Det har glippet litt for mannen... Jeg er bekymret

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i flere år og har to barn sammen.

Han har i over 3 år hatt noe hengende over seg som ikke virker til å slippe taket. Han mener det går bra, men det sliter han ut. 

Vi har bygget nytt hus nå og er snart ferdige. Han jobber fullt og jeg er hjemme med minstebarnet vårt på 1 år. 

Vi har de siste månedene diskutert mer. Det blir aldri bra ut av det. Men det har ikke gått så langt som igår. Barna var borte. Vi diskuterte, han ble sur og lei seg. Stakk natten før noen timer for å få luft. Jeg var lei meg også etter alt. Han sa tidligere den dagen at om det noen gang blir slutt så skal jeg ikke bekymre meg for å måtte "dele" på barna.  Han sier han ikke lever mer da. 

Derav min bekymring. Så igår da svartnet det for han, for meg virker det som han gjorde seg stor, skremmende atferd. Jeg sa ifra at hva driver du med. Det er ikke noe ålreit, du skremmer meg. Han forsvant i sinne og var klar til å skade seg selv. Jeg ropte så høyt jeg kunne og tilslutt ga han seg. Han skadet seg ikke men det var nært.

Jeg sliter med bildet. Jeg knakk sammen og han knakk sammen. Han vil ikke leve, i perioder.  Jeg sier han må prate med noen. Jeg er redd for hva jeg kan komme hjem til. Eller at han ikke kommer hjem. 

Han er redd for konsekvensene for å være ærlig. At han mister jobben, barna og meg. 

Men hva pokker gjør jeg... Dette er tungt. Jeg har sagt han skal prate med sine nære, men han vil ikke. Han vil ikke at folk skal bry seg, bekymre seg og gråte. 

Erfaringer? Det er bare kaos i hodet. 

Anonymkode: f9b62...605

[Anonym bruker]

Her må dere få inn profesjonell hjelp så fort som overhodet mulig!

Mannen din er suicidal, og han har også et destruktivt sinne som - uten at han egentlig ønsker det - kan skade ham selv, deg eller ungene hvis han går for langt uten hjelp.

Jeg ville snakket med ham, fortalt ham at du fremdeles elsker ham og ønsker å dele livet med ham, men at skal dere greie å holde sammen så trenger dere hjelp, for du ser at han har det for vanskelig nå til at det er forsvarlig. Jeg ville sagt at du vet at han ønsker og kan være en god ektemann og far, og at du og barna trenger ham. Men at dere trenger at han tar ansvar for egen helse og søker hjelp nå slik at dere ikke ender med å gå fra hverandre. Ville understreket at det er naturlig å kunne gå på en smell med to små og husbygging over år. Det blir dobbel og trippelarbeid, og han har kanskje gjort mest av praktiske ting på det nye huset? Si at du ser at han er for sliten og ikke har det bra og at du vil støtte ham. Jeg ville tatt det opp som at dette er et felles ansvar dere har slik at dere alle i familien skal få det bra igjen. Jeg ville sagt at i morgen må han kontakte legen sin, og at du mer enn gjerne blir med for å støtte ham om han synes det er vanskelig å gå dit alene. Si at han ikke er alene i dette og at dere kan finne en løsning på alt.

Om han ikke vil - da må uansett kontakte fastlegen hans og varsle om at han er suicidal og at du er svært redd for ham, og spørre hvordan dere kan få hjelp. Du kan også kontakte din egen lege. Hør også om kommunen dere bor i har et akuttpsykiatrisk team (tror jeg det heter?) hvor du kanskje også kan få råd.

Anonymkode: 55ef9...147

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd. Jeg er redd for å trå feil. 

Anonymkode: f9b62...605

[Anonym bruker]

Ta vare på deg selv.  Det er ikke bare mannen din som trenger hjelp, det trenger du også.  

Du kan kontakte familievernkontoret, fastlegen din eller kommunen for hjelp til deg selv.  Mange kommuner har et tilbud for "mennesker i krise".  Om du er redd for at han skal skade deg eller barna kontakter du et krisesenter.  

Du må forklare for mannen din at enten kontakter han selv fastlegen sin for hjelp eller så kommer du til å overta og gjøre det som trengs.  Om han truer med å ta livet av seg ringer du etter ambulanse.  Om han har en oppegående familie ber du dem om hjelp.  Har han en eller flere gode venner kan du ta en prat med dem.  Han kan også selv kontakte legevakten. 

Det er ikke lett å være pårørende til psykisk syke.  Det blir ofte gradvis verre, man hjelper og prøver å gjøre det beste utav situasjonen og er redd for å trå feil.  

Jeg regner med at du er redd, sliten og oppgitt.  Jeg håper både mannen din og du får den hjelpen dere trenger. 

Anonymkode: 17f95...b00

[Havhesten2017]

Kjære deg, du får veldig gode råd her - følg dem! Ring idag! Ikke bagatelliser det i telefonen, si det er alvorlig og at det haster med hjelp.

Håper dere får hjelp fort. 

Sender en stor klem - det krever mot å ta dette skrittet og be om hjelp. Det blir bedre

[Anonym bruker]

Tenker mer at han har nok tankene om det. Og han er nok deprimert. Og trenger hjelp. 

Men én suicidal person, hadde holdt dette for seg selv og faktisk hadde tatt livet av seg. Det er faktisk mer skummelt enn om han sier det. Hjelp trenger han uansett før det går så langt. 

Anonymkode: cdd0f...940

[Anonym bruker]

Han mister alt han er redd for- om han ikke tar i mot hjelp. Bli med han til fastlegen og be om henvisning til dps.

Anonymkode: 9efb5...3a6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tenker mer at han har nok tankene om det. Og han er nok deprimert. Og trenger hjelp. 

Men én suicidal person, hadde holdt dette for seg selv og faktisk hadde tatt livet av seg. Det er faktisk mer skummelt enn om han sier det. Hjelp trenger han uansett før det går så langt. 

Anonymkode: cdd0f...940

Her sier du noe som er farlig. Jeg har vært suicidal flere ganger og har hatt flere mislykkede forsøk. Har havnet på intensiv ved to anledninger og knapt overlevd. Fortalte om suicidale tanker hver gang... 

Anonymkode: 922b3...dc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Her sier du noe som er farlig. Jeg har vært suicidal flere ganger og har hatt flere mislykkede forsøk. Har havnet på intensiv ved to anledninger og knapt overlevd. Fortalte om suicidale tanker hver gang... 

Anonymkode: 922b3...dc2

Enig, dette er så viktig å få frem!

De sier det jo for å få hjelp, fordi de trenger hjelp!

Jeg sa fra og sa fra og sa fra uten å få hjelp. Jeg var bare heldig, for jeg kunne like godt gjort det slutt da, vurderte konkrete måter å gjøre det på, hvor, når osv. Istedenfor å gjøre det ble jeg heldigvis ordentlig forbanna fordi jeg ikke ble tatt på alvor. Jeg var også helt alene den gangen, så godt som uten nettverk der jeg bodde og svært syk også fysisk. Sinnet jeg fikk vant over mørket og fortvilelsen. Men det var bare flaks at jeg ble så forbanna og fikk energi av det. Jeg kunne like gjerne brukt den energien til å gjøre det slutt.

Det er flere ting ved HIs manns oppførsel og det han nå sier som viser at det nå haster at han får hjelp! Det den andre anonyme sier er dessverre med på å gjøre at flere som kunne vært reddet ikke blir det.

 

Hi, har dere søkt hjelp i dag?

Anonymkode: 55ef9...147

[amandine]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tenker mer at han har nok tankene om det. Og han er nok deprimert. Og trenger hjelp. 

Men én suicidal person, hadde holdt dette for seg selv og faktisk hadde tatt livet av seg. Det er faktisk mer skummelt enn om han sier det. Hjelp trenger han uansett før det går så langt. 

Anonymkode: cdd0f...940

Dette må du ikke si! Du tar feil!

[Sommerkroppen 2029]

Etter ting har roet seg noe, at du har fått «kontakt» med ham igjen, kan du sette deg ned med ham og gjøre som følgende? Spør: er det noe du går å bærer på som du ikke føler du kan fortelle? Alt etter hva han svarer, bør du spørre ganske direkte, men på en rolig måte. Jeg fikk et ja av en av mine nærmeste. Da fortsatte jeg med «har du vært utsatt for noe vondt?» og fikk et ja igjen. «har noen gjort noe med deg som ikke er ok?» igjen et ja. «kan du fortelle meg om det?»» Og slik fikk vedkommende fram at hun var blitt misbrukt. Jeg husker jeg midt oppi sjokket fortsatte med å si at nå snakker vi litt, så skal jeg fortelle deg hva jeg synes vi skal gjøre. Selvsagt ikke noen oppskrift som hjelper for alle, men det gjorde det for mitt menneske❤️ Alle gode tanker til dere❤️

Endret 8. desember 2020 av Sommerkroppen 2029

[Anonym bruker]

amandine skrev (4 timer siden):

Dette må du ikke si! Du tar feil!

De jeg kjenner som faktisk har klart å ta livet sitt, sa ingenting. Var ferdig med alt og bare gjorde det. Har desverre vært der selv, og alt jeg hadde i hodet var hvordan jeg skulle ta mitt eget liv. Sa ikke dette til noen. Men én av mine alle nærmeste som også er en fagperson dette skjønte det. Hun sa dette senere til meg. 

Men de som vil ha hjelp sier dette. Ofte går man så langt at man prøver å ta sitt eget liv, nettopp fordi man vil ha hjelp. Et rop om hjelp, ikke nødvendigvis fordi man vil dø. Eller man vil dø om man ikke får hjelp. 

 

Anonymkode: cdd0f...940

[amandine]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

De jeg kjenner som faktisk har klart å ta livet sitt, sa ingenting. Var ferdig med alt og bare gjorde det. Har desverre vært der selv, og alt jeg hadde i hodet var hvordan jeg skulle ta mitt eget liv. Sa ikke dette til noen. Men én av mine alle nærmeste som også er en fagperson dette skjønte det. Hun sa dette senere til meg. 

Men de som vil ha hjelp sier dette. Ofte går man så langt at man prøver å ta sitt eget liv, nettopp fordi man vil ha hjelp. Et rop om hjelp, ikke nødvendigvis fordi man vil dø. Eller man vil dø om man ikke får hjelp. 

 

Anonymkode: cdd0f...940

Dette er altså ikke sant. Tvert om, det er kjempeskummelt at du hevder dette og at du generaliserer som du gjør. https://nssfinfo.no/selvmordstanker/

Endret 8. desember 2020 av amandine

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg forstår at dette er fortvilende. Jeg har vært suicidal selv. Første perioden fortalte jeg det ikke til en sjel og var sekunder unna.. Andre perioden fortalte jeg det, men bare med små kommentarer og "hint" som mannen din. 

Jeg tror ikke du kan trå "feil" her med mindre du skyver det unna og forsøker å glemme det. Du må forsikre mannen din om at du elsker han, barna elsker han og at dere trenger han i livet deres. Du må forsikre han om at han må skaffe hjelp. Han kan ta en prat med fastlegen først, du kan tilby deg å være med om han ønsker det. Du må forsikre han om at han ikke vil miste noe som helst, men kanskje oppnå å få det bra igjen? Vær åpne og ærlige med hverandre, du kan først starte fordi det er helt for jævlig vanskelig å være åpen om vanskelige tanker. Be ham om å fortelle. Si at du vil være der, alltid. Si at det finnes en løsning, men den innebærer ikke en verden uten han. 

Anonymkode: e9b09...397

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

De jeg kjenner som faktisk har klart å ta livet sitt, sa ingenting. Var ferdig med alt og bare gjorde det. Har desverre vært der selv, og alt jeg hadde i hodet var hvordan jeg skulle ta mitt eget liv. Sa ikke dette til noen. Men én av mine alle nærmeste som også er en fagperson dette skjønte det. Hun sa dette senere til meg. 

Men de som vil ha hjelp sier dette. Ofte går man så langt at man prøver å ta sitt eget liv, nettopp fordi man vil ha hjelp. Et rop om hjelp, ikke nødvendigvis fordi man vil dø. Eller man vil dø om man ikke får hjelp. 

 

Anonymkode: cdd0f...940

Man er ikke mindre suicidal fordi man sier noe. Det du sier er rett og slett helt feil! Du må være forsiktig med hva du påstår når du åpenbart ikke kan noe særlig om det. Egne erfaringer er faktisk ikke så interessant...sjøl om de du kjenner ikke sa noe betyr det ikke at de som sier noe ikke kommer til å ta livet sitt. Mange av dem kan feks ha holdt kjeft lenge og har konkrete planer men så er det noe som gjør at de sier noe. Betyr ikke at planene er borte eller at de ikke vil gjøre alvor av det. 

Anonymkode: 922b3...dc2

[Admin]

Kjære trådstarter.

Dette er ett ømfintelig tema som variere sterkt fra person til person og dermed anbefaler jeg deg å ta det du leser med en viss skepsis.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Dette er en forening for de som er pårørende til noen som er psykisk syke, og har gode erfaringer. De har også en telefon du kan ringe for råd. Fastlegen vil også kunne hjelpe deg videre.

Admin