Den ene sønnen vår er ikke mottagelig for oppdragelse

[Anonym bruker]

Han er snill og grei, og gjør ikke noen noe galt sånn sett. Men han gjør så mye rart som han vet at han ikke får lov til. Vi har alltid vært konsekvente, så det er ikke der det ligger. Vi har også to andre barn som hører etter, men ikke han. Hver gang han gjør noe han vet ikke er lov, så spør jeg hvorfor han gjorde det. "Jeg hadde bare så lyst", sier han da. Selv om han vet at vi blir sinte, og det antagelig ikke er verdt det. 

Han går i førsteklasse, og har vært sånn siden han var 3-4 i alle fall. Kan det likevel være bare en fase, eller vil han være så stri for bestandig? 

Anonymkode: 1f047...3f3

[Anonym bruker]

Vi har og en av de:) han er 11 nå. Veldig snill og grei stort sett, men å bestemme over han er ikke lett. Sta som et esel, og gjør som han vil uansett konsekvenser. Vi har prøvd alt. Han er snill med andre, og høflig hos andre, så da har han lært noe iallefall. 

Anonymkode: 28691...1e7

[Lektor Doppler med tillegg]

Hadde og en sånn. Nå er han 20, har fast jobb, er i ledergruppen og ett flott liv. Det er noen harde år mens det står på.

[Anonym bruker]

Det er gjort en del forsøk på barn og impulskontroll og fristelser. F.eks. får barn vite at de kan få én sjokoladebit nå eller to om ti minutter. Frem til de er ca 8 år er det en overvekt av barn som ikke klarer å utsette fristelsen og går for én bit. Etter de er åtte år endrer dette seg mye. De klarer å utsette fristelsen og går forsøksleder ut mens fristelsene ligger på bordet er det langt færre som faller for fristelsen til å stjele seg en sjokoladebit enn de under åtte år. 

På skolen her hadde vi en førsteklassing som høres ut som din gutt. Han kunne finne på mye rart (og dro andre barn med seg). Som å gjemme seg inne i friminuttet når det ikke var lov, gjemme seg ute slik at lærerne måtte ut å lete, blande alle sine sko på gangen (når mange hadde like sko og ikke hadde navn i dem var det et fæla strev med å finne par og riktig eier), osv. Han modnes rett og slett fra det. Han forstod at slik tull ikke var verd det. Foreldrene ble kontaktet og han ble snakket til på skolen etc. Han klarte å motstå fristelsen til å utføre disse merkelige påfunnene. 

På skolen var det også en annen gutt (ikke samtidig). Han gikk lenger i sine påfunn. Han fylte støvler med vann, kastet alle luene i do, tettet sluk med papir og skrudde på vannet, osv.  Der ble ting ødelagt. Han også gjorde det "fordi han fikk så lyst". Der måtte det jobbes mer, litt fordi foreldrene ikke så problemet og ble sinte når andre irettesatte sønnen. Han fikk senere ADHD-diagnose. Han er nå ungdom og fortsatt kan han gjøre merkelige påfunn, men nå er de ikke "slemme"-lenger. Dvs. han stopper som regel før ting blir ødelagt eller noen får vondt. 

Anonymkode: b2a0e...fe6

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn jeg og. Han er bare fem, men vi har et svare strev med å kontrollere han. Vår er i tillegg veldig rastløs. Klarer ikke å være stille eller sitte i ro. Det er konstant lyd og bevegelse. Det bekymrer meg. 

Anonymkode: 00f37...dec

[Anonym bruker]

To av fire hos oss er sånn. Han ene er nå 16 år og er blitt en fantastisk ungdom, snill, hjelpsom og til å stole på, men også litt sær. Han går fortsatt sine egne veier, og var overlykkelig da han snublet over en genser med teksten "I'm sorry, but your opinion means very little to me.", den understreker ham som person. Hadde det ikke vært for at han er empatisk og inkluderende, hadde jeg vært litt bekymret, men han driter rett og slett i å følge trenden, bli godt likt osv, noe som da han var barn ble opplevd som uoppdragent, men som nå gir ham god integritet. Han er seg selv og står for det. Hun andre er 11 år og har adhd, så der er det nok litt knyttet til diagnosen, hun har rett og slett dårlig impulskontroll.

Anonymkode: d44c6...7ab

[Anonym bruker]

Overskriften er feil. Du må skrive: «Våre oppdragelsesmetoder virker ikke. Er det noen som har noen gode råd, slik at vi kan støtte gutten vår på en bedre måte?» Det er aldri noe feil med barnet!!!

Anonymkode: 13908...1bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Overskriften er feil. Du må skrive: «Våre oppdragelsesmetoder virker ikke. Er det noen som har noen gode råd, slik at vi kan støtte gutten vår på en bedre måte?» Det er aldri noe feil med barnet!!!

Anonymkode: 13908...1bb

Dette!

 

Dere gjør ikke annet enn å ødelegge guttens selvfølelse. Finn nye måter å møte ham på. Forstå ham! Ikke sammenligne ham med de eldre barna. Stakkars.. Synes jeg ser ham, nysgjerrig og vitebegjærlig, og blir så møtt med kjeft. 

Anonymkode: 06c89...f3b

[Jadzia Dax]

Hi, fra en mor til en annen:

 

Jeg anbefaller deg å snakke med lærerne hans, og eventuelt helsestasjon. De har veiledningskurs på helsestasjonene. Viser han samme opposisjonelle oppførsel på skolen?

Grunnen til at jeg spør, er fordi det kan være mange grunner til at det er slik det er, eller ingen grunner i det hele tatt. Enten er dette han, og slik er det bare. Eller så har han problemer som han får utløp i ved å «opposisjonene». 
 

uansett så er det hjelp å få, du trenger bare å spørre. Dette vil gange både deg og sønnen din (og de andre barna) 

[Jadzia Dax]

Anonym bruker skrev (På 11.12.2020 den 17.21):

Dette!

 

Dere gjør ikke annet enn å ødelegge guttens selvfølelse. Finn nye måter å møte ham på. Forstå ham! Ikke sammenligne ham med de eldre barna. Stakkars.. Synes jeg ser ham, nysgjerrig og vitebegjærlig, og blir så møtt med kjeft. 

Anonymkode: 06c89...f3b

Jeg kjenner meg igjen i Hi. Joda, jeg kan være enig i at det var en litt dårlig formulering - men jeg forstod poenget. rett og slett fordi jeg har vært der selv / er der selv. 

 

Med oss så handler det om en diagnose, en skjult diagnose men absolutt en ekte diagnose. En utfordring som gjør at «normale» oppdragelsesteknikker ikke fungerer. Og før man får hjelp så blir man ganske rådvill. Veien fra man har bedt om hjelp til man får det kan være lang, dessverre. Og i denne mellomtiden her er man som både barn og voksen så utrolig sårbar. Samtidig som man vet at det man kjenner til ikke fungerer, så har man ikke noe annet å bruke. Man havner da inn i en ond sirkel, alt man gjør blir feil. Jeg og sønnen min har vært i denne sirkelen. 
 

Vi får hjelp nå, etterlengtet hjelp. Men jeg skulle ønske vi fikk den før.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.12.2020 den 10.34):

Jeg har en sånn jeg og. Han er bare fem, men vi har et svare strev med å kontrollere han. Vår er i tillegg veldig rastløs. Klarer ikke å være stille eller sitte i ro. Det er konstant lyd og bevegelse. Det bekymrer meg. 

Anonymkode: 00f37...dec

Det minner om min, han fikk Tourettes diagnose i 6 klasse. Det var stadig kremting som satte fastlegen på sporet. Tourettes trenger ikke være  høye verbale eller ukontrollerte fysiske ticks, det finnes mye mildere grader.

Anonymkode: c663c...1c9

[Anonym bruker]

Unger er ulike og dere må nok kanskje endre taktikk for å nå inn hos han. At det dere gjør med de andre barna virker for de er jo bra, men det betyr ikke at dette er riktig måte å oppdra det andre barnet. Snakk sammen dere voksne for å prøve ut andre måter dere kan oppdra på for å se om dere klarer å finne noe som fungerer. Det viktige er at dere er samkjørte på dette og har de samme regler slik at det ikke bare blir surr for barnet. Om det er en klistremerkekalender som gjør susen, forklaring av regler før nesten alt dere skal gjøre eller gi det to valg på nesten alt det skal gjøre osv  må dere prøve dere frem med. Plutselig så finner dere noe som dere kan bygge videre på, men slutt å tro at alle barn er like og at dere kan bruke det samme på alle. Reglene i huset skal være like for alle, men hvordan de hpndheves eller utføres kan være ulike. 

Anonymkode: 18ca6...dec

[Anonym bruker]

Vi har også en sånn, hun er 10 år nå. Beskjeder synker bare ikke inn. 7-åringen er helt motsatt, hun har alltid tatt til seg det som blir sagt. Det finnes sikkert en metode som virker på 10-åringen også, men det kan fint hende vi ikke finner ut av det før hun er 20. Barn er forskjellige, men det er ganske så frustrerende innimellom. Vi får heldigvis tilbakemeldinger fra andre om at hun er høflig og grei, så hun vet jo tydeligvis hvordan man skal oppføre seg, bare ikke hjemme.

Anonymkode: c5d87...7c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.12.2020 den 17.14):

Overskriften er feil. Du må skrive: «Våre oppdragelsesmetoder virker ikke. Er det noen som har noen gode råd, slik at vi kan støtte gutten vår på en bedre måte?» Det er aldri noe feil med barnet!!!

Anonymkode: 13908...1bb

Ærlig talt, begge deler kan sies å være sant. Og om få år regnes han som voksen og da vil han ikke bli møtt med den holdningen og det synet på seg selv av omverden som du forfekter, da forventes han å ta ansvar selv.

Ikke gjør barn en bjørnetjeneste.

 

Anonymkode: f2bc9...759

[Anonym bruker]

Med barn som er så motstandsdyktige mot korrigeringer er det ekstra viktig å være konsekvent og «på» som voksen. Velg ut hva dere vil korrigere, og følg det opp 100%. Sannsynligvis er det sånn han er, og da vil dere bli utslitte alle sammen hvis dere skal fortsette å gjøre det dere har gjort med de andre barna deres. 

Anonymkode: bb3da...57a

[prekæs]

Unger er forskjellige og ofte tror vi at vi har malen, med første og andre barn. Så kommer en til med sin egen personlighet, sitt eget lynne og temperament som gjør at malen man hadde om oppdragelse ikke gjelder lenger. Så må man snu på det, møte ungen på en annen måte enn de to foregående, så går det forhåpentligvis bra, siden den grunnleggende kjærligheten til barnet likevel er der og man innser at malen ved oppdragelse, var noe man ikke satt på likevel. Går nok bra, skal du se, bare tenk i en annen retning