Pappa og ny dame

[Anonym bruker]

Hei 😊 jeg har et barn, ikke sammen med bf. Han har vært inn og ut av livet til barnet , har vært opphold på 7-10mnd fra han hatt samvær. Har aldri vært interessert i å ha barnet på overnatting, så kun samvær noen timer hver gang. Vært på overnatting 1 gang med han, men da var det jeg som lurte på om han ville. Etter det har han ikke spurt om mer.. Nå hadde han opphold på snart 1år igjen å har nydelig startet å treffe barnet igjen (jobber mye er unnskyldningen for at han ikke hadde holdt kontakt) men nå når han tok kontakt var han plutselig veldig interessert i å se barnet oftere å vil ha det hos seg noen helger, noe jeg er veldig for. Jeg synes det er viktig at de har et godt forhold. Barnet er 8år og det å komme inn og ut av livet er noe vi har blitt vandt med. Heldigvis er barnet veldig åpen av seg og glad i faren. Nå sist samvær hadde han sagt at han ville at hun skulle komme til han, å de kunne dra på forskjellige aktiviteter. Han har ikke billappen, men det var ikke noe problem for kjæresten kunne hente barnet. Og der kom det jeg hadde ventet på, jeg skjønte at når han tok kontakt og plutselig var veldig interessert i å ha barnet hos seg at det var en grunn. Det jeg er redd for er at fars plutselige interesse for samvær er for å vise hvor super han er ovenfor ny kjæreste. Jeg vet ikke hvor lenge de har vært sammen og forklarte til barnet at det var bra at han hadde fått seg kjæreste, og at selfølgelig skulle barnet få dra. Det som jeg synes er dårlig er at han ikke snakket med meg først, vi skal kunne greia å kommunisere og ha en god tone oss i mellom (noe vi egentlig alltid har hatt, selv om han har vært fraværende til tider) Jeg er redd for at dette kun er for å vise seg frem i et godt lys, og at det egentlig ikke har noe med barnet å gjøre. Og om forholdet er ferskt synes jeg egentlig at de kunne ventet før kjæresten traff barnet, det er 7mnd siden han traff barnet sist. Og nå når barnet starter å bli så stort er jeg redd for at de vil såre om han plutselig blir fraværende igjen. Har lyst å snakke med far om dette, men usikker på om jeg egentlig burde? 

Anonymkode: 065a6...421

[Anonym bruker]

Jeg tenker dere uansett trenger en runde på familievernkontoret, for å forsøke å få far til å forstå at han faktisk ikke kan fortsette å gå inn og ut av barnets liv på denne måten, at han skader barnet!

Og der kan du også ta opp det med kommunikasjon, at dere må kunne snakke om og fortelle hverandre ting som vil påvirke barnets liv.

Men han høres ut som en enorm egoist og lite moden mann, en som dessverre trolig aldri kommer til å bli en god far. Jeg ville uansett gjort et forsøk på fvk. Når barnet ditt blir litt større, da vil hun trolig forstå mer av hvordan faren hennes har sviktet henne, og da kan hun ende med å ta helt avstand fra ham. Da kan det være for sent. Hvis han nå faktisk snur og begynner å stille stabilt opp, da kan mye av det han allerede har skadet i henne nok repareres - og derfor er det verdt å forsøke å snakke sammen på fvk igjen.

Anonymkode: afa7e...0e9

[Anonym bruker]

Teorien din høres for meg også ganske sannsynlig. Jeg tenker likevel at det ikke har så mye å si når han uansett alltid har vært såpass ustabil på samvær. All kontakt er dermed "god" kontakt i deres tilfelle, og de treffes jo selv om det er for å sette seg selv i godt lys som du sier. 

Jeg ville ikke sagt noe eller gjort noe om dette annet enn å ønske barnet ditt en god stund med faren og nydamen. 

Anonymkode: d7b37...6d8

[Anonym bruker]

Støtter det med familievernkontoret. 

Sånn har far til mine barn vært og. Startet da de var 2 og 8 år, og for minste har det vært lite problemer, men for eldste har det ført til store problemer. Seperasjonsangst, og på det verste var hun svært deprimert, suicidal og slet med angst. En periode satt jeg oppe med henne hver eneste natt, i frykt for at hun skulle ta livet sitt. Takk og pris er hun ikke der i dag, og forholdet til faren har blitt bedre da hun ble eldre, og selv var den som ba om samvær.

Anonymkode: 00978...622

[Anonym bruker]

Hei😊 takk for råd, tror jeg kommer til å få til en samtale på familievernkontoret. Har aldri tenkt at det var en mulighet, vi krangler ikke eller noe slikt. Men mer frustrert over at det er så ustabilt hele tiden, å at når han plutselig dukker opp i livet igjen vil han ha det på sin måte. 

Anonymkode: 065a6...421