Tenker på bestemor som er mye alene..

[Anonym bruker]

Jeg snakket med bestemor på telefonen i dag, hun er 95 år og bor enda alene hjemme hos seg selv. Vi drar alltid «hjem» til byen vi kommer fra i jula, og bestemor gleder seg stort til disse besøkene av oss som bor på andre kanten av landet. I år blir det ikke slik selvsagt. 
 

Og så begynner jeg å tenke på hvor mye hun og mange andre på den alderen er alene. Så ekstremt mange timer i døgnet/måneden/året.. jeg blir skremt av tanken på å havne der og synes det er vanskelig å tenke på at noen man har en nær relasjon til faktisk er så mye alene og ser de samme veggene rundt seg hver eneste dag. 
 

Bestemor er det mest positive mennesket jeg noen gang har møtt. Hun ser lyst på absolutt alt. Frem til nå har hun kommet seg på butikken selv og fått luftet seg litt når hun har hatt lyst og form til det. Men nå har hun så dårlig balanse at hun ikke tør å gå ut lenger etter noen uheldige hendelser. Så hun får mat levert på døren, og naboer eller besøkende til å ta med posten inn til henne. I dag sa hun at hun aldri hadde håpet eller ønsket å leve til hun ble 95 år, men at hun måtte ta hver dag hun fikk. Jeg hører på mye hun sier at hun forsøker å fortelle at hun er mett nå. Hun har levd det livet hun skulle og opplevd det livet har bydd på. Hun sier at alle vennene hennes er døde nå, også søskene sine. Jeg forstår det slik at hun er redd hun skal bli så gammel at hun til slutt må på gamlehjem fordi hun ikke fungerer alene i en stor leilighet med en sliten kropp. 
 

I dag har jeg bare tenkt så mye på hvordan det egentlig er å leve så mye alene, og føle deg så mett og fornøyd med det livet du har fått at du ønsker et punktum før du blir pleietrengende. Måtte bare lufte tankene ett sted.

Gode, snille bestemor altså ❤️

 

Anonymkode: 223f9...130

[Leverpostei]

Jeg har også en bestefar som har det sånn, og jeg skulle jo ringt mye oftere... Vi øver litt på å bruke FaceTime, kanskje det kan være hyggelig for din bestemor også?