Hjelp til tålmodighet!

[Anonym bruker]

Jeg har ett bonusbarn på 22 år boende hos meg. Han har ikke jobb og bruker en del av pengene sine på øl (ikke festing med trøstedrikking). 
Når han kom ville jeg være snill og ikke ta noe husleie. 
Han har bodd her i 1/2 år nå, og nå begynner det å røyne på for min tålmodighet og merker jeg føler en surhet for at han bruker penger på øl og ikke bidrar med penger til strøm og sånn. (jeg har lite penger og teller på kronene)
Jeg vil gjerne være tålmodig nå før jul og heller kreve litt inn om han fortsatt bor her etter jul. 
Har dere noen triks for å døyve denne surheten jeg har inni meg? 

Anonymkode: d31d9...b88

[Anonym bruker]

Snakk med han. Det å få luftet ut kan hjelpe deg også.

Si at nå har det gått et halvt år og dere må gjøre opp status, hva er hans plan videre, hva kan du kreve av han osv.

Bli enige om hva som skjer fra nyttår, og bli enige om hva som er rettferdig både ovenfor deg og ovenfor han med tanke på bidrag for felleskapet.

Anonymkode: f955a...555

[Anonym bruker]

Ta praten nå før jul ja?! Redd for at han skal føle seg mindre velkommen. 
Men kanskje det hjelper på mine følelser rundt det... 

Anonymkode: d31d9...b88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ta praten nå før jul ja?! Redd for at han skal føle seg mindre velkommen. 
Men kanskje det hjelper på mine følelser rundt det... 

Anonymkode: d31d9...b88

Fakta er jo at han er mindre velkommen når han ikke bidrar, og en 22-åring bør tåle å høre det.

Men om det er en følsom person det er snakk om, som har en vanskelig tid, så kan du jo bare si det. Det handler ikke om at du ikke er velkommen, for jeg vil gjerne ha deg boende her, men du må bidra litt.

En voksen person på 22 år tåler såpass altså. 

Anonymkode: f955a...555