Mannen har blitt hypokonder etter tilfelle av alvorlig sykdom

[Anonym bruker]

For en tid tilbake ble mannen min rammet av en alvorlig sykdom. Det kunne gått skikkelig galt, men heldigvis ble han helt frisk igjen etter lang tid med behandling. I ettertid har han nesten blitt hypokonder. Jeg forstår frykten hans for å bli alvorlig syk igjen, og jeg tar det alltid seriøst når han har nye vondter han frykter er farlig. Ingen trodde det var så alvorlig den gangen heller, men det viste seg jo at det var kritisk, så jeg ønsker å ta han alvorlig. Men vi er ofte på legevakt med nye ting. Annenhver uke er det gjerne noe nytt pga ubehag eller smerter han har i brystet, magen, nakken etc. 

Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Støtter han og tar han alvorlig, men samtidig må jeg innrømme at jeg blir litt oppgitt. Men så er jo jeg også redd for at det kan være noe farlig igjen. Vet ikke hva jeg vil med dette, men noen har kanskje noen tanker?
 

Sykdommen han ble rammet av er det forresten ekstrem liten sannsynlighet for vil komme tilbake. 

Anonymkode: f7497...6eb

[Anonym bruker]

Ingvar Wilhelmsen!

Anonymkode: d8d25...f2f

[Anonym bruker]

Barnet mitt ble alvorlig sykt i fjor. Hun blir aldri frisk, men hun er medisinert og stabil nå, det er ingen grunn til å frykte for at noe skal skje henne. Likevel har jeg knapt sovet det siste året. Jeg ligger å lytter etter forandringer i pusten hennes. Hvis hun får feber får jeg panikk. Et lite sår eller litt eksem er nok til at jeg blir helt kald inni meg. Jeg forstår rent logisk at hun ikke er dødssyk (igjen) selv om hun får litt feber, men den fysiske reaksjonen er så sterk. Jeg begynner å innse at jeg trenger profesjonell hjelp for å bearbeide det som skjedde. 

Anonymkode: 3353d...1fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Ingvar Wilhelmsen!

Anonymkode: d8d25...f2f

Enig! Les bøkene hans, både du og mannen din, Hi.

Hvis han da fremdeles ikke greier å komme ut av det destruktive tankemønsteret han nå har kommet inn i - søk profesjonell hjelp.

Lykke til

Anonymkode: 6606d...85e

[Anonym bruker]

Start hos fastlegen. Det er ikke så rart at han har blitt litt "skvetten" på helse. Det å bli brått alvorlig syk kan sette en støkk i de fleste, men det er kanskje ikke like lett å komme ut av det igjen uten hjelp. Fastlegen kan sikkert henvise videre om det er behov for det.

Anonymkode: b6997...d5c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

For en tid tilbake ble mannen min rammet av en alvorlig sykdom. Det kunne gått skikkelig galt, men heldigvis ble han helt frisk igjen etter lang tid med behandling. I ettertid har han nesten blitt hypokonder. Jeg forstår frykten hans for å bli alvorlig syk igjen, og jeg tar det alltid seriøst når han har nye vondter han frykter er farlig. Ingen trodde det var så alvorlig den gangen heller, men det viste seg jo at det var kritisk, så jeg ønsker å ta han alvorlig. Men vi er ofte på legevakt med nye ting. Annenhver uke er det gjerne noe nytt pga ubehag eller smerter han har i brystet, magen, nakken etc. 

Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Støtter han og tar han alvorlig, men samtidig må jeg innrømme at jeg blir litt oppgitt. Men så er jo jeg også redd for at det kan være noe farlig igjen. Vet ikke hva jeg vil med dette, men noen har kanskje noen tanker?
 

Sykdommen han ble rammet av er det forresten ekstrem liten sannsynlighet for vil komme tilbake. 

Anonymkode: f7497...6eb

Det er helseangst han lider av. Anbefaler også Ingvar Wilhelmsen.

Anonymkode: 5f089...381

[Anonym bruker]

Etter at noe slikt har skjedd, kan man få ptsd. Det har oppleves traumatisk for ham, og han trenger hjelp til å tenke rasjonelt og komme seg videre. Ptsd kjennetegnes på mange ting, men også unormale reaksjoner på normale hendelser

Anonymkode: 40ec6...844

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Barnet mitt ble alvorlig sykt i fjor. Hun blir aldri frisk, men hun er medisinert og stabil nå, det er ingen grunn til å frykte for at noe skal skje henne. Likevel har jeg knapt sovet det siste året. Jeg ligger å lytter etter forandringer i pusten hennes. Hvis hun får feber får jeg panikk. Et lite sår eller litt eksem er nok til at jeg blir helt kald inni meg. Jeg forstår rent logisk at hun ikke er dødssyk (igjen) selv om hun får litt feber, men den fysiske reaksjonen er så sterk. Jeg begynner å innse at jeg trenger profesjonell hjelp for å bearbeide det som skjedde. 

Anonymkode: 3353d...1fb

Jeg har slitt med det samme. Gått til psykolog. Konklusjonen var at jeg egentlig ikke trengte hjelp fordi jeg forstod mekanismen i kroppen min og hvorfor det var slik. Minnet om traumet med barnet mitt måtte blekne. Enkelt forklart så var kroppen min i konstant «flykt modus» Du vet, slik man ville reagert om et farlig rovdyr kom mot deg. Dette ligger et sted i hjernen vi ikke kan styre, ikke så godt i alle fall. Nå fem år etter ser jeg at psykologen hadde rett. Minnet har bleknet og den konstante alarmen som sto på i kroppen min er omsider skrudd av. 
HI, jeg vil tro det samme gjelder mannen din, han er i konstant alarmberedskap. Særlig også fordi dette var noe som gikk under radaren en stund så opplever han nå å ikke stole på egen kropp og vurderingsevne. Han er faktisk fortsatt litt syk og trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 5a587...cde

[Anonym bruker]

Han er ikke hypokonder men har utviklet helseangst. Naturlig nok. Sjekk om det finnes lavterskel psykisk helsetilbud i kommunen deres og start der. 

Anonymkode: 10af0...c0b

[Anonym bruker]

Det han opplever er nok veldig normalt.

Jeg opplevde noe av det samme selv etter akutt sykdom for noen år siden. Det gikk bra med meg også, men det gjør noe med deg når du fra den ene dagen til den andre blir så syk, 6 uker på sykehus, operasjon osv.

Man er glad det gikk bra, glad det gikk bra, setter pris på livet og alt det der, men man kjenner ekstra godt på alle ubehag i kroppen også. Jeg personlig slet litt med å sove, var redd for å være alene med barna osv en stund.

Men jeg forsto veldig godt hvorfor jeg var sånn, jeg løp ikke til lege og legevakt og etterhvert gikk det litt over. Jeg tror nok denne helseangsten kan slå ut i forskjellig grad og man har forskjellig måte å takle slik angst på.

Om mannen din ikke klarer å ta kontroll, om han ikke helt selv klarer å forstå mekanismen bak, så trenger han nok litt proff hjelp for å komme seg dit. 

Anonymkode: 43085...45d