Fler som har anstrengt forhold til foreldre?

[Anonym bruker]

Foreldrene mine er så dømmende og full av høye forventninger. Veldig gammeldags og strenge. Jeg kan ikke gjøre noe utenom at de må kommenter negativt. De har en mening om alt jeg har foretatt meg i livet. Jeg har aldri sagt imot eller kranglet med de. Men nå som jeg er voksen sliter jeg veldig med å ha kontakt med de. Bare lurte om noen andre har det slik?

Anonymkode: 2dc3d...408

[Anonym bruker]

Tja.. helt likt er det ikke, men jeg er snart 40 og har et anstrengt forhold til min gjenlevende forelder, som er min mor.

Hun bygget meg ned i stedet for opp, og lærte meg at tynn var det viktigste og mest basale en må oppnå som kvinne.

Nå er hun gammel og ønsker det samme fra meg som venninnene hennes får fra sine døtre. Venninner som stadig snakket om sine barn der min mor aldri nevnte meg. De var en stolthet og jeg var en skam, og hun ønsker like stort engasjement tilbake som venninnene får.

Jeg har oppnådd mye, jeg anser meg selv for å være et løvetannbarn. Dessverre hadde jeg en mor som fløy under radaren og engasjerte seg akkurat nok på de rette tidspunktene, slik at ingen meldte bekymring.

Ingen slo meg, men ingen  brydde seg heller. 

Anonymkode: 31e18...fec

[Anonym bruker]

Jepp. Vi har gått mange år uten kontakt, og det har vært til det beste. Vi kommer ikke til å gjenoppta den med det første. Før grudde jeg meg til jul og bursdager og andre høytider sammen. Nå gleder meg til de anledningene, som jeg feirer med dem jeg er glad i og som er glad i meg. Det er fint. Litt sårt innimellom, men i det store og det hele kan jeg anbefale det. Prøv og ta en prat med de om hvordan du føler det og se om du kan få til en endring. Om det ikke går er livet for kort til å ha vonde følelser hele tiden. Da er det bedre å walk the walk.

Anonymkode: b0d3d...44b

[Anonym bruker]

Ikke på samme måte, men jeg har knapt et forhold til min pappa. 

Han var egentlig ok da jeg var barn, spesiell, men glad i meg. Men han skal være best i alt og ser på alt som en konkurranse. Så han tålte dårlig at vi vokste til og fikk til ting.

Så det ble færre og færre ting han kunne gjøre med oss ettersom sjansen for å "slå han" vokste. Det gjaldt alt fra hjelp til lekser til å stå på ski, han bare sluttet med det.

Søsteren min gjorde det bra i en idrett som tenåring, konkurrerte og vant, pokaler osv. Han var aldri med, aldri noe positiv feedback, bare negativt om idretten hennes.

Etterhvert som vi ble voksne kom beskyldningene, da jeg glad kunne fortelle at jeg og samboeren min hadde kjøpt vårt første hus var svaret at jeg satt på min høye hest og så ned på han... I et gammelt og slitent hus som måtte pusses opp fra innerst til ytterst altså .

Jeg måtte vekk fra han før jeg forsto at det er lov å være glad og stolt over ting man får til...

Jeg har snakket med han en gang i år.

 

Anonymkode: 64d2c...c79

[Anonym bruker]

Jeg tror at foreldre noen ganger ikke klarer å «sette barna fri» og mener at barna skylder dem noe, og at de fortsatt har bestemmelsesrett over dem, selv når de er blitt voksne. Da blir det fort anstrengte og dårlige forhold, selv om det ikke har vært omsorgssvikt eller lignende. Ingen voksne folk liker å bli forsøkt kontrollert, eller å bli møtt med mye misnøye. 

Anonymkode: e12fe...f7d

[Anonym bruker]

Ikke jeg, men mannen har et anstrengt forhold til sine foreldre og det smitter naturlig nok over på meg. Foreldrene hans er skilt og faren valgte bort hele familien da han dro og kunne like gjerne bodd på den andre siden av kloden. Det er noen få telefoner i året og ellers ingenting. Moren hans er veldig opp og ned. Det skulle ikke forundre meg om hun egentlig har en psykisk lidelse. Hun er veldig selvsentrert og snakker kun om seg selv og er aldrig fornøyd. Om vi kommer så hører vi bare om at det er for lenge siden vi var der sist eller så kom vi for seint eller tidlig. Når vi skal dra så har vi alltid vært der for kort, gjoprt for lite, ikke hjelpa nok. Det blir aldrig bra nok for henne og jo mer hun klager jo mindre har han lyst til å besøke. Vi hjalp til i seks dager i sommer og malte huset hennes. Selv da klagde hun på at det ikke var noen hjelp å få.

Anonymkode: 2ca3b...3d7

[Anonym bruker]

Jeg har ett veldig anstrengt og akkurat nå «ikke forhold til min mor». Hun var alenemor da min far dro før jeg ble født. Mamma er i mine øyne psykisk ustabil selv om hun ikke har noen kjent diagnose. Hun har alltid klandret meg for at hun ikke har jobbet . Sannheten er at hun ikke jobbet fra hun var 30år,hun var nesten 40 da jeg ble født. Hun kunne ikke jobbe fordi «du hoster så mye om natten så jeg får ikke sove». Alt er min skyld. Min skyld at hun ikke deltar i selskaper, sosiale ting ol . Vi hadde familie, men hun krangler med alle naboer, familie, venner så hun har ingen igjen. Både jeg og min storebror har lite/ingen kontakt med henne.

 

Hun eier ikke filter. Forstår ikke at hun sårer andre. Er du feit kan hun fint fortelle deg det. Hun «forstår ikke» at man ikke sier slikt. Hun har sosial angst-min diagnose av flere årsaker. Men igjen, min feil. Hun rakker mye ned på meg. Jeg har gjort det greit i livet. Mann, hus, barn, utdanning osv. Hun snakker direkte stygt til meg og om meg. Rakker ned på meg. Kjøper jeg ny bukse, jakke, møbler osv lager hun en stygg stemme og gjør natr av meg. Typ «jeg har så mye penger jeg, trenger ikke bekymre meg om noe jeg». Dette mens hun ler hånlig å syntes jeg skal gi henne penger. Vel, jeg tjener 500 000kr/år, så med tre barn ingen lønn å skryte av men vi klarer oss.

Hun krangler om alt. Kverulerer , rakker ned på meg og andre. Klager uten å innse det selv. Hun ønsker hjelp til det store huset og hagen men forstår ikke at vi ikke kan hjelpe med alt. Hun vil ha nye gulv og vegger i de fleste rom, ny terrasse, skifte panel, bygge på huset 1m på estetiske årsaker +++. Dette tar tid vi ikke har når vi jobber og har tre barn selv. Å bygge terrasse tar bare noen timer i følge henne, hun har jo ingen innsikt. Så blir hun sur når vi forklarer. Bygge på huset er gjort for 10 000kr å tar en helg Max. At blæreveggen må flyttes, støpe gulv, grave, rive, sette inn vinduer, isolere, legge nye gulv,vegger, strøm osv er en rask jobb. Hun blir sur når vi sier nei. Lette ting kan vi hjelpe henne med, store ting må settes bort. Samtidig ikke hyggelig å hjelpe henne fordi hun kjefter og rakker ned på oss. Hun slo i barndommen , var utrolig sint og skrek mye. I dag innrømmer hun ikke noe av dette. Det er så mangebting som har gjort alt vanskelig å i dag har vi ikke kontakt. Føles deilig og vondt på samme tid. 

Anonymkode: 6ca50...92b

[Anonym bruker]

tror dette er inn for tiden jeg... VELDIG glad for jeg har et godt forhold med mine

Anonymkode: e7fb6...620

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

tror dette er inn for tiden jeg... VELDIG glad for jeg har et godt forhold med mine

Anonymkode: e7fb6...620

Ingenting er bedre enn det  men at det er en trend å ha dårlige foreldre er vel noe lavmål å si.

Anonymkode: 2dc3d...408

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

tror dette er inn for tiden jeg... VELDIG glad for jeg har et godt forhold med mine

Anonymkode: e7fb6...620

Det er in å ha foreldre som ikke fungerer?

Det er vel heller sånn at i dag trenger man ikke finne seg i det på samme måte som for et par-tre generasjoner siden, og det er bra. Man kan trekke seg unna mennesker som ikke er bra, også fra foreldre. 

At du har et godt forhold til dine foreldre er selvfølgelig bra, men det gjør ikke min pappa til en bedre pappa altså....

Anonymkode: 64d2c...c79

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Ingenting er bedre enn det  men at det er en trend å ha dårlige foreldre er vel noe lavmål å si.

Anonymkode: 2dc3d...408

for meg virker det slik ja

Anonymkode: e7fb6...620

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

tror dette er inn for tiden jeg... VELDIG glad for jeg har et godt forhold med mine

Anonymkode: e7fb6...620

Så bra at du har ett godt forhold til dine. Jeg misunner deg det. Ta godt vare på det gode forholdet. Du er heldig som ikke har en psykisk syk mor❤️.

Anonymkode: 6ca50...92b

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Det er in å ha foreldre som ikke fungerer?

Det er vel heller sånn at i dag trenger man ikke finne seg i det på samme måte som for et par-tre generasjoner siden, og det er bra. Man kan trekke seg unna mennesker som ikke er bra, også fra foreldre. 

At du har et godt forhold til dine foreldre er selvfølgelig bra, men det gjør ikke min pappa til en bedre pappa altså....

Anonymkode: 64d2c...c79

Ja synes det er veldig in fortiden , mulig jeg tar feil,men enkelte virker så perfekte på alt, så gjør foreldrene litt feil, så er det et mega problem

Anonymkode: e7fb6...620