Angst, hvordan startet det hos dere?

[Anonym bruker]

Redd jeg har pushet det litt langt i det siste. Det er så mye å gjøre og det er ingen som kan avlaste. Jobber dag, kveld, helg. Knapt hatt ferie og nå merker jeg det innhenter meg. Legger stor stolthet i å fullføre og driver mitt eget, så det er ikke bare å kaste inn. 
 

Siste tiden har jeg slitt med å sovne, er så urolig og det knyter seg innvendig. Svetter, hjertebank og denne forbaskede ilingen innvendig som ikke gir jeg. I natt sov jeg 3-4 timer. Er svimmel og det piper i ørene når jeg endelig kan sette meg ned. Økonomien er stram, er i startfasen. Kanskje ikke beste året å starte for seg selv, men hvem kunne vite i det vi feiret oss inn i 2020... 

Hva gjør dere hver dag for å roe ned tanker som svirrer, når det ganger innvendig? Jeg prøver å stoppe opp hver dag, tenke at jeg skal ta en ting om gangen, men hjernen sporer jo av og alt bare svirrer. Klarer ikke å slappe av. Og den gangende følelsen innvendig, slipper ikke taket uansett hvor mye jeg fokuserer på pust og å roe ned🤯

Anonymkode: 6c30d...259

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som angst, men høres ut som om du er stresset og har for mye på deg. Typiske symptomer på angst er

• tretthet.
• uro.
• hodepine.
• kvalme
• nummenhet i hender og føtter.
• muskelspenninger og/eller muskelsmerter.
• problemer med å svelge.
• pustevansker.

Har du mulighet til å roe ned litt? Jobbe mindre? Sette av en time hver kveld som bare er din? Lese en bok, ta et varmt bad, gå en tur, et eller annet bare for å roe ned? Hvis du går rundt med mange bekymringer og tanker så setter du av tid til å tenke på dette også når tiden er ute skal du ikke tenke mer på det. Kommer tankene snikende skyver du de bort, det er ikke lett, men etterhvert kan man klare det. 
 

Anonymkode: 648e7...0fe

[Anonym bruker]

Ikke glem å puste. Jeg glemmer å puste når jeg er stresset.
Prøv dette: pust godt inn, hold pusten mens du teller til fire, og slipp lufta ut. Gjenta fem ganger. 
Det hjelper meg. 

Anonymkode: 07ef5...59f

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik rett før jeg møtte veggen. Altfor mye stress og oppgaver på en gang. Er det noe du kan kutte ut/utsette så du får hentet deg inn igjen? Kroppen din sender ut signaler om at det er for masse. Anbefaler å roe ned. Lykke til❤️

Anonymkode: 20d01...9d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde det slik rett før jeg møtte veggen. Altfor mye stress og oppgaver på en gang. Er det noe du kan kutte ut/utsette så du får hentet deg inn igjen? Kroppen din sender ut signaler om at det er for masse. Anbefaler å roe ned. Lykke til❤️

Anonymkode: 20d01...9d9

Tusen takk for svar. Prøver virkelig. Har latt det meste som ikke må gjøres være. Huset er kaos og jeg har meldt meg ut av mye utenom,  men det idiotiske behovet etter å levere og fikse, klarer jeg ikke å skru av. Irriterer meg så over det også. Verste noen kan si er «det fikser du helt fint» eller «du har jo stålkontroll» De forventningene tar helt knekken her. Blir så stresset når noen skryter at jeg knapt sover på flere dager etterpå. Er jo så dumt egentlig. 

Anonymkode: 6c30d...259

[Graciegirl]

Uansett hva du velger å kalle det høres det ut som om både hodet ditt og kroppen din roper at de trenger en pause. Du har vært flink pike for lenge. 

Jeg fikk alvorlig angst for mange år siden. Klorte meg ut av det. For meg hjalp sykmelding, gruppeterapi, (rolig) yoga, tid for meg selv/tur og en bok som heter "opp igjen", skrevet av Petter Wallace.  

Det blir bedre ❤️.

[Merdee]

Anonym bruker skrev (På 15.12.2020 den 16.54):

Redd jeg har pushet det litt langt i det siste. Det er så mye å gjøre og det er ingen som kan avlaste. Jobber dag, kveld, helg. Knapt hatt ferie og nå merker jeg det innhenter meg. Legger stor stolthet i å fullføre og driver mitt eget, så det er ikke bare å kaste inn. 
 

Siste tiden har jeg slitt med å sovne, er så urolig og det knyter seg innvendig. Svetter, hjertebank og denne forbaskede ilingen innvendig som ikke gir jeg. I natt sov jeg 3-4 timer. Er svimmel og det piper i ørene når jeg endelig kan sette meg ned. Økonomien er stram, er i startfasen. Kanskje ikke beste året å starte for seg selv, men hvem kunne vite i det vi feiret oss inn i 2020... 

Hva gjør dere hver dag for å roe ned tanker som svirrer, når det ganger innvendig? Jeg prøver å stoppe opp hver dag, tenke at jeg skal ta en ting om gangen, men hjernen sporer jo av og alt bare svirrer. Klarer ikke å slappe av. Og den gangende følelsen innvendig, slipper ikke taket uansett hvor mye jeg fokuserer på pust og å roe ned🤯

Anonymkode: 6c30d...259

Det høres ikke ut som angst, men som alvorlige stressymptomer

[Anonym bruker]

Enig. Men dessverre så kan alvorlige stress symptom føre til symptom som angst. Hi må trekke i bremsen nåå

Anonymkode: 20d01...9d9

[Anonym bruker]

Graciegirl skrev (6 timer siden):

Uansett hva du velger å kalle det høres det ut som om både hodet ditt og kroppen din roper at de trenger en pause. Du har vært flink pike for lenge. 

Jeg fikk alvorlig angst for mange år siden. Klorte meg ut av det. For meg hjalp sykmelding, gruppeterapi, (rolig) yoga, tid for meg selv/tur og en bok som heter "opp igjen", skrevet av Petter Wallace.  

Det blir bedre ❤️.

Takk for svar. Jeg skal sjekke det ut. Yoga har jeg hatt lyst til å ta opp igjen, skader jo ikke å prøve. Skal se om jeg finner boka og lese den i jula. 
 

Jeg har ofte korte runder med hjertebank, kaldsvette og kvalme, men det klarer jeg å håndtere, jeg vet at det er i hodet og da fungerer det å fokusere på å puste. Det går liksom over. Men denne gnagingen innvendig og tankekjøret når jeg prøver å sove 🤯 

Anonymkode: 6c30d...259

[Graciegirl]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Jeg skal sjekke det ut. Yoga har jeg hatt lyst til å ta opp igjen, skader jo ikke å prøve. Skal se om jeg finner boka og lese den i jula. 
 

Jeg har ofte korte runder med hjertebank, kaldsvette og kvalme, men det klarer jeg å håndtere, jeg vet at det er i hodet og da fungerer det å fokusere på å puste. Det går liksom over. Men denne gnagingen innvendig og tankekjøret når jeg prøver å sove 🤯 

Anonymkode: 6c30d...259

Godt at du tar grep. Lykke til 💓!

[Anonym bruker]

Ville bare be drg sjekke stoffskiftet! Jeg gikk med søvnproblemer, uro/ angst spesielt på kvelden, tankekjør  hjertebank, kvalme og diaré. Kom og gikk litt men holdt på slik i to år, før en lege tilfeldigvis ville sjekke stoffskiftet. Det var skyhøyt, og jeg måtte behandles. Vært fin siden!

Anonymkode: 5ab1f...492

[Anonym bruker]

Dette høyres akkurat ut som meg for eit år sidan. Det var rettt og slett kroppen som sa stopp, etter langvarig stress. Tankane kverna kvar einaste kveld/natt, kroppen verkte, eg var heilt utmatta og fekk sånne korte panikkanfall.

Du treng ein pause, og den treng du no. Gå til fastlegen din og fortell det akkurat som det er. Vanskelig er det, men superviktig at du ber om hjelp før du køyrer deg endå lenger ned.

For meg hjalp det med sjukmelding, fekk og hjelp til innsovning i starten, berre for å få vekk den grublinga. Var mykje sliten, hadde vondt overalt og kvilte mykje i starten, men så fekk eg gradvis tilbake energien ettersom eg fekk sove bedre og grublinga slapp taket. Når energien begynte å komme tilbake, brukte eg mykje tid på meg sjølv. Snakka med psykolog som fekk meg til å sjå på kva som gir meg energi, og gjere meir av det. Gjekk turar og var mykje ute. Samtidig begynte eg sammen med psykologen å sjå på grunnar til at ting hadde blitt slik og gjere konkrete tiltak for å bedre kvardagen og samspelet med sambuar.

Eg har no komt meg tilbake i full jobb, men det har vore fleire tilbakefall og både opp og nedturar. 

Så har det hjulpe veldig på å sitte mykje på heimekontor dette året!

Men først og fremst, få hjelp til dette! Veit ikkje kor mange rundar eg gikk med meg sjølv før eg kom meg til legen, for det var vanskelig å innrømme at eg sleit! Men ser i etterkant at det var heilt nødvendig!

Anonymkode: 50ae7...325

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette høyres akkurat ut som meg for eit år sidan. Det var rettt og slett kroppen som sa stopp, etter langvarig stress. Tankane kverna kvar einaste kveld/natt, kroppen verkte, eg var heilt utmatta og fekk sånne korte panikkanfall.

Du treng ein pause, og den treng du no. Gå til fastlegen din og fortell det akkurat som det er. Vanskelig er det, men superviktig at du ber om hjelp før du køyrer deg endå lenger ned.

For meg hjalp det med sjukmelding, fekk og hjelp til innsovning i starten, berre for å få vekk den grublinga. Var mykje sliten, hadde vondt overalt og kvilte mykje i starten, men så fekk eg gradvis tilbake energien ettersom eg fekk sove bedre og grublinga slapp taket. Når energien begynte å komme tilbake, brukte eg mykje tid på meg sjølv. Snakka med psykolog som fekk meg til å sjå på kva som gir meg energi, og gjere meir av det. Gjekk turar og var mykje ute. Samtidig begynte eg sammen med psykologen å sjå på grunnar til at ting hadde blitt slik og gjere konkrete tiltak for å bedre kvardagen og samspelet med sambuar.

Eg har no komt meg tilbake i full jobb, men det har vore fleire tilbakefall og både opp og nedturar. 

Så har det hjulpe veldig på å sitte mykje på heimekontor dette året!

Men først og fremst, få hjelp til dette! Veit ikkje kor mange rundar eg gikk med meg sjølv før eg kom meg til legen, for det var vanskelig å innrømme at eg sleit! Men ser i etterkant at det var heilt nødvendig!

Anonymkode: 50ae7...325

Åh tusen takk for innlegg. Du gir meg håp 🙏 hilsen annen utbrent på 9 mnd som er livredd fpr at det bøir langvarig. Jobber 20 % nå og det er mer enn nok. Kjenner meg igjen i tilbakefall og opp/nedturer. 

Anonymkode: 20d01...9d9