Så forferdelig dum jeg har vært!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke bare sliten, jeg er utslitt.
Her i går kveld toppet det seg, og jeg kjeftet på mannen.
Vi begge jobber fult, og vi har 3 barn hvorav ett av dem har utfordringer.

Jeg gjør ALT til jul, inkludert gaver til hans side av familien.
Med alt mener jeg også baking, rengjøring, pynting, handling ++++++

Jeg fortalte at nok var nok, og påpekte at jeg til og meg tok meg av gaver til hans del av familien.

Han så stille ned i gulvet, hevet blikket og sa "jeg vil gjerne hjelpe, jeg ser hvor sliten du er, men du slipper meg ikke til"
Han hadde fri i dag, jeg jobbet, ga han noen oppgaver å gjøre.
De ble gjort, han ringte et par ganger, men skjønte etter hvert at det som var viktig at ting ble gjort, ikke at det ble gjort på min måte.

Hvorfor i alle dager har jeg ikke sagt i fra tidligere....

Anonymkode: 0c966...62b

[Anonym bruker]

Så fin mann du har da! Min ville kjeftet tilbake. Jeg hadde sagt unnskyld til hamnvar jeg deg 😊

Anonymkode: 3ef6b...569

[Anonym bruker]

Jeg ble faktisk rørt av innlegget ditt, HI.

Du har en mann som ser deg og som ønsker å være der for deg og delta og gjøre sin del, som aksepterer deg for den du er og lar deg få tid til å innse ting selv. Og han er trygg nok på deg til å si sannheten på en ordentlig måte.

Og du, du har selvinnsikt og evne til å lære av egne feil. Og det virker som om du nå kanskje også ser både deg selv og mannen din bedre enn du har gjort til nå.

Bruk denne nyinnsikten til å få et nærere forhold til mannen, snakk sammen, lag en arbeidsfordeling. Og husk å fortelle hverandre hvorfor dere er glade i hverandre og hvorfor dere holder sammen. Jeg tror dere vil få et enda sterkere forhold etter dette

Klem ❤️

Anonymkode: 3f3af...8f0

[Anonym bruker]

«Du slipper meg ikke til»....

Har du noen gang fortalt ham at han ikke får lov til å kjøpe julegaver til sin side av familien, fordi du vil gjøre det? Har du fortalt ham at du ikke vil at han skal vaske eller bake?

Anonymkode: 29c8e...73a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

«Du slipper meg ikke til»....

Har du noen gang fortalt ham at han ikke får lov til å kjøpe julegaver til sin side av familien, fordi du vil gjøre det? Har du fortalt ham at du ikke vil at han skal vaske eller bake?

Anonymkode: 29c8e...73a

Det er faktisk ganske mange kvinner som sier dette indirekte og inntar martyrrollen og organisatorrollen og planleggerrollen ved å bare gjøre alt selv, fordi de vil ha gjort ting på sin måte, når de ønsker det.

Hi og mannen har nå en gylden mulighet for å starte på nytt. Da er det beste å lære av tidligere ting, legge dem bak seg og starte å kommunisere på nytt.

Anonymkode: 3f3af...8f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Det er faktisk ganske mange kvinner som sier dette indirekte og inntar martyrrollen og organisatorrollen og planleggerrollen ved å bare gjøre alt selv, fordi de vil ha gjort ting på sin måte, når de ønsker det.

Hi og mannen har nå en gylden mulighet for å starte på nytt. Da er det beste å lære av tidligere ting, legge dem bak seg og starte å kommunisere på nytt.

Anonymkode: 3f3af...8f0

Det er nok en del menn som bruker «du slipper meg ikke til» som verdens beste unnskyldning til å skulle unna med latskapen sin og, samtidig som de får lagt skylda over på dama.

Men flott at mannen til hi har skjønt at også han kan handle gaver, bake og vaske!

Anonymkode: 29c8e...73a

[sug lut]

Ord er latterlig billige. "Du slipper meg ikke til" er en halvmoderne manns tillærte frase fra selvhjelpshylla på parforholdsfronten, og det er den mest balleløse unnskyldningen i verden. Hvis man ønsket å ta sin del så kunne man nok fått det til. Men ved konstant å underprestere - vaske dårlig, drøye med alt, vente med gavene, unnlate å se hva som trengs, unnlate å gjøre enhver jobb på et akseptabelt nivå (merk, ikke perfekt, men godt nok og akseptabelt) slipper man unna. Det er jo bare ufattelig skammelig og ikke minst uredelig å si "Jeg ser at du er sliten og vil gjerne hjelpe" i stedet for å bare gjøre det.

[prekæs]

Kom til å tenke på denne. Mer utdatert sviske skal man lete lenge etter. "han er jo tross alt bare en mann"

 

[amandine]

Jeg synes ikke du har vært dum, og akkurat nå er du heldig for du har en gylden sjanse til å gjøre noe konstruktivt.

[Leverpostei]

Det er IKKE ditt ansvar at han ikke har bidratt til nå, men det er jo supert om det kan endre seg framover! Vi er litt på samme sted som dere, og jeg syns fortsatt mye ansvar ligger på meg.

Det er fortsatt jeg som har ansvar for det «3. skiftet», altså jeg som må vite hvem som skal ha gymsko eller nisselue, som skal i bursdag, eller at foreldremøtet kolliderer med landhockeytrening sånn at vi må ha barnevakt. 

Videre skal jeg «slippe ham til», og akseptere hans bidrag, selv om det har litt lavere standard enn det jeg mener er akseptabelt. Hvis hans «beste» ikke er godt nok for meg, står jo jeg igjen som gnællekjerringen. For hvem bestemmer egentlig hva som er akseptabel standard?

Til sist er det jo stadig jeg som faktisk gjør mest, og som må rydde opp etter hans hjelp. Og da mener jeg ikke at jeg støvsuger over det han har støvsuget, jeg lever ikke i 1965, men jeg sjekker at han har husket å legge grillpinne i tursekken på fredager, selv om sekken er hans uttalte ansvar. For hvis ikke er det jo MIN unge som står der med kalde pølser på skoletur. Og jeg blir nesten mer sliten av å sjekke enn av å bare pakke den sekken selv. 

Jeg vet ikke om dette var et konstruktivt bidrag, jeg ville bare dele noen fallgruver jeg selv har gått i etter at min mann uttalte «Jeg vil jo hjelpe». Tar gjerne i mot innspill selv. 

[Anonym bruker]

Oj, han har du vært heldig med ❤

Anonymkode: 78c08...fdb

[*Miss Marple*]

Smart mann😂

Men uansett grunn har du jo nå sjansen til å sette skapet på plass, en gang for alle. 

Si at for all fremtid så trenger han aldri å spør deg om å få vaske, handle, rydde, lage mat, vaske klær osv. Ser han at det trengs er han hjertelig velkommen til å ta tak. 

[Anonym bruker]

*Miss Marple* skrev (7 minutter siden):

Smart mann😂

Men uansett grunn har du jo nå sjansen til å sette skapet på plass, en gang for alle. 

Si at for all fremtid så trenger han aldri å spør deg om å få vaske, handle, rydde, lage mat, vaske klær osv. Ser han at det trengs er han hjertelig velkommen til å ta tak. 

Tro meg han får oppgaver.
Jeg skal straks ut og handle inn mat og dagligvare til jul.
Når jeg kommer hjem forventer jeg at kjøleskapet er vasket inni.
Senere i dag skal han ta badet til ungene mens jeg tar badet vårt.

Anonymkode: 0c966...62b

[Anonym bruker]

Så fint at du endelig har fått han til å bidra. Lurer på hvor lenge det vil vare... Fordi at han lurer deg jo bare med de sukkersøte ordene. Håper du skjønner det. 

Anonymkode: a766e...add

[Anonym bruker]

Det beste du gjør nå er å spille på lag med mannen og ikke bry deg om hva som skjedde før. Ja kanskje det var en lettvint måte å "lure" seg unna før. Jeg har vært der du er nå og er fremdeles litt i den situasjonen at jeg gjør ALT hjemme. Og jeg skal love deg at det blir ikke bedre om du nå begynner å bli sur på han pga kommentarene her. 

Det lureste er faktisk om du før ting SKAL skje, setter deg ned og sier: "Idag skal ditt, ditt og datt gjøres" vi kan fordele det mellom oss, eller gjøre alt sammens. Jeg er tilhenger av fordeling. Og delegerer glatt arbeidsoppgaver til alle 5 i huset her. jeg gidder ikke dra lasset alene .. 

Håper dere finner ut av det og går en lysere fremtid i møte

Anonymkode: 12c5e...04f

[Anonym bruker]

Altså, det med å ikke slippe til. Kanskje du sliter med kommunikasjon.

Husker min far kjeftet fordi vi aldri hjalp til med båten for eks. Men prøvde vi å hjelpe, så fikk vi kjeft for å gjøre det feil. Eller metodene våre ble kritisert. Noen mennesker kan man ikke vinne med. Kanskje du er en av dem

Anonymkode: 3080f...f94

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Altså, det med å ikke slippe til. Kanskje du sliter med kommunikasjon.

Husker min far kjeftet fordi vi aldri hjalp til med båten for eks. Men prøvde vi å hjelpe, så fikk vi kjeft for å gjøre det feil. Eller metodene våre ble kritisert. Noen mennesker kan man ikke vinne med. Kanskje du er en av dem

Anonymkode: 3080f...f94

Eller kanskje bare mannen til hi er en latsabb med dårlige unnskyldninger. Handle gaver, vaske og bake... det er ikke SÅ mange ulike måter å gjøre det på for å oppnå ønsket resultat liksom.

Anonymkode: 29c8e...73a

[gale damen]

Det er plenty damer som ikke slipper til mannen i begynnelsen av forholdet. De rydder og vasker og diller og daller, og hvis han drister seg til å gjøre noe, så er det enten feil eller ikke godt nok. Det er garantert deilig å bli skjemt bort av konemor. Årene går, ungene kommer, hverdagen blir tyngre. Nå har du to problemer;

1. En mann som tror at alt går rundt av seg selv

2. En kvinne som er helt på randen av hva et menneske kan klare.

Er mannen en latsabb som ikke gidder? Ja, helt sikkert, men årsaken er jo at det ikke ble stilt krav i begynnelsen, og etter ti år der hun har gjort alt, så er jo mannen blitt praktisk talt blind, enten av sedvane eller av vilje. Likevel må man kunne forlange av en oppegående kvinne at hun sier: Hit, men ikke lengre! Nok nå! Sammen får man jo sette opp en arbeidsfordeling. Og nei, du kan ikke ettergå alt mannen gjør i fall det ikke er skikkelig utført. Det er dobbeltarbeid. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Eller kanskje bare mannen til hi er en latsabb med dårlige unnskyldninger. Handle gaver, vaske og bake... det er ikke SÅ mange ulike måter å gjøre det på for å oppnå ønsket resultat liksom.

Anonymkode: 29c8e...73a

Joda, det kan være mange måter å gjøre ting på. Jeg har noen venninner som kun så på egen måte som riktig måte, og det gjorde at mennene deres, som i begynnelsen faktisk gjorde sin del, ofte bare trakk seg tilbake og ikke orket. For uansett så var det ikke godt nok. Vaske til helgen - supert det, men når det blir bråk når mannen gjorde det på torsdag og ikke fredag (for da blir det jo rot/skitt etter barna på fredag og da blir det jo ikke "helgefølelse", må vite). Lage middag og ved et sjeldent uhell svi litt av maten - katastrofe og "kan du ikke gjøre noe riktig" (mannen hadde da støvsugd hele huset før hun kom hjem også, men glemte i iveren etter å få middagen ferdig til hun kom hjem glemt å støvsuge yttergangen). En av disse venninnene sa jeg så tydelig fra til at hun droppet meg, for det hun bedrev var faktisk en form for psykisk vold mot mannen, men hun var også ekstrem. De andre, de har i perioder hvor de ikke har hatt konflikter med mannen lyttet og tatt det til seg, sett på sin egen kommunikasjon og snakket med mannen. Selv om disse mennene har trukket seg tilbake og sluttet å gjøre ting, så er jo ikke det heller akseptabelt, de burde satt ned foten også. Men poenget mitt er at man er to i et forhold, og man er to som skaper kommunikasjonen. Hvis man hele tiden tar på seg altfor mye og i tillegg kritiserer hvordan den andre løser oppgaver, og kun ser sin egen måte som fasit, da er man like skyldig i problemene som oppstår som den som resignerer og slutter å bidra.

Man kan ikke endre den andre, men man kan gjøre noe med seg selv og hvordan en selv kommuniserer og oppfører seg.

I His tilfelle virker det som om mannen ønsker å bidra. De vil sikkert ha en periode hvor ikke alt går på skinner fremover også, men nå har de en fantastisk mulighet til å se og snakke med hverandre og skape en positiv endring. Men å bare kalle mannen og menn for late og giddaslause, det er i hvert fall oppskriften på at ting vil fortsette som før. Mannen kom med en åpning for endring etter at Hi fortalte om sin fortvilelse, denne muligheten for endring bør de begge to gripe tak i og gjøre det på en god måte.

Anonymkode: 3f3af...8f0

[Anonym bruker]

Hehe, du og mannen har bare gått i samme felle som så mange andre. 
 

Altså, alle gjør feil, trikset er å lære av de 🤗

Anonymkode: 7252b...0ca

[Anonym bruker]

Smart fyr det der. Først sniker han seg unna å bidra til familielivet, og etterpå sørger han for å gi deg dårlig samvittighet for det😏

Det er ikke din jobb å delegere oppgaver. Sett dere ned sammen og finn ut hva som må gjøres, og så blir dere enig om fordelingen.

Anonymkode: dadef...793

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Joda, det kan være mange måter å gjøre ting på. Jeg har noen venninner som kun så på egen måte som riktig måte, og det gjorde at mennene deres, som i begynnelsen faktisk gjorde sin del, ofte bare trakk seg tilbake og ikke orket. For uansett så var det ikke godt nok. Vaske til helgen - supert det, men når det blir bråk når mannen gjorde det på torsdag og ikke fredag (for da blir det jo rot/skitt etter barna på fredag og da blir det jo ikke "helgefølelse", må vite). Lage middag og ved et sjeldent uhell svi litt av maten - katastrofe og "kan du ikke gjøre noe riktig" (mannen hadde da støvsugd hele huset før hun kom hjem også, men glemte i iveren etter å få middagen ferdig til hun kom hjem glemt å støvsuge yttergangen). En av disse venninnene sa jeg så tydelig fra til at hun droppet meg, for det hun bedrev var faktisk en form for psykisk vold mot mannen, men hun var også ekstrem. De andre, de har i perioder hvor de ikke har hatt konflikter med mannen lyttet og tatt det til seg, sett på sin egen kommunikasjon og snakket med mannen. Selv om disse mennene har trukket seg tilbake og sluttet å gjøre ting, så er jo ikke det heller akseptabelt, de burde satt ned foten også. Men poenget mitt er at man er to i et forhold, og man er to som skaper kommunikasjonen. Hvis man hele tiden tar på seg altfor mye og i tillegg kritiserer hvordan den andre løser oppgaver, og kun ser sin egen måte som fasit, da er man like skyldig i problemene som oppstår som den som resignerer og slutter å bidra.

Man kan ikke endre den andre, men man kan gjøre noe med seg selv og hvordan en selv kommuniserer og oppfører seg.

I His tilfelle virker det som om mannen ønsker å bidra. De vil sikkert ha en periode hvor ikke alt går på skinner fremover også, men nå har de en fantastisk mulighet til å se og snakke med hverandre og skape en positiv endring. Men å bare kalle mannen og menn for late og giddaslause, det er i hvert fall oppskriften på at ting vil fortsette som før. Mannen kom med en åpning for endring etter at Hi fortalte om sin fortvilelse, denne muligheten for endring bør de begge to gripe tak i og gjøre det på en god måte.

Anonymkode: 3f3af...8f0

Er det i din verden automatikk i at når mannen ikke bidrar, og kona gjør alt, så er det konas feil?

Sorry, det tror jeg ingenting på. «Du slipper meg ikke til» er i de aller fleste tilfeller bare en tøysete unnskyldning for balleløse menn. Hvor mange damer har behov for å «slippes til» for å ta ansvar?

Anonymkode: 29c8e...73a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Det er nok en del menn som bruker «du slipper meg ikke til» som verdens beste unnskyldning til å skulle unna med latskapen sin og, samtidig som de får lagt skylda over på dama.

Men flott at mannen til hi har skjønt at også han kan handle gaver, bake og vaske!

Anonymkode: 29c8e...73a

Ja, etter 3 barn og en fullstendig utslitt kone var det jo ikke et sekund for tidlig... 

Anonymkode: 92554...3a1

[Anonym bruker]

HI her.

De første årene vi var sammen var jeg student, og han jobbet.
Siden jeg var ferdig med eksamener i begynnelsen av desember var det naturlig at jeg ordnet til jul.
Har også vært i permisjon noen ganger under julestria.
Det å styre og ordne har liksom bare blitt min ting.
Jeg som har kontroll over alt som skal gjøres.
Han er ikke lat eller utnyttende.

Ja jeg sprakk ovenfor han siden jeg er sliten, nå var det nok.
Jeg har ikke fortsatt å være sur og grinete.
Ingen av oss har egentlig tenkt så mye over at jeg ikke lenger er hjemme like før jul, men faktisk jobber fult.
Det at jeg har ordnet alt har liksom bare vert en dårlig vane som har fortsatt.

Uansett, vi har snakket noe om det, ikke så mye, det har det ikke vært behov for, men han har ikke sittet mye stille i dag, det har han ment var min jobb i dag.

Anonymkode: 0c966...62b

[Anonym bruker]

Høres ut som dere holder på med det fjerde feminisme-oppgjøret på hjemmebane, som så mange andre. Vi har gjort akkurat det samme selv. Jeg var student og ordnet alt. Ordnet egentlig alt til alle høytider, pluss alt av organisering. Jeg syntes det var hyggelig og hadde mulighet, så hvorfor ikke? Men så ble det ikke så hyggelig å være den eneste med ansvaret og jobben år ut og år inn. Så da prøvde jeg å snu på flisa, men det har jaggu vært en tøffere jobb enn jeg trodde. Han var mye mindre mottagelig og forståelsesfull enn jeg trodde han ville være. Jeg trodde han skjønte at jeg gjorde de tingene for å være grei og at han skjønte verdien av det. Der tok jeg feil. Han skjønte ikke det i det hele tatt, men tok alt for gitt. Så de siste tre - fire årene, har jeg brukt masse tid på å synliggjøre arbeidet, delegere til han, forklare og stille krav. Usikker på om ekteskapet vårt overlever det, for både han og jeg har fått oss en skikkelig reality check av det....

Anonymkode: 0d514...a7f