Er det for mye forlangt?

[Anonym bruker]

Jeg sliter. Jeg er sliten. 
 

Mannen har vært sykemeldt i snart 1 år. Skal begynne på jobb igjen etter jul. Endelig. Det tærer på psyke og forhold når en går hjemme så lenge. Heldigvis har han sine hobbyer og selv om det ofte foregår midt i leggetiden av ungene sier jeg aldri nei. Jeg sier aldri nei til noe. 
 

Jeg skal jobbe hele julen, jobber turnus. Eneste dagen jeg har fri er selve julaften. Jeg lovet mannen ifjor at denne julen skulle vi feire hjemme for jeg skulle ha fri. Men så ble det bytte av turnus og jeg orker ikke å diske opp for 10 stk den eneste dagen jeg har fri. Vi er bedt til mine foreldre og jeg sa ja. Nå er det full spetakkel for han mener jeg har brutt løftet mitt. Jeg har det, men jeg skulle ønske han forsto hvor sliten jeg er. Er på gråten hver dag. Jeg vil bare komme til dekket bord og senke skuldrene den dagen. Er det så mye forlangt?

Anonymkode: 186e6...037

[Anonym bruker]

Du burde ha snakket med mannen din om dette før du sa ja til dine foreldre. 

Dessuten kan vel han lage middagen på julaften. 

Anonymkode: 189a8...2a3

[Anonym bruker]

Her har du brutt et løfte til mannen , å du mener han bør følge deg ? 
 

Han kan vel lage mat siden du går på jobb og han er sykemeldt? Hva er problemet?

Anonymkode: 51a91...bcc

[HeiteH]

Mangler noen opplysninger her. Endrer dette hvem som skal feire sammen eller er det akkurat samme folk i et annet hus? Og hvorfor er det du som skulle disket opp? Det kunne vel han gjort?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg sliter. Jeg er sliten. 
 

Mannen har vært sykemeldt i snart 1 år. Skal begynne på jobb igjen etter jul. Endelig. Det tærer på psyke og forhold når en går hjemme så lenge. Heldigvis har han sine hobbyer og selv om det ofte foregår midt i leggetiden av ungene sier jeg aldri nei. Jeg sier aldri nei til noe. 
 

Jeg skal jobbe hele julen, jobber turnus. Eneste dagen jeg har fri er selve julaften. Jeg lovet mannen ifjor at denne julen skulle vi feire hjemme for jeg skulle ha fri. Men så ble det bytte av turnus og jeg orker ikke å diske opp for 10 stk den eneste dagen jeg har fri. Vi er bedt til mine foreldre og jeg sa ja. Nå er det full spetakkel for han mener jeg har brutt løftet mitt. Jeg har det, men jeg skulle ønske han forsto hvor sliten jeg er. Er på gråten hver dag. Jeg vil bare komme til dekket bord og senke skuldrene den dagen. Er det så mye forlangt?

Anonymkode: 186e6...037

Ja, det er for mye forlangt, er ikke du som bestemmer dette alene. 

Anonymkode: 52ebe...f87

[Anonym bruker]

Jeg jobber 5 nattevakter den uka, så alt kan ikke falle på han med husvask og matlaging. Vi har også dårlig råd og det er dyrt med pinnekjøtt til så mange så jeg tenkte bare det var vinn vinn. Men skulle snakket med han først ja.

 

hi

Anonymkode: 186e6...037

[Anonym bruker]

Kan ikke dere feire alene da? Kjernefamilien.... 

Anonymkode: 189a8...2a3

[Anonym bruker]

Her tenker jeg det er mye som er galt i forholdet, og det med julaften er egentlig bare en bagatell.

Inntrykket jeg får er at han ikke tar nok ansvar hjemme, at du gjør det meste? At han prioriterer hobbyer og du biter i deg det at da blir du stående alene med ansvar ettermiddag/kveld for barn? At det kanskje er du som planlegger og gjennomfører oftest? At du egentlig strekker deg mye lenger enn hva du greier, men heller ikke sier tydelig nok fra eller forventer eller krever at han tar sin del?

Helt klart, du burde ha snakket med ham før du sa ja til invitasjonen julaften. Det tror jeg du var klar over også, men at du håpte han ikke ville diskutere dette, at han ville forstå av seg selv, fordi du ikke orket en konfrontasjon?

Mitt inntrykk er at du har forstått ham veldig dette året han har vært sykemeldt, mens han kanskje ikke har forstått hvor mye dette også har belastet deg og forholdet.

Slik jeg ser det snakker dere ikke egentlig sammen. Ikke om det som er viktig, i hvert fall. Praktisk fordeling av ansvar med unger, hjem og hus. Hvordan dere begge kan og må tilpasse dere når dere møter en slik utfordring som det er når en blir langvarig sykemeldt og de utfordringene sykdom skaper for familien og forholdet, den som er syk og partneren. Hvordan dette belaster dere begge og hele familien. Dere har tydeligvis ikke snakket nok om det å stille opp for hverandre og avlaste hverandre. Og heller ikke hvordan ta hensyn til forholdet deres?

Jeg får også inntrykk av at du er på grensen til å bli utbrent, fordi du har strekt deg for langt dette året.

Dere må snakke sammen - virkelig snakke sammen og lytte til hverandre.

Start med å be ham om unnskyldning, innrøm at du helt klart skulle ha snakket med ham først! Da tenker jeg at han kanskje er mer velvillig til å lytte til deg også.

Det er helt avgjørende at dere nå snakker ordentlig med hverandre, for alt vil nok ikke ordne seg bare av at han kommer ut i jobb igjen etter nyttår. Heller tvert imot. Når man har vært så lenge ute av jobb så kan det være tøft å komme tilbake igjen. Fra å styre dagene sine selv må han nå følge tiden, være aktiv 8 timer om dagen, kanskje få reisetid på toppen. Det vil være en overgangsperiode hvor han kanskje ikke greier stort annet enn å jobbe - hva gjør dere da? Da kan nok ikke han prioritere sine hobbyer særlig høyt. Og du er så sliten nå at du er i høy risiko for å bli sykemeldt langvarig pga. utbrenthet hvis dere nå ikke begynner å dra lasset sammen!

Dere må legge planer, dere må bli enige om hvordan dere skal løse de utfordringene dere har og de som ligger foran dere. Og skal dere greie det, da må dere snakke åpent med hverandre, ta hensyn til hverandres behov, vise hverandre respekt og omtanke.

Er det for mye forlangt at dere feirer med dine foreldre slik din turnus er blitt? Nei, synes ikke det. Alternativet er jo at han selv tar alt - ALT - som er av forberedelser i forkant mens du har nattevakter, at han vasker, pynter, handler inn og forbereder mat til julen og julaften, og at han står for det meste selve julaften siden du må jobbe. Er han frisk nok til å jobbe fullt over nyttår så burde det være overkommelig for ham nå også, i hvert fall siden dere har halvannen uke å få ting unna, planlegge, lage lister osv. Spørsmålet er om han er villig til å gjøre det som i så fall må til for at dere skal kunne feire julen hjemme hos dere? Og ikke bare det, gjøre det uten å klage, uten å sluntre unna, men ta ansvaret som kreves?

Slik din turnus er blitt tror jeg det beste er om dere feirer med dine foreldre. Beklager du til ham og forsøker å snakke med ham på en ordentlig måte bør han også kunne forstå det. Ja, det var gitt et løfte for et år siden. Men det året som har gått har ikke vært normalt på noen som helst måte, hverken for han eller deg eller samfunnet, og du kunne ikke forutsagt for et år siden at du skulle få en helt annen turnus. Da må det være mulig at dere endrer planene. Men det burde selvfølgelig blitt gjort i fellesskap.

Så snakk sammen, beklag, finn en løsning for julaften. Men viktigst av alt - snakk sammen om alt det andre som tydeligvis ikke fungerer hos dere nå, slik at dere unngår at du nå faller ut av jobb også, for da risikerer dere å skli helt fra hverandre. Nå må dere samle dere og finne tilbake til fellesskapet og dra lasset sammen.

Anonymkode: ca3df...9ef

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er for mye forlangt av deg! Mannen bør selvfølgelig skjønne at det ikke er spesielt gøy med julaften hjemme hos en selv etter nattevaktsuke! (Med mindre han tar ALT av organisering, innkjøp, husvask, matlaging osv.)

Anonymkode: 9bc52...693

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Her tenker jeg det er mye som er galt i forholdet, og det med julaften er egentlig bare en bagatell.

Inntrykket jeg får er at han ikke tar nok ansvar hjemme, at du gjør det meste? At han prioriterer hobbyer og du biter i deg det at da blir du stående alene med ansvar ettermiddag/kveld for barn? At det kanskje er du som planlegger og gjennomfører oftest? At du egentlig strekker deg mye lenger enn hva du greier, men heller ikke sier tydelig nok fra eller forventer eller krever at han tar sin del?

Helt klart, du burde ha snakket med ham før du sa ja til invitasjonen julaften. Det tror jeg du var klar over også, men at du håpte han ikke ville diskutere dette, at han ville forstå av seg selv, fordi du ikke orket en konfrontasjon?

Mitt inntrykk er at du har forstått ham veldig dette året han har vært sykemeldt, mens han kanskje ikke har forstått hvor mye dette også har belastet deg og forholdet.

Slik jeg ser det snakker dere ikke egentlig sammen. Ikke om det som er viktig, i hvert fall. Praktisk fordeling av ansvar med unger, hjem og hus. Hvordan dere begge kan og må tilpasse dere når dere møter en slik utfordring som det er når en blir langvarig sykemeldt og de utfordringene sykdom skaper for familien og forholdet, den som er syk og partneren. Hvordan dette belaster dere begge og hele familien. Dere har tydeligvis ikke snakket nok om det å stille opp for hverandre og avlaste hverandre. Og heller ikke hvordan ta hensyn til forholdet deres?

Jeg får også inntrykk av at du er på grensen til å bli utbrent, fordi du har strekt deg for langt dette året.

Dere må snakke sammen - virkelig snakke sammen og lytte til hverandre.

Start med å be ham om unnskyldning, innrøm at du helt klart skulle ha snakket med ham først! Da tenker jeg at han kanskje er mer velvillig til å lytte til deg også.

Det er helt avgjørende at dere nå snakker ordentlig med hverandre, for alt vil nok ikke ordne seg bare av at han kommer ut i jobb igjen etter nyttår. Heller tvert imot. Når man har vært så lenge ute av jobb så kan det være tøft å komme tilbake igjen. Fra å styre dagene sine selv må han nå følge tiden, være aktiv 8 timer om dagen, kanskje få reisetid på toppen. Det vil være en overgangsperiode hvor han kanskje ikke greier stort annet enn å jobbe - hva gjør dere da? Da kan nok ikke han prioritere sine hobbyer særlig høyt. Og du er så sliten nå at du er i høy risiko for å bli sykemeldt langvarig pga. utbrenthet hvis dere nå ikke begynner å dra lasset sammen!

Dere må legge planer, dere må bli enige om hvordan dere skal løse de utfordringene dere har og de som ligger foran dere. Og skal dere greie det, da må dere snakke åpent med hverandre, ta hensyn til hverandres behov, vise hverandre respekt og omtanke.

Er det for mye forlangt at dere feirer med dine foreldre slik din turnus er blitt? Nei, synes ikke det. Alternativet er jo at han selv tar alt - ALT - som er av forberedelser i forkant mens du har nattevakter, at han vasker, pynter, handler inn og forbereder mat til julen og julaften, og at han står for det meste selve julaften siden du må jobbe. Er han frisk nok til å jobbe fullt over nyttår så burde det være overkommelig for ham nå også, i hvert fall siden dere har halvannen uke å få ting unna, planlegge, lage lister osv. Spørsmålet er om han er villig til å gjøre det som i så fall må til for at dere skal kunne feire julen hjemme hos dere? Og ikke bare det, gjøre det uten å klage, uten å sluntre unna, men ta ansvaret som kreves?

Slik din turnus er blitt tror jeg det beste er om dere feirer med dine foreldre. Beklager du til ham og forsøker å snakke med ham på en ordentlig måte bør han også kunne forstå det. Ja, det var gitt et løfte for et år siden. Men det året som har gått har ikke vært normalt på noen som helst måte, hverken for han eller deg eller samfunnet, og du kunne ikke forutsagt for et år siden at du skulle få en helt annen turnus. Da må det være mulig at dere endrer planene. Men det burde selvfølgelig blitt gjort i fellesskap.

Så snakk sammen, beklag, finn en løsning for julaften. Men viktigst av alt - snakk sammen om alt det andre som tydeligvis ikke fungerer hos dere nå, slik at dere unngår at du nå faller ut av jobb også, for da risikerer dere å skli helt fra hverandre. Nå må dere samle dere og finne tilbake til fellesskapet og dra lasset sammen.

Anonymkode: ca3df...9ef

Wow!! Fikk du alt det av så lite? Så nå er mannen ubrukelig å hun gjør alt hjemme, vet du hvorfor han er sykemeldt? Er det virkelig hun som gjør alt? Hvem har ungene mens hun jobber natt? Wow!

Anonymkode: 51a91...bcc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Her tenker jeg det er mye som er galt i forholdet, og det med julaften er egentlig bare en bagatell.

Inntrykket jeg får er at han ikke tar nok ansvar hjemme, at du gjør det meste? At han prioriterer hobbyer og du biter i deg det at da blir du stående alene med ansvar ettermiddag/kveld for barn? At det kanskje er du som planlegger og gjennomfører oftest? At du egentlig strekker deg mye lenger enn hva du greier, men heller ikke sier tydelig nok fra eller forventer eller krever at han tar sin del?

Helt klart, du burde ha snakket med ham før du sa ja til invitasjonen julaften. Det tror jeg du var klar over også, men at du håpte han ikke ville diskutere dette, at han ville forstå av seg selv, fordi du ikke orket en konfrontasjon?

Mitt inntrykk er at du har forstått ham veldig dette året han har vært sykemeldt, mens han kanskje ikke har forstått hvor mye dette også har belastet deg og forholdet.

Slik jeg ser det snakker dere ikke egentlig sammen. Ikke om det som er viktig, i hvert fall. Praktisk fordeling av ansvar med unger, hjem og hus. Hvordan dere begge kan og må tilpasse dere når dere møter en slik utfordring som det er når en blir langvarig sykemeldt og de utfordringene sykdom skaper for familien og forholdet, den som er syk og partneren. Hvordan dette belaster dere begge og hele familien. Dere har tydeligvis ikke snakket nok om det å stille opp for hverandre og avlaste hverandre. Og heller ikke hvordan ta hensyn til forholdet deres?

Jeg får også inntrykk av at du er på grensen til å bli utbrent, fordi du har strekt deg for langt dette året.

Dere må snakke sammen - virkelig snakke sammen og lytte til hverandre.

Start med å be ham om unnskyldning, innrøm at du helt klart skulle ha snakket med ham først! Da tenker jeg at han kanskje er mer velvillig til å lytte til deg også.

Det er helt avgjørende at dere nå snakker ordentlig med hverandre, for alt vil nok ikke ordne seg bare av at han kommer ut i jobb igjen etter nyttår. Heller tvert imot. Når man har vært så lenge ute av jobb så kan det være tøft å komme tilbake igjen. Fra å styre dagene sine selv må han nå følge tiden, være aktiv 8 timer om dagen, kanskje få reisetid på toppen. Det vil være en overgangsperiode hvor han kanskje ikke greier stort annet enn å jobbe - hva gjør dere da? Da kan nok ikke han prioritere sine hobbyer særlig høyt. Og du er så sliten nå at du er i høy risiko for å bli sykemeldt langvarig pga. utbrenthet hvis dere nå ikke begynner å dra lasset sammen!

Dere må legge planer, dere må bli enige om hvordan dere skal løse de utfordringene dere har og de som ligger foran dere. Og skal dere greie det, da må dere snakke åpent med hverandre, ta hensyn til hverandres behov, vise hverandre respekt og omtanke.

Er det for mye forlangt at dere feirer med dine foreldre slik din turnus er blitt? Nei, synes ikke det. Alternativet er jo at han selv tar alt - ALT - som er av forberedelser i forkant mens du har nattevakter, at han vasker, pynter, handler inn og forbereder mat til julen og julaften, og at han står for det meste selve julaften siden du må jobbe. Er han frisk nok til å jobbe fullt over nyttår så burde det være overkommelig for ham nå også, i hvert fall siden dere har halvannen uke å få ting unna, planlegge, lage lister osv. Spørsmålet er om han er villig til å gjøre det som i så fall må til for at dere skal kunne feire julen hjemme hos dere? Og ikke bare det, gjøre det uten å klage, uten å sluntre unna, men ta ansvaret som kreves?

Slik din turnus er blitt tror jeg det beste er om dere feirer med dine foreldre. Beklager du til ham og forsøker å snakke med ham på en ordentlig måte bør han også kunne forstå det. Ja, det var gitt et løfte for et år siden. Men det året som har gått har ikke vært normalt på noen som helst måte, hverken for han eller deg eller samfunnet, og du kunne ikke forutsagt for et år siden at du skulle få en helt annen turnus. Da må det være mulig at dere endrer planene. Men det burde selvfølgelig blitt gjort i fellesskap.

Så snakk sammen, beklag, finn en løsning for julaften. Men viktigst av alt - snakk sammen om alt det andre som tydeligvis ikke fungerer hos dere nå, slik at dere unngår at du nå faller ut av jobb også, for da risikerer dere å skli helt fra hverandre. Nå må dere samle dere og finne tilbake til fellesskapet og dra lasset sammen.

Anonymkode: ca3df...9ef

Du treffer på alle punkter her. Du svarer på alle tankene jeg ikke engang orket å skrive for det er for tungt. Takk!

Anonymkode: 186e6...037

[Anonym bruker]

Hvorfor begynne å skrive ned om mannen din når det er du som har bæsja på leggen ? Om dere inngikk en avtale for lenge siden å du brøt den så er det vel klart at han blir sur? Det hadde vel du også blitt? 
men å skrive slikt å fremstille han som en dritsekk er feil , her må du ta deg sammen å snakke me han

Anonymkode: 51a91...bcc

[Anonym bruker]

Hvem skulle ha kommet til dere på julaften?

om det var hans foreldre så kan du ikke bare plutselig bestemme at dere skal til dine foreldre julaften. 

Anonymkode: 5cb17...ac7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber 5 nattevakter den uka, så alt kan ikke falle på han med husvask og matlaging. Vi har også dårlig råd og det er dyrt med pinnekjøtt til så mange så jeg tenkte bare det var vinn vinn. Men skulle snakket med han først ja.

 

hi

Anonymkode: 186e6...037

5 nattevakter er døden, og du har min fulle sympati og empati! Noe som tydeligvis mangler hos mannen din, som burde forstå at du da er mer død enn levende!!

ikke ha dårlig samvittighet for ikke å orke å stelle ihop selskap. Selvsagt kan «mannen ordne alt», problemet er at det gjør de (MENN) ikke. Hvertfall ikke uten å innvollvere deg 100%, eller forvente heidundrende applaus for innsatsen. 

Anonymkode: 280b9...5af

[Anonym bruker]

Stakkars deg som har en mann som blir sur når du bryter løfter , skjerp deg

Anonymkode: 51a91...bcc

[Anonym bruker]

Tror ikke noen av dere som rakker ned på HI har prøvd å jobbe 5 nattevakter på rad og i tillegg ordne jul.

Jeg skjønner deg veldig godt, jobber selv 90% natt i helsevesenet. La han ordne alt til jul selv, eller be han holde kjeft.

Anonymkode: d80c9...9f6

[amandine]

Signerer hun over her, jeg synes han er svært storforlangende når han ikke har forståelse for hvor gjennomsliten man blir av nattevakt. Da er det faktisk å forvente at han er absolutt og fullstendig på tilbudssiden. Hvis han er frisk nok til jobb etter jul klarer han å arrangere så du kan hvile. Jeg hadde blitt så lei meg om jeg var deg, for mangel på forståelse fra hans side. Ok så hadde dere en avtale, men ting skjer og ting endres. Man må ta hensyn til hverandre.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Wow!! Fikk du alt det av så lite? Så nå er mannen ubrukelig å hun gjør alt hjemme, vet du hvorfor han er sykemeldt? Er det virkelig hun som gjør alt? Hvem har ungene mens hun jobber natt? Wow!

Anonymkode: 51a91...bcc

Du så ikke at jeg skrev spørsmålstegn etter mange av setningene?

Anonymkode: ca3df...9ef

[*Miss Marple*]

Jeg tipper at da avtalen om hvor dere skulle feire julen 2020 ble gjort så regnet dere ikke med at mannen var sykemeldt eller at du skulle jobbe hele julen?

Du burde kanskje drøftet det med han før du takket ja, men ellers er mannen en dust og bør enten stå for hele julemiddagen selv eller klappe igjen og feire der det blir enklest for dere. 

[sug lut]

Du kan ikke ensidig endre juleplanene deres. Hvorfor har du ikke snakket med ham først? Du har en jobb, det er helt normalt og det har vi alle, det er ikke noen grunn til ikke å lage middag en gang i året, altså. Du har en hjemmegående mann, dessuten, det har de færreste. Så hvorfor tok du ikke følgende prat: jeg må jobbe, så kan du ordne julaften? I stedet må han til svigers. For det har du bestemt. Klart han er sur.

[Anonym bruker]

5 nattevakter på rad er altfor mye - uansett. Hvis julaften er den eneste dagen du faktisk har fri i jula vil du jobbe altfor mange helgedager! 
 

Det er sikkert for sent å ordne dette nå, men en slik turnus burde aldri vært godkjent av tillitsvalgt! 

Når det gjelder julaften skulle du selvsagt aldri takket ja til en invitasjon uten å snakke med mannen først. Du blander inn både jobb, at ingen andre kan lage maten OG at det er dyrt med julematen. Hvis du uansett mener at dere ikke har råd til maten burde du og mannen ha snakket om dette for lenge siden. 
 

Og hva tenker du om de gjestene som skulle hva kommet til dere? 

Anonymkode: 9a045...1a4

[Anonym bruker]

sug lut skrev (38 minutter siden):

Du kan ikke ensidig endre juleplanene deres. Hvorfor har du ikke snakket med ham først? Du har en jobb, det er helt normalt og det har vi alle, det er ikke noen grunn til ikke å lage middag en gang i året, altså. Du har en hjemmegående mann, dessuten, det har de færreste. Så hvorfor tok du ikke følgende prat: jeg må jobbe, så kan du ordne julaften? I stedet må han til svigers. For det har du bestemt. Klart han er sur.

Enig med dette!

Du lot han ikke ha et valg. Han burde få mulighet til å si at han lager jul. Og med mindre dere har 8 barn, skal det ikke være nødvendig å lage middag til 10 stk.

Anonymkode: 65d0d...956