Brystimplantat og senere egne døtre...

[Anonym bruker]

Hvordan lærer man dem å like sin egen kropp hvis de arver mors brystfasong/-størrelse?

Jeg har alltid mislikt mine bryster. De er veldig små, nedadpekende med store brystvorter. Mangler helt underfylde. Det var vanskelig når jeg så andre brystet, og mine var alltid rarest. Vurderte lenge å gjøre noe med det, men tanken på at jeg kunne få døtre, holdt meg fra det. 

Derfor har jeg lært meg å akseptere den kroppen jeg har, noe som ikke har vært bare enkelt (ikke bare brystene jeg mislikte). Jeg har måtte akseptere at den klarer den funksjonen den faktisk er laget for. 

Dette har vært mantraet rundt kropp her i huset. Jeg har to døtre, og ene har arvet mine bryster. Hun må se på at 11-åringe allerede har større og mer runde brystet enn henne. Hun snakket titt og ofte om hvordan hun misliker brystene. Hun går på ungdomsskolen, så pupp betyr en del. Jeg forstår godt hvordan hun føler det, men kan jo vise henne at kroppen hun har gir henne alle mulige muligheter og begrenser henne ikke. Selv om hun ikke har et fysisk behov for bh, har hun fått noe. Som gjør at hun føler seg mer vel. Håpet er at hun skal akseptere kroppen sin når hun har kommet over denne ungdomskneika. 

Så til dere som har implantater, hvordan griper dere fatt i denne problemstillingen? Hvordan lære dem å akseptere noe dere selv ikke aksepterer? 

Det er ikke ment som kritikk. Jeg er oppriktig nysgjerrig fordi jeg synes det er tøft å intetnalisere at normal og naturlig kropp er topp. 

Anonymkode: b796d...802

[Anonym bruker]

Ikke helt innfallsvinkelen du spør etter, men vi hadde en mor med implantater. 2 av 3 døtre har det ikke. Vet ikke hvorfor vi som ikke har valgte det slik, men selv så jeg for meg at ulempene med implantat var større en behovet for endring. 

Vår mor var helt åpen om sine implantat, og snakket om det når vi spurte. Men utfra hva jeg leser bare så virker det som om dere har veldig fokus på dette isolert. Kropp hos oss var ikke veldig tema, men vi snakket mer om styrke (kvinner) og hva vi kan få til. Kanskje det gjorde at kropp ikke var så viktig? Klart jeg og hadde perioder hvor jeg tenkte på implantat, men lærte fort at det alene fikser jo ikke alt. Selvtilliten, eller årsaken til dårlig selvbilde, løses ikke med en operasjon. Det lærte hun oss. Først måtte selvbildet på plass sånn man er, og så må man evt ta en ny runde på om det er verdt risikoen. 

Anonymkode: 3eaa5...25b

[Anonym bruker]

Nå har jeg selv implantat, tok det etter jeg fikk barna. Hadde flotte bryst før jeg fikk barn, etterpå hadde jeg helt tomme bryst, så jeg ville bare ha de tilbake. Og ingen tror jeg har det. Ville jo bare ha tilbake min naturlige størrelse, ikke digre pupper.

Nå er datteren min på 19 år, igang med å søke om å få dekt operasjon av brystene da hun har tuburøse bryst. Men dette er jo noe som dekkes av staten, og det blir vel mer rekonstruksjon og ikke implantater. Litt usikker på hvordan de operer det.

Datteren min vet at jeg har silikon. Men det er jo aldri noe vi prater om. Og har lite fokus på kropp her i huset. 

Anonymkode: 1f7b4...b26

[Anonym bruker]

Jeg slipper nok lettere unna, da min datter ser ut til å arve gener fra en mer brystfager side enn meg. 
 

Til nå vet hun ikke noe, det er ikke så lett å se på meg siden jeg er så høy og strl passer til resten av kroppen. Men den dagen det skulle bli et tema, sier jeg det som det er. Jeg fikk barn da jeg var 22. strl endret seg fra a til d over natten. Fikk mye ekstra hud etterpå, en ting er å være liten, noe annet å være liten med hud nok til stor. Så jeg la inn implantater, noe jeg ikke ville gjort i dag. Fordelen er jo at jeg har fått kjenne på kroppen ulempene. De kan jeg fritt fortelle om. 
 

Hva mine barn gjør den dagen de er voksne, det må de få avgjøre selv. For meg er det ingen krise om de ønsker å endre på noe hvis det er gjennomtenkt og de bruker en seriøs aktør. Det er ikke verdens undergang. 

Anonymkode: f4ed6...e3b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Nå har jeg selv implantat, tok det etter jeg fikk barna. Hadde flotte bryst før jeg fikk barn, etterpå hadde jeg helt tomme bryst, så jeg ville bare ha de tilbake. Og ingen tror jeg har det. Ville jo bare ha tilbake min naturlige størrelse, ikke digre pupper.

Nå er datteren min på 19 år, igang med å søke om å få dekt operasjon av brystene da hun har tuburøse bryst. Men dette er jo noe som dekkes av staten, og det blir vel mer rekonstruksjon og ikke implantater. Litt usikker på hvordan de operer det.

Datteren min vet at jeg har silikon. Men det er jo aldri noe vi prater om. Og har lite fokus på kropp her i huset. 

Anonymkode: 1f7b4...b26

Nå ser jeg at det jeg har og det hun ligger an til å få er tuburøse bryst. Jeg vil ikke stå i veien for at hun skal gjøre noe senere, men jeg ønsker jo at hun skal være fornøyd i eget skinn. Vi har heller ikke mye fokus på kropp, men som ungdomsskole elev er det en del fokus på kropp blant venner. Når hun kommer med kommentarer rundt egen kropp, prøver selvsagt å vri det mot dens funksjon og ikke utseende. Jeg anerkjenner selvsagt at kroppens utseende er viktig i hennes alder. Fokuset våres i hverdagen er selvsagt på hva hun som person kan utrette, ikke på kroppen. 

Anonymkode: b796d...802