Hjelp - jeg må kvitte meg med «venninne»

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet om dette her inne før, og jeg beklager langt innlegg. Jeg vil også presisere at jeg ikke er en slem dame.

Jeg har en «venninne» som nå begynner å ta altfor mye rom i livet mitt. Min mann, min mor og andre venninner synes det går over stokk og stein. Hun det dreier seg om har ikke kjæreste/mann eller barn, hun har få slektninger og et veldig begrenset nettverk. Hun betrakter meg som sin beste venninne i hele verden, jeg opplever det ikke slik. Jeg har «mine» venninner som jeg har hatt i mange år. Dette er balanserte relasjoner hvor vi gir og tar etter tur, hygger oss og bare har det fint sammen. Relasjonen til «venninnen» min er veldig ubalansert.
 Jeg gir en finger og hun tar en hel arm - hun flytter inn. Alt dreier seg om henne, hennes problemer, traumer og trøbbel med det lille hun har av slekt. Hun synes mye synd på seg selv og omfavner offerrollen. Tidligere har hun ringt meg til alle døgnets tider, ofte tidlig på morgenen (hektisk tid for småbarnsmor!! - dette forstår hun ikke) og hun har kommet på døren uanmeldt etc. Hun overøser meg med gaver og små oppmerksomheter. Jeg sitter med en emmen følelse av hun vil at jeg skal «stå i gjeld til henne» eller skylde henne noe. Hun kommer med betroelser som jeg ikke vil ta del i. Hun uttrykker blant annet misunnelse og sjalusi på flere av våre felles kjente når det kommer til familie, relasjoner, bolig etc. Dette er en meget smart dame. Her er ingenting tilfeldig, og hun har en agenda; nemlig å bli inkludert i min familie og venninnegjeng, slik at hun ikke trenger å være alene. Problemet er bare at hun krever så mye og er ekstremt selvsentrert. 

Jeg kan ikke «ghoste» henne da vi bor for nærme hverandre og møtes regelmessig  på en felles arena. Jeg har sørget for at hun ikke ser hva jeg driver med på sosiale medier og har telefonen min i «ikke forstyrr»-modus slik at hun kommer rett til telefonsvarer når hun ringer. Jeg ringer konsekvent ikke opp, men av og til sender sms så sent på kveld som mulig. Hun har sluttet med å ringe nå, bare av og til. Jeg tenker at det er en VELDIG dårlig idé å «ryke uklar» med henne.

Føler meg «stuck». Hjelp?!? Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 77d76...259

[Elizabeth]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har skrevet om dette her inne før, og jeg beklager langt innlegg. Jeg vil også presisere at jeg ikke er en slem dame.

Jeg har en «venninne» som nå begynner å ta altfor mye rom i livet mitt. Min mann, min mor og andre venninner synes det går over stokk og stein. Hun det dreier seg om har ikke kjæreste/mann eller barn, hun har få slektninger og et veldig begrenset nettverk. Hun betrakter meg som sin beste venninne i hele verden, jeg opplever det ikke slik. Jeg har «mine» venninner som jeg har hatt i mange år. Dette er balanserte relasjoner hvor vi gir og tar etter tur, hygger oss og bare har det fint sammen. Relasjonen til «venninnen» min er veldig ubalansert.
 Jeg gir en finger og hun tar en hel arm - hun flytter inn. Alt dreier seg om henne, hennes problemer, traumer og trøbbel med det lille hun har av slekt. Hun synes mye synd på seg selv og omfavner offerrollen. Tidligere har hun ringt meg til alle døgnets tider, ofte tidlig på morgenen (hektisk tid for småbarnsmor!! - dette forstår hun ikke) og hun har kommet på døren uanmeldt etc. Hun overøser meg med gaver og små oppmerksomheter. Jeg sitter med en emmen følelse av hun vil at jeg skal «stå i gjeld til henne» eller skylde henne noe. Hun kommer med betroelser som jeg ikke vil ta del i. Hun uttrykker blant annet misunnelse og sjalusi på flere av våre felles kjente når det kommer til familie, relasjoner, bolig etc. Dette er en meget smart dame. Her er ingenting tilfeldig, og hun har en agenda; nemlig å bli inkludert i min familie og venninnegjeng, slik at hun ikke trenger å være alene. Problemet er bare at hun krever så mye og er ekstremt selvsentrert. 

Jeg kan ikke «ghoste» henne da vi bor for nærme hverandre og møtes regelmessig  på en felles arena. Jeg har sørget for at hun ikke ser hva jeg driver med på sosiale medier og har telefonen min i «ikke forstyrr»-modus slik at hun kommer rett til telefonsvarer når hun ringer. Jeg ringer konsekvent ikke opp, men av og til sender sms så sent på kveld som mulig. Hun har sluttet med å ringe nå, bare av og til. Jeg tenker at det er en VELDIG dårlig idé å «ryke uklar» med henne.

Føler meg «stuck». Hjelp?!? Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 77d76...259

Jeg husker den forrige tråden din. 

Men du må bare si det til henne. Du er flink til å skrive, så du kan jo si mye av det du har skrevet her. Du må rett å slett gå ut av komfortsonen din å konfrontere henne, men kanskje du bør vente til etter jul... Hun vil jo miste sin antatt beste venninne... 

[MammantilNurket]

Elizabeth89 skrev (30 minutter siden):

Jeg husker den forrige tråden din. 

Men du må bare si det til henne. Du er flink til å skrive, så du kan jo si mye av det du har skrevet her. Du må rett å slett gå ut av komfortsonen din å konfrontere henne, men kanskje du bør vente til etter jul... Hun vil jo miste sin antatt beste venninne... 

Takk for svar. Orker ikke styre med Anonym-knapp nå. Du har helt rett i det du sier. Problemet er at jeg er så ekstremt konfliktsky. Må bare prøve å fase henne ut i løpet av vinteren og våren. Problemet er at jo mer jeg trekker meg unna, jo mer «på» er hun.

 

hi/MTN

[sug lut]

Jeg har hatt "samme" venninne. Jeg ønsket heller ikke å bare være unnvikende, jeg trengte at denne relasjonen opphørte. Så da sa jeg det - at jeg ikke ønsket å ha videre kontakt, at vi var for forskjellige og på for forskjellige steder i livet og dette ikke var et vennskap jeg ønsket å videreføre, og at hun måtte slutte å kontakte meg. Når hun sa jamen sa jeg nei. Og nei.

Nå er det antakelig ikke beste tiden å gjøre akkurat sånne manøvre på, det er mørketid og isolasjon alle vegne, så jeg vil nok anbefale deg å holde ut bittelitt lenger, så ikke det blir altfor mye for henne. Om ikke annet så rent egoistisk: du gidder ikke å få hennes selvmord midt i nyttårsboblene.

[MammantilNurket]

sug lut skrev (9 minutter siden):

Jeg har hatt "samme" venninne. Jeg ønsket heller ikke å bare være unnvikende, jeg trengte at denne relasjonen opphørte. Så da sa jeg det - at jeg ikke ønsket å ha videre kontakt, at vi var for forskjellige og på for forskjellige steder i livet og dette ikke var et vennskap jeg ønsket å videreføre, og at hun måtte slutte å kontakte meg. Når hun sa jamen sa jeg nei. Og nei.

Nå er det antakelig ikke beste tiden å gjøre akkurat sånne manøvre på, det er mørketid og isolasjon alle vegne, så jeg vil nok anbefale deg å holde ut bittelitt lenger, så ikke det blir altfor mye for henne. Om ikke annet så rent egoistisk: du gidder ikke å få hennes selvmord midt i nyttårsboblene.

Skal absolutt ikke «dumpe henne» nå før jul. Problemet er at jeg MÅ forholde meg  til henne. Vi har, som nevnt, en felles arena hvor det tilbringes mye tid. Om jeg trekker meg ut av denne arenaen  vil jeg måtte forholde meg til henne privat. Det er så vanskelig, og jeg blir så sliten 🥲

[Anonym bruker]

Jeg har vært på den andre siden, og ble dumpa av bestevenninnen min. Nå, ti år senere, kan jeg si at jeg har stor respekt for måten hun gjorde det på. Hun forklarte veldig klart at hun mente vi var for forskjellige og at hun ikke ville fortsette vennskapet. Jeg savner fortsatt vennskapet vårt, for jeg har heller ikke noe stort nettverk. Men det hadde vært uendelig mye vondere om hun bare hadde ghostet meg og sluttet å ta kontakt uten forklaring. Ingen har krav på vennskap, men vi har krav på respekt.

Anonymkode: 76298...e4e

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn venninne for mange år siden. Jeg hadde egentlig droppet henne allerede året før det «ble slutt». Da satt jeg ned foten fordi hun forsøkte å sette meg opp mot kjæresten min (så splid). Da ble hun kjempesint, men kom krypende tilbake da hun skjønte at jeg ikke lot meg bøye selv om hun «straffet meg». Men så fortsatte hun jo likevel å være slik venninnen din over her er. Hun ville ha meg for seg selv på en måte. Og alt ble veldig komplisert. Og da var jeg ikke så grei at jeg tok en runde til. Da bare sluttet jeg å ta tlf. og sende meldinger etter hvert. Og så gikk det over. Men hun skjønte jo hvorfor, siden vi allerede hadde gått en runde på det. 

Anonymkode: 9bbcf...8c8

[MammantilNurket]

Takk for kloke svar, dere. Jeg setter så utrolig stor pris på det ❤️❤️❤️

[Iiiiik]

Det at du er konfliktsky gjør jo at du kan ta denne samtalen uten å trampe på henne. «Trine, jeg må snakke med deg. Jeg merker at du trenger en annen venninne enn den jeg kan være for deg. Vi kommer jo fortsatt til å treffes på landhockey, så jeg håper vi fortsatt kan forholde oss til hverandre på en OK måte, men jeg har rett og slett ikke kapasitet til å være bestevenninnen din. Vi har jo ulikt behov for kontakt gjennom uka, og jeg merker at jeg trekker meg unna når du tar kontakt. Ikke fordi jeg vil kutte kontakten helt, men fordi jeg vet at jeg ofte må si nei til det du vil at vi skal gjøre eller fordi jeg ikke orker å snakke med deg om det du er opptatt av. Jeg skjønner at det er kjipt for deg, men slik livet mitt er nå, har jeg rett og slett ikke plass til flere jeg må stille opp for. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skulle løse dette, men har bestemt meg for at å ghoste deg ikke er rett måte å gjøre det på. Du fortjener selvfølgelig at jeg er ærlig mot deg, og jeg håper du skjønner at jeg gjør dette også av respekt for deg». 

Tøff deg opp, og finn en måte å si deg på som passer for deg. Øv gjerne på det du skal si på forhånd. Hvis hun er en dame som presser på når hun blir avvist, finn en setning du kan gjenta og gjenta. «Beklager, men jeg har tenkt mye på dette, og jeg kan ikke være den bestevenninnen du vil at jeg skal være, men jeg håper vi kan fortsette å forholde oss OK til hverandre». Unngå i hvert fall å forsvare deg, mistenker at alle svar du gir vil vris og vrenges på, og at du kan havne i en ubehagelig diskusjon der du må forsvare deg mot stadige nye «angrep». 

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt ikke tatt «jeg vil ikke ga deg som venninne» eller «jeg har ikke plass til deg i livet min» -oppgjøret.

ta heller tak i de tingene dom er utfordrende og gi henne konkret tilbakemelding på det, type:

- ikke ring meg til alle døgnets tider. Jeg har ikke mulighet eller kapasitet til å ta telefonen på morgenen/midt på dagen/sent på kvelden fordi.....

- Det er hyggelig med gaver, men jeg kan ikke fortsette å ta imot dette fordi....

- jeg skjønner at «det og det» er vanskelig for deg, men jeg kan ikke være samtalepartneren  din om disse tingene

Anonymkode: fc002...442