefred» og «julefri» er fremmedord for meg😒

Anonymkode: 82ccd...670

[Anonym bruker]

Hva er det å ikke like med jul? Fridager, tegnefilmer, god mat, tid med ungene, gotteri, film i pysjamas, brettspill, late morgener, sene kvelder, vin, julelys osv. ❤️ 
Du velger selv hvor du vil legge lista og hva du vil legge vekt på.  Husk at lykken begynner der sammenligningen stopper 

Anonymkode: 57faf...511

[Anonym bruker]

23 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg føler meg bare mislykket. Alle skal være så lykkelige og glade, men jeg er bare nedfor. Jeg føler ikke at jeg strekker til i det hele tatt, hverken som mor, kjæreste, søster eller datter. Det er vanskelig å kjøpe julegaver, og jeg ønsker meg heller ikke noe. Mannen blir aldri fornøyd med det han får uansett, og jeg føler at alle skal ha noe av meg hele tiden. Middagsselskaper er bare pes, jeg vil bare være hjemme, og slippe hele kabalen med hvem som skal spise middag sammen når osv. alltid er noen misfornøyde med noe, enten det er gaver, antall middagsselskaper eller når de er. Man skal være så forbasket lykkelig, og jeg kjenner at det er så langt unna hvor jeg er. Drømmejulen måtte være å være helt alene hjemme!

Anonymkode: 1481a...e1a

ok

Anonymkode: e7d04...60a